Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Mye bedre prognose for MS-syke

Prognosen til MS-pasientene har bedret seg betraktelig de siste 20 årene, takket være bedre diagnostikk og behandling.

Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 18.03.2022
Sist oppdatert 18.01.2024

Det kommer fram i forskningsarbeidet til nevrolog Cecilia Smith Simonsen ved Drammen sykehus, som 14. mars forsvarte sin avhandling «The Contemporary Multiple Sclerosis Patient: Aspects of phenotyping, diagnosing and treating multiple sclerosis» for graden PhD. 

Cecilia Smith Simonsen

KLAR BEDRING. Doktoravhandlingen til overlege Cecilia Smith Simonsen viser at prognosen til mennesker som får diagnosen multippel sklerose (MS) i dag er mye bedre enn den var for noen år tilbake.

To dager etter disputasen startet hun i ny jobb som overlege på nevrologisk avdeling ved sykehuset.

 

Bedre behandling – bedre prognose

Avhandlingen til Smith Simonsen viser altså at prognosen til mennesker som får diagnosen multippel sklerose (MS) i dag er mye bedre enn den var for noen år tilbake.

- Faktisk har tiden fra første MS-symptom til personen er avhengig av en krykke doblet seg på bare 20 år, forteller Simonsen.

Det er mange grunner for dette, inkludert bedre behandling.
- I avhandlingen har vi sett på viktigheten av å behandle med de sterkeste og beste behandlingene tidlig i sykdomsforløpet, og vi konkluderer med at alle nydiagnostiserte pasienter bør tilbys høyeffektiv behandling så tidlig som mulig, sier hun.

Bedre diagnostikk og økt fokus

- Men det er også andre grunner for bedre prognose, inkludert bedre diagnostiske kriterier og mer fokus på MS blant helsepersonell og i media, sier Simonsen.

Hun forteller at forskningen er basert på en stor database med informasjon om alle MS-pasienter i Telemark og Vestre Viken, samt en stor bolk av Oslo-pasientene.

- Et siste positivt funn var at unge mennesker som utviklet MS i årene rett etter siste året på videregående skole hadde like gode karakterer og likt fravær som friske kontroller. Dette er gode nyheter for unge MS-pasienter, sier hun.

Det beste fra to verdener

- Kan du si litt om hvordan du har opplevd å jobbe med doktorgraden?

- Jeg har jobbet 50% med denne doktorgraden de siste seks årene, parallelt med at jeg har tatt spesialiseringen innen nevrologi. Jeg ble faktisk nevrologisk spesialist samme måned som jeg submitterte min avhandling.

-  Til tider har det vært tøft å skulle sjonglere klinikk og forskning på denne måten. Man ender ofte med å jobbe ekstra på kvelder og har konstant dårlig samvittighet for den ene eller den andre delen av jobben. Likevel er jeg veldig takknemlig for at mine sjefer på nevrologen og NRH har tilrettelagt for meg. Jeg føler jeg har fått det beste fra to verdener, hvor jeg kan virkelig fordype meg innen et tema, samtidig som jeg får muligheten til å se pasienter og lære om andre nevrologiske sykdommer.

- Nå gleder jeg meg til å sette i gang med min postdoc. Jeg har fått midler fra Vestre Viken til å forske på eldre MS-pasienter. Vi diagnostiserer flere MS-pasienter og eldre pasienter i dag enn tidligere. Samtidig blir den generelle populasjonen eldre. Hva skjer med eldre MS-pasienter og hvordan bør man best behandle dem? Her er det mange ubesvarte spørsmål, sier Simonsen.

Ny jobb som overlege

- To dager etter min disputas begynte jeg i ny jobb som overlege på nevrologisk avdeling her på Drammen sykehus. Som nevrolog ser vi pasienter med sykdom i nervesystemet. Dette inkluderer selvfølgelig MS- pasienter, men også slag, parkinson, epilepsi, hjernetumor og ALS, for å nevne noen.

- Jeg har mye poliklinikk og jeg går i vakt, med ansvar for inneliggende nevrologiske pasienter og nye pasienter som kommer inn akutt og planlagt med nevrologiske symptomer. Dette er en veldig spennende spesialitet med mye detektivarbeid og en fin dose akuttnevrologi, avslutter Cecilia Smith Simonsen.

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no