Kjønnsforskjeller innenfor autisme

Dette kommer frem fra doktorgradsarbeidet til Tonje Torske som forsvarte avhandling sin "The relationship between parent-rated executive dysfunction and social difficulties in children and adolescents with autism spectrum disorder". Torske er psykologspesialist ved barne- og ungdomspsykiatrien i Bærum i Vestre Viken.

Sammenhengen mellom kognitive vansker og sosialt samspill

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som gir vansker knyttet til gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Ofte har personer med autisme problemer med å styre og regulere tanker, følelser og handlinger. Funksjonene omtales som eksekutive funksjoner eller selvstyringsfunksjoner.

Forskningen til Tonje Torske viser at barn og unge med autisme har vansker med igangsetting, arbeidshukommelse og organisering av oppgaver (kognitive funksjoner) også har vansker med sosial funksjon. Studien fant at sammenhengen mellom eksekutive vansker og sosiale problemer var betydelig sterkere for jenter enn for gutter.

Doktorgrad: Tonje Torske med hovedveileder Terje Nærland, Institutt for klinisk medisin, UiO.

Ulik behandling for jenter og gutter

Torske undersøkte hvilke deler av de eksekutive funksjonene som var viktigst for sosial funksjon hos barn og unge med autisme. Hun forteller:

- Studien indikerer at jenter og gutter kan ha nytte av ulik behandling for å trene opp deres eksekutive funksjoner og også bedre deres sosiale funksjon. Grunnen er at det er en tettere forbindelse mellom eksekutive og sosiale vansker hos jenter med autisme enn hos gutter.

Polygenetiske skårer kan bli viktig verktøy

Torske forklarer sammenhengen mellom høy polygenetisk skår for autisme og eksekutive vansker:

- Polygenetiske skårer tar utgangspunkt i store internasjonale studier og gir en risikoberegning for sykdom basert på mange ulike små deler av arvematerialet (DNA). Personer som får en høy polygenetisk skår har en høyere risiko for autisme.

- Forskningen min viste at sammenhengen mellom høy polygenetisk skår for autisme hadde sammenheng med eksekutive vansker. Koblingen mellom polygentisk skårer og eksekutive vansker må derimot tolkes med forsiktighet.

Torske ser for seg at polygenetiske skårer i kombinasjon med annen klinisk informasjon kan bli et nyttig verktøy i fremtiden for barn med autisme. Hun sier:

- Hvis barn med risiko for autisme kan identifiseres tidlig, kan det være klinisk relevant å sette i gang forebyggende tiltak rettet mot de eksekutive vanskene. Tidlig identifikasjon kan også bety at man kan tilpasse autismebehandlingen til den enkelte på bakgrunn av polygenetiske skårer.

Fra polygentiske skårer til trening i eksekutive funksjoner?

Torske opplevde at arbeidet med doktorgraden var lærerikt og til tider også krevende. Hun forteller:

- Jeg synes det var spennende å få lov til å fordype meg i doktorgradsprosjektet. Å forske på den samme pasientgruppen som jeg jobber med i klinikk og å bruke nye metoder som «polygenetiske skårer» har vært inspirerende.

Til daglig jobber Torske som nevropsykolog ved Bærum BUP. Til høsten er målet hennes å jobbe videre med barn og unge med autismespekterforstyrrelser.

Tonje Torske avslutter med et ønske:

- Det hadde vært veldig spennende om det en gang i fremtiden hadde vært mulig å videreføre kunnskapen fra doktogradsprosjektet mitt, og tilby trening av eksekutive funksjoner til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser.