Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kompleks smertetilstand ved mage- og tarmlidelser

I Anne Brodwalls doktorgradsstudie understrekes kompleksiteten i smertetilstanden «funksjonelle mage-tarmlidelser» hos barn og ungdom.

Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 23.12.2022
Sist oppdatert 10.01.2023
Anne Brodwall

Anne Brodwall (bildet over), som til daglig jobber som overlege ved BUPA, seksjon for spiseforstyrrelser i Vestre Viken, disputerte 28. november til graden PhD med studien “Children and adolescents with functional gastrointestinal disorders”.

Flere intervjustudier

Anne Brodwall forteller at hun i studien ønsket å utforske mer om barnas, ungdommenes, deres familiers og også fastlegenes erfaring med og refleksjoner rundt funksjonelle mage-tarmlidelser (FGIDs). 

- I 2016 og 2019 ble det gjort intervjustudier med 14 foreldre til barn og ungdom (6-13,5 år gamle i 2016) som hadde blitt henvist til Barne- og ungdomsavdelingen ved Drammen sykehus på grunn av FGIDs. Fokus var på foreldrenes/familienes erfaringer med å ha barn/ungdommer med FGIDs, forteller Brodwall. 

I 2020 ble det gjort en intervjustudie med barna og ungdommene selv for å høre deres egne ord om hva de tenkte kunne være årsak til symptomene, hvordan lidelsen hadde påvirket dem og familien og ikke minst hva som eventuelt hadde hjulpet dem til å bli bedre. 

Senere i 2020 ble det gjort en intervjustudie av fastleger i nedslagsfeltet til Barne- og ungdomsavdelingen ved Drammen sykehus angående barne- og ungdomspasienter med FGIDs. 

Foreldrenes opplevelser

- Foreldrene mente både i 2016 og 2019 at symptomene hovedsakelig hadde en fysisk årsak. Noen tenkte imidlertid at vansker på skolen eller med venner kunne virke noe inn på barnet og ungdommen. De ønsket mer informasjon om tilstanden og tettere kontakt med legen. Foreldrene var opptatt av at barnet og ungdommen deres skulle få en diagnose utenom FGIDs, samt en effektiv behandling, sier Brodwall.

De unges opplevelser

- Barna og ungdommene virket å uttrykke større bekymring enn foreldrene deres om at FGIDs kunne være knyttet til ikke-fysiologiske faktorer og til mentalt stress. Flere av dem var redde for at de hadde en alvorlig sykdom som undersøkelsene ikke hadde avdekket ennå, forteller Brodwall. 

- De mente de ikke hadde noen personer som helt forsto deres vanskelige situasjon og som de kunne snakke med om dette. Symptomene gjorde at de følte seg triste, deprimerte og isolert fra venner og sosiale aktiviteter, sier hun.

Fastlegenes opplevelser

- Fastlegene poengterte at disse unge pasientene burde følges opp i primærhelsetjenesten og ikke henvises til sykehus/spesialister. Studien viser at til tross for dette ble 568 barn og unge med slike mage-tarmlidelser henvist fra fastlegene til Barne- og ungdomsavdelingen i 2015, sier Brodwall.

Både en biologisk, psykisk og sosial side 

- Kommunikasjon mellom lege, pasient og pårørende gir tilsynelatende ikke den forklaring og trygghet som pasientene og pårørende etterlyser. Symptomene virker å bli forsterket av engstelsen og bekymringen som pasient og pårørende har for ennå ikke avdekket alvorlig sykdom. Fokuset for disse unge pasientene og deres familier bør være på normalitet og det å mestre hverdagen, sier hun. 

- Legene må behandle pasientene ut fra den biopsykososiale modellen. Modellen fremhever at problem har en biologisk, en psykisk og en sosial side og at disse alle påvirker situasjonen, avslutter overlege Anne Brodwall.