Kolesterolmedisin har ufortjent dårlig rykte
«Evig eies kun et dårlig rykte», synger artisten Henning Kvitnes. Det samme kan sies om statiner, som er kolesterolsenkende legemidler. En ny doktorgradsavhandling fastslår nemlig at det i svært liten grad er sammenheng mellom muskelplager og inntak av medisinen.
Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 14.10.2022
Sist oppdatert 10.11.2022
Statiner er kolesterolsenkende legemidler som utgjør hjørnesteinen i den medikamentelle forebyggingen av hjerte- og karsykdommer, og som brukes av over 600.000 nordmenn.
Selv om statiner er trygge og effektive, er det mange pasienter som ikke tar medisinene som foreskrevet. Dette kalles redusert etterlevelse og skyldes oftest opplevde muskelbivirkninger.
Det er i dag ingen enighet om hvordan redusert etterlevelse skal defineres og det mangler gode målemetoder. Videre er det uklart hvorvidt det er en årsakssammenheng mellom statiner og subjektive muskelbivirkninger.
I doktorgradsarbeidet til Kristiansen, som er enhetsoverlege ved medisinsk avdeling på Drammen sykehus og leder for LIS-legene og overlegene i akuttmottaket, har de utviklet en ny metode for å måle etterlevelse til behandling med atorvastatin (det mest brukte statinet), basert på legemiddelkonsentrasjonen i blodet.
Ingen sammenheng mellom plager og medisin
- I dette doktorgradsarbeidet har vi utviklet en ny metode for å måle om hjertepasienter tar kolesterolmedisinen sin som foreskrevet av legen (etterlevelse). Metoden baserer seg på analyse av legemiddelkonsentrasjonen i blodet, forteller Kristiansen.
- Deretter ble metoden brukt for å se på sammenhengen mellom resultatet av blodprøven og selvrapportert etterlevelse hos norske hjertepasienter. Vi fant at en del pasienter som rapporterte at de tok medisinen, faktisk ikke hadde målbare nivåer i blodet, sier han.
- Til slutt undersøkte vi effekten av kolesterolmedisin hos hjertepasienter som selv mente de fikk muskelplager av medisinen i en randomisert og dobbeltblindet studie. Her fant vi at hos de aller fleste, så kan ikke medisinen være årsaken til plagene, fastslår Kristiansen.
Doktorgradsarbeidet bidrar med ny kunnskap som framover kan legge til rette for mer skreddersydd kolesterolbehandling hos hjertepasienter.
Fylt viktige kunnskapshull
- Hvordan har du opplevd arbeidet med doktorgraden?
- Arbeidet med doktorgraden har vært moro og svært lærerikt. Et slikt arbeid er meningsfullt da det gir en unik mulighet til å fordype seg og fylle viktige kunnskapshull. I tillegg gir forskningen, og utdanningen ved universitetet, solid kompetanse i forskningsmetode og forståelse. Dette gir et godt grunnlag for videre arbeid som forsker, kliniker og leder, avslutter Kristiansen som 24. oktober starter i jobben som vikarierende avdelingssjef i ved medisinsk avdeling på Drammen sykehus.