Mens de ventet på å få hjelpe til, hørte Joar skuddsalvene fra Utøya

«Skyting pågår på Utøya». – Vi trodde det var en dårlig spøk, men det gikk fort opp for oss at det var alvor, forteller ambulansearbeider Joar Tolpinrud om opplevelsen 22. juli 2011.

FØRSTE PÅ PLASS: Ambulansearbeider Joar Tolpinrud var i den første ambulansen som kom frem til Utøykaia.

FØRSTE: Ambulansearbeider Joar Tolpinrud var i den første ambulansen som kom frem til Utøykaia.

Samtaler om 22. juli - en reportasjeserie i åtte deler: I år er det 10 år siden terrorangrepet 22. juli. I ukene frem mot 22. juli skal vi presentere en intervjuserie med åtte ansatte som hver på sin måte opplevde 22. juli 2011.

Dette er del 5 av 8.

På vei til Hønefoss

Ambulansearbeider Joar Tolpinrud og makker Lise Holth var på tur i ambulansen til Oslo 22. juli 2011.

På vei hjem igjen hadde de med seg en såkalt returpasient som skulle til en adresse i Hønefoss. Da de passerte Sollihøgda hørte de på radioen hva som hadde skjedd i regjeringskvartalet i Oslo.

De hørte også på sambandet at ambulanser fra Vestre Viken HF ble sendt i retning regjeringskvartalet for å bistå.

- Vi kjørte pasienten til leveringsstedet og returnerte til stasjonen. Der skrudde vi på fjernsynet for å få med oss nyhetene fra det som skjedde i Oslo, forteller Joar Tolpinrud, som den gangen jobbet på Ringerike ambulansestasjon på Hønefoss.

«Skyting pågår på Utøya»

Kort tid etter tikket meldingen inn på sambandet: «Skyting pågår på Utøya».

- Vi tenkte at dette må være en forferdelig dårlig spøk, og spurte derfor AMK om oppdraget var reelt. Det svarte AMK bekreftende på, og vi fikk beskjed om å sette kurs i retning Utøya, forteller den erfarne ambulansearbeideren.

Mens de kjørte utover gjorde de noen anslag over hvor mange personer som kunne være på øya. De tippet 50, 60 – kanskje 70 personer, og forberedte seg på at oppdraget kunne bli ganske omfattende.

- Da Lise og jeg nærmet oss Utøya fikk vi beskjed om at det på denne leiren var et sted mellom 500 og 700 deltakere. Da gikk det kaldt nedover ryggen på oss, innrømmer Tolpinrud.

SE VIDEOINTERVJU MED JOAR TOLPINRUD:

 

Hørte skudd fra Utøya

Makkerparet stoppet først ved nedkjøringen til Storøya og gikk ut av bilen.

De hørte skuddsalvene fra Utøya.

Etter en stund fikk de lov til å kjøre frem til brygga på landsiden. De var første bil på stedet, og Joar Tolpinrud ble innsatsleder for helse.

- På brygga ble vi møtt av ungdommer som hadde opplevd de forferdeligste ting. Dette var ungdommer som ikke stolte på oss, de gråt, skrek og mange av dem var hardt skadde. Vår første jobb ble å prioritere blant de skadde og få pasientene sendt til sykehus. De som kunne gå sendte vi opp til veien til ambulansene som stod der, sier Tolpinrud, og forsetter:

- Det var jo også et stressmoment for oss at vi ikke visste om det var flere enn en gjerningsperson på Utøya. Under hele operasjonen hadde vi det litt i bakhodet da vi hjalp folk opp på land. Kunne det være gjerningspersoner blant dem?, fortalte Joar Tolpinrud.

Båtene lå i kø utenfor brygga for å komme inn med ungdommer.

- Vi tok pasientene inn på brygga og på stranda. Det at de kom inn puljevis gjorde jobben lettere for helsearbeiderne på stedet. Da fikk vi tatt hånd om alle som kom inn, før det kom en ny pulje, sier han.

De la også merke til at flere ungdommer var skeptiske til ambulansearbeiderne, som hadde på seg uniform. Ungdommene hadde nettopp rømt fra en gjerningsperson som tross alt hadde på seg en slags politiuniform.

– Men de skjønte fort at de var i trygge hender da de kom på land til oss, forteller Joar Tolpinrud.

Alle som bidro hos oss gjorde en formidabel jobb, det til tross for de utfordringene som var.

Joar Tolpinrud, ambulansearbeider, Vestre Viken

Gjorde en formidabel jobb

I dag jobber Joar Tolpinrud som stasjonsleder på Nesbyen ambulansestasjon. Når han tenker tilbake på situasjonen 22. juli, så vil han gjerne rose alle som bidro på mange områder.

- Alle som bidro hos oss gjorde en formidabel jobb, det til tross for de utfordringene som var.  Vi hadde litt for lite utstyr, men i ambulansetjenesten er folk er flinke til å finne løsninger. Jeg er stolt over den jobben som ble gjort.

- Vi hadde også mange fra ambulansetjenesten som var på Sundvollen og tok imot pårørende med de stress- og krisereaksjonene som fulgte med det. Den jobben de gjorde der var helt formidabel, roser Tolpinrud.

Han mener helsepersonellet klart å løse oppgavene på en god måte.

- Vi gjorde en god innsats, og det er godt å ta med seg videre. Til tross for vanskelige forhold, og selvsagt tragiske omstendigheter, så klarte vi å løse oppgaven vi var satt til.

Roser politiets beredskapstropp

Den erfarne ambulanselederen vil gjerne gi ros også til politiets beredskapstropp, som han mener reddet mange personer på Utøya.

- Politiet i beredskapstroppen reddet flere liv med den førstehjelpsjobben de gjorde på Utøya. Det er det ingen som helst tvil om. De stoppet blødninger som enkelte mest sannsynlig hadde omkommet av hvis det ikke ble stoppet. Vi fikk inn pasienter som hadde trykkbandasje som ble lagt ved hjelp av et tomt våpenmagasin. Etter en sånn hendelse gjør du deg noen tanker, men samtidig – det var jo det eneste politiet hadde for hånden der ute for å kunne stanse en blødning. Så de gjorde jo alt riktig, sier Joar Tolpinrud.

Joar Tolpinrud

Planen var å jobbe i ambulanse til jeg ble pensjonist, men slik gikk det ikke, sier Joar Tolpinrud.

Reaksjonen kom flere år etter

- Den første tiden etter 22. juli så sov jeg mye. Vi hadde debriefer og snakket om det som hadde skjedd, og det gikk egentlig veldig greit der og da. Og i mange år. Men for to-tre år siden begynte jeg å merke det. Jeg var i operativ tjeneste frem til for to år siden. Siden har jeg kun jobbet administrativt i Vestre Viken. Jeg greier ikke å kjøre ambulanse mer, innrømmer Joar Tolpinrud.

-  Det er jo ikke slik at man har slike oppdrag hele tiden, men det er det du husker fra den dagen som du forbinder med andre pasienter i andre sammenhenger. Å innrømme det overfor deg selv - det er en tung prosess, forteller han.

Hans plan var å bli pensjonist som ambulansearbeider/paramedig. Slik gikk det ikke.

-  Jeg tror nok det er en del som har hatt ettervirkninger, både etter 22. juli og andre oppdrag også, forteller Joar Tolpinrud.

Omfattende operasjon

Store deler av Klinikk for prehospitale tjenester var i aksjon på 22. juli i forbindelse hendelsen på Utøya. Her er et lite utdrag fra tallmaterialet for å vise litt om omfanget (cirkatall):

  • Første nødsamtalen kom inn til AMK-sentralen klokken 17.24. De første 11 minuttene kom det inn 28 samtaler til AMK og etter 40 minutter økte dette til 57 samtaler. Til sammen kom det inn 92 samtaler til AMK, de fleste fra innringere som befant seg på Utøya.
  • 41 ambulanser deltok på ulike på ulike samlings-, vente- og oppmøteplassene. Dette var ressurser fra Vestre Viken, Innlandet, Oslo/Akershus og Østfold.
  • 6 luftambulanser deltok
  • 1 Sea King
  • 6 ekstra luftambulanseleger
  • 2 bemannede helseekspress-busser
  • 3 legevaktbiler

I tillegg var det et ukjent antall frivillig helsepersonell og privatpersoner som bisto i mange ledd av hendelsen.

Les flere artikler med tema 22. juli her