Når hvert minutt teller

Årlig rammes 11 000 nordmenn av hjerneslag. Da er rask behandling kritisk for å redde liv og hindre skader.

Overlegene Ragnhild Munthe-Kaas (til vestre) og Tine Reiten jobber sammen med de andre i trombolyseteamet på Kongsberg sykehus.
Overlegene Ragnhild Munthe-Kaas (til vestre) og Tine Reiten jobber sammen med de andre i trombolyseteamet på Kongsberg sykehus for å gi slagpasienter så rask og god behandling som mulig.

For hvert minutt kan bety forskjellen på liv og død når en person får slag. Derfor jobber Kongsberg og andre sykehus hele tiden for være enda mer effektive og å få ned tiden det tar å stille riktig diagnose og starte behandling med blodfortynnende behandling, eller trombolyse. Denne behandlingen skal løse opp blodproppen, for i de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en levret blodklump.

Trombolyse må settes i gang så raskt som mulig, og senest innen fire og en halv time etter at slaget oppstod. På Kongsberg sykehus kan dette være ekstra utfordrende, siden en del pasienter har lang reisevei. Da er det viktig at behandlingen er mest mulig effektiv i alle ledd.

Et team står klart

- Det er trening, trening, trening. Det jobbes mye med dette i hele Vestre Viken, både i prehospitale tjenester og på sykehusene, nettopp for at alle i behandlingskjeden - fra en pasient varsler hjerneslag til vedkommende kommer på sykehuset og får slagbehandling - må optimaliseres, sier Ragnhild Munthe-Kaas, overlege ved Medisinsk avdeling på Kongsberg sykehus.

Når alarmen går på Kongsberg for en pasient med hjerneslag, står et mottaksteam, eller trombolyseteam, klart på sykehuset. Ordningen ble etablert i 2016, og teamet består av en lege, to sykepleiere fra akuttmottaket, en sykepleier fra intensiv, en laborant/bioingeniør og en radiograf. I tillegg har de hjelp av røntgenlege på dagtid. Etter klokken 16.00 blir røntgenlege i Drammen varslet og ser på CT-bilder. Kongsberg-legene samarbeider også med nevrologene i Drammen, og med trombolysevakten på Rikshospitalet.

- Vi var ikke helt fornøyd, det tok for lang tid fra ankomst sykehus til trombolyse ble igangsatt. Trombolyseteamet er en av faktorene som gjør at tiden har gått ned. Ambulansepersonellet ringer inn og varsler at det kommer en pasient som trenger trombolyse, CT og radiograf har blitt informert om at pasienten skal raskt til CT, og biokjemikeren kommer og tar blodprøver med en gang. Da får vi vi en rask oversikt over pasienten, symptomer og om det fortsatt er mistanke om hjerneslag. Så tar vi pasienten rett til CT-bordet i stedet for å stoppe i mottaket, forteller Tine Reiten, også hun overlege ved Medisinsk avdeling på Kongsberg.

Trening med stoppeklokke

Siden 2015 har sykehuset jevnlig hatt fullskala simuleringstrening med markør, altså trening på hva som skjer når det kommer inn en pasient med hjerneslag. Treningen er basert på internasjonale vurderingsverktøy fra National Institutes of Health (NIHSS).

- Behandlingen skal skje fort, så vi får rask oversikt over pasienten og pasientens symptomer. Da bruker vi skalaen til NIHSS som verktøy for eksempel når vi skal ringe og diskutere med andre, forklarer Reiten. 

Stoppeklokka er et viktig treningsverktøy.

- Vi setter i gang stoppeklokka i det pasienten kommer inn, og har med oss klokka rundt, sier Munthe-Kaas.

I 2015 hadde Kongsberg sykehus en behandlingstid på 49 minutter fra pasienten kommer inn til trombolysebehandling er igangsatt. Sykehuset har jobbet systematisk for å få ned tiden ytterligere. I 2016 var behandlingstiden 37 minutter, og i juni 2017, som er de siste tallene som foreligger i skrivende stund, var den på 30 minutter.

- Det er ekstremt mange variabler i medisin. Det er en ny person som kommer inn hver gang. Da må vi finne ut: Er det slag eller noe annet, for eksempel en infeksjon, bruker vedkommende medisiner, hva er tidligere funksjonsnivå hos pasienten. Vi må vite akkurat når slagsymptomene oppsto - hvis det har gått lang tid er det risiko for blødning, gevinsten av trombolysebehandling minker og faren for komplikasjoner øker, forklarer Reiten.

Ring 113

I tillegg til trombolyse er det mange andre ting som er viktige for å få et så godt utfall som mulig etter et hjerneslag: Blant annet å ligge i en slagenhet, og å komme tidlig i gang med opptrening og fysioterapi.

- I slagenheten utreder vi for hva som er årsaken til hjerneslaget, for målrettet forebyggende behandling, og vi passer på at det ikke oppstår komplikasjoner. Det gjelder å unngå infeksjoner, trykksår, ta svelgtest, og komme tidlig i gang med rehabilitering. Ganske tidlig i forløpet planlegger vi hva som skjer etter utskriving fra sykehuset, sier Munthe-Kaas.

Og til slutt: Opplever du selv eller andre symptomer på hjerneslag?

- Altfor mange som får hjerneslag tar kontakt med helsevesenet for sent. Kjenner du symptomer på slag, ikke gå via fastlege eller legevakt, da ringer du 113 umiddelbart.


Fakta om hjerneslag:

• I 85 prosent av tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en levret blodklump. I 10-15 prosent av tilfellene skyldes det en blødning i hjernen, det vil si at en blodåre i hjernen sprekker.

• Disse hendelsene fører til at deler av hjernen får for lite eller ingen tilførsel av oksygen, noe som gjør at hjerneceller dør.

• Hjerneslag kan ramme både unge og gamle. Risikoen øker betydelig med alderen, og gjennomsnittsalder for førstegangs hjerneslag er 75 år for menn, og 78 år for kvinner.

• Prognosene for pasienter med hjerneslag har bedret seg dramatisk de siste årene i takt med utvikling av nye og effektive behandlingsmetoder.


Slik gjenkjenner du et hjerneslag:

De vanligste varslene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker.
Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

PRATE - prøv å si en enkel sammenhengende setning.
SMILE - prøv å smile, le eller vise tennene.
LØFTE - prøv å løfte begge armene.

Ring 113 umiddelbart hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å begrense skader. Hvert minutt teller.

Kilder: Helsenorge/Kongsberg sykehus