Ny forskning på resistente bakterier

Gjennom tre år har forskere fra Vestre Viken, Akershus universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge fulgt 101 personer med urinveisinfeksjon forårsaket av antibiotikaresistente E. coli-bakterier, for å se om pasientene ble kvitt de resistente mikrobene.
E. coli-bakterier hører hjemme i tarmen, og kan spres direkte fra menneske til menneske, men også via dyr, mat og vann. Av og til forårsaker de sykdommer, og da som regel i urinveiene. I noen tilfeller er de også resistente mot antibiotika.

Hver tredje måned har de drøyt hundre pasientene som var med i forskningsprosjektet avgitt prøver og fylt ut et spørreskjema om reiseaktivitet og medisinbruk.

Femten prosent var bærere etter tre år

Nå har prosjektleder Pål A. Jenum og doktorgradsstipendiatene Silje Bakken Jørgensen og Arne Søraas konkludert: Forskningsresultatene har vist at E. coli-bakteriene overlever lenge i tarmen, selv etter at urinveisinfeksjonen er behandlet med antibiotika.

- På bakgrunn av dette ser vi at etter ett år er fortsatt halvparten av pasientene bærere av de resistente tarmbakteriene. Og etter tre år er fortsatt 15 prosent bærere, forteller Bakken Jørgensen, og fortsetter:
- Vi har ikke kunnet vise noen sammenheng mellom antibiotikabruk eller utenlandsreiser og langvarig bærerskap. Mange av infeksjonene var forårsaket av en bestemt bakterieklon som har spredd seg epidemisk i mange deler av verden. Vi ser også at mange av deltakerne har flere ulike typer av resistente bakterier i tarmfloraen sin. Dette kan tas som en bekreftelse på at resistensgenene lett overføres fra en bakterietype til en annen.

- Det vi har sett gjennom de siste årene, er at disse resistente E. coli-bakteriene forekommer stadig oftere ved sykdom og ulike infeksjonstilstander. Som oftest er det snakk om urinveisinfeksjon, men de kan også gi lungebetennelse, sårinfeksjoner, galleveisinfeksjoner og alvorlige infeksjoner i blodbanene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kan spare tid, krefter og penger

Det legene er opptatt av da, er å hindre spredning i størst mulig grad. Og det er her resultatene fra denne studien kommer inn. Funnene disse tre forskerne har gjort kan nemlig få betydning for behandling av pasienter med antibiotikaresistente infeksjoner, og for smitteverntiltak i helseinstitusjoner.

- På sykehus hvor det brukes mye antibiotika er spredningsrisikoen ekstra stor. Da iverksettes det forsterkede smitteverntiltak rundt pasienter man vet er bærere av disse E. coli-bakteriene. Når vi da ser at bakteriene forblir i tarmene over lang tid i flere år, innebærer det at disse pasientene må håndteres med ekstra smitteverntiltak hver gang de kommer inn på sykehus, sier Bakken Jørgensen.

Hun utdyper:

- Det finnes ulike typer av de resistente E. coli-bakteriene. Det er én type som er sterkt assosiert med langvarig bærerskap - mens hvis du har en av de andre typene er det mer sannsynlig at du kvitter deg med bakterien raskt. Denne kunnskapen kan vi bruke til å si at hvis du har hatt infeksjon med en av typene du kan kvitte deg med raskt, så trenger vi kanskje ikke forsterket smitteverntiltak mange år framover. Hvis pasienten derimot har en av E. coli-bakteriene som gir langvarig bærerskap, er det ekstra grunn til å ha langvarig smitteverntiltak. Med de kapasitetstiltakene vi har i norsk helsevesen i dag er det besparende hvis vi kan si at noen av disse pasientene trenger vi ikke følge like nøye med på, fordi vi forventer at de blir friske og kvitte seg med bærerskapet. Gjennom denne nye kunnskapen sparer vi, tid, krefter og penger. Og vi sparer pasientene for belastningen med isolasjon, forteller smittevernoverlegen. 

Publisert i tidsskrift

Til daglig jobber Jenum, Bakken Jørgensen og Søraas ved Avdeling for laboratoriemedisin i Vestre Viken.

Nå har forskningsprosjektet deres også blitt lagt merke til utenfor landets grenser. Nylig ble en artikkel de tre har skrevet publisert i Plos One. Det er et vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering, som betyr at andre spesialister på området vurderer om forskningen holder høy kvalitet. Plos One dekker forskning fra disipliner innen naturvitenskap og medisin, og er det største Open Access-tidsskriftet i verden. Open Access betyr at det er tilgjengelig for alle.

- Det er et viktig poeng at vitenskap skal være tilgjengelig uten at man må betale for det. Hvis man må betale er det bare de rikeste institusjonene som får tak i kunnskapen først, sier Silje Bakken Jørgensen.