Ny analysemetode gir mer presise svar for kreftpasienter

​

Mandag 5. september var det offisiell åpning av det nye «analyserommet» hos Avdeling for klinisk patologi i lokalene som ligger like bak Drammen sykehus. Med denne metoden kan man få mer informasjon om tumorvevet og om pasienten vil respondere på ulike behandlingsmetoder. 

For en menigmann er det vanskelig å forstå betydningen av de nye analysemaskinene som nå blir tatt i bruk på avdelingen, men for både de ansatte på Avdeling for klinisk patologi – og for onkologene som til daglig jobber med kreftpasienter, har nyvinningen stor betydning i hverdagen. ​

- Tidligere måtte disse prøvene sendes til Oslo universitetssykehus for denne typen undersøkelser. Nå kan disse analyseres i Drammen. Vi kan nok si at svartiden blir forkortet med en til to uker. Så det å få denne nye analysemetoden i eget hus har en ikke uvesentlig betydning for pasientene, mener avdelingsoverlege Odd Terje Brustugun ved onkologisk poliklinikk på Drammen sykehus.​

Undersøkes for genforandringer

Den nye metoden heter neste generasjons sekvensering (forkortet NGS) og er en metode der arvemateriale (DNA og RNA) fra en vevsprøve (for eksempel tumorvev) undersøkes for genforandringer (mutasjoner) ved hjelp av svært avanserte maskiner. 

Funn av visse mutasjoner i en pasients kreftsvulst kan ha betydning for valg av behandling. ​

Til forskjell fra eldre teknikker, kan man ved denne metoden analysere en rekke gener samtidig, noe som er viktig etterhvert som man får behandling mot stadig flere ulike genforandringer, såkalt målrettet kreftbehandling. 

NGS-metoden anvendes rutinemessig ved førstegangs påvisning av visse kreftsykdommer, men er også aktuell for å analysere vevsprøver som er tatt ved tilbakefall av kreft. ​

​Menneskelige vurde​ringer fortsatt viktig

Patologens vurdering av vevsprøver under mikroskopet er fortsatt viktig, men NGS gir tilleggsinformasjon utover det man kan se med lysmikroskop. 

Patologen oppsummerer svar fra de ulike teknikkene som er benyttet i patologilaboratoriet og dette rapportees til kreftlegen som på bakgrunn av dette kan gi den best mulige persontilpassede behandlingen til sin pasient.

​Kan «skreddersy» kreftb​​ehandling

- Med denne omfattende kartleggingen av mulige genforandringer i svulsten kan kreftpasienter få skreddersydd behandling for sin sykdom. Vi har nå en helt annen mulighet til å styre behandlingen utfra det vi finner hos den enkelte pasient. For eksempel kan lungekreftpasient-gruppen deles inn i minst sju ulike undergrupper som skal ha hver sine behandlingstyper basert på ulike genfunn, forteller avdelingsoverlege Odd Terje Brustugun ved onkologisk poliklinikk på Drammen sykehus.

- Tidligere måtte man undersøke for en og en genforandring, noe som tok tid, var dyrt og iblant ikke kunne fullføres på grunn av for lite materiale i vevsprøven. Nå får vi svar på alle genforandringer etter èn analyse. Da kan man komme raskt i gang med behandling, med mulighet for bedre overlevelse og bedre livskvalitet. Undersøkelsen kan også gi svar som kan si noe om pasientens prognose, sier Brustugun.​

- Et skritt inn i fremtiden​​

Under åpningen understreket avdelingssjef Bettina Casati på Avdeling for klinisk patologi at den nye metoden var et nytt skritt inn i fremtiden.

​- Vi har bygd om et kontor til en minilab for å få plass til utstyr. Avdelingen er aktiv i fag- og metodeutvikling og kan med dette, i enda større grad, være en spennende arbeidsplass og en god samarbeidspartner for våre onkologer til beste for Vestre Vikens pasienter.

For å kunne etablere en slik kompleks og ny metode er det veldig viktig å ha dedikerte og kunnskapsrike medarbeidere. To av avdelingens medarbeidere var sentrale i implementeringen av denne nye metoden: Heidemarie Svendsen, seksjonsleder og overbioingeniør og Urša Maierhofer, overlege og spesialist i patologi og molekylærpatologi.

Aktive i forskningsaktiviteter

Avdelingssjefen skyter inn at Avdeling for klinisk patologi sin nye lille molekylærpatologiske forskningsenhet er aktive i såkalt molekylærpatologiske translasjonsforskningsaktiviteter sammen med sykehusets onkologer. 

- Det er viktig at slik forskning gjøres i eget foretak. Dette både for å spare penger ved at man slipper å kjøpe eksterne tjenester, og for å bygge kompetanse internt. Gjennom dette vil også større deler av sykehuset delta i klinisk forskning, og få publikasjonsmerittering. Slik forskning kan med fordel gjøres desentralisert, og er i tråd med Vestre Vikens «Strategiplan 2025», forteller Bettina Casati.