Ny kreftmedisin med god effekt

Pasienter med en variant av lungekreft som har en spesiell mutasjon i genet som koder for vekstreseptoren EGFR, får livsforlengende behandling med tabletter målrettet mot vekstreseptoren. Imidlertid vil de fleste utvikle resistens mot disse medisinene og få ny sykdomsutvikling. I over halvparten av tilfellene skyldes dette at det oppstår en resistensmutasjon.

I doktoravhandlingen «Novel EGFR-directed therapy – a clinical study» har overlege Inger Johanne Zwicky Eide ved Onkologisk poliklinikk på Drammen sykehus studert effekten av en ny medisin – osimertinib - for denne typen lungekreft, når pasientene har utviklet resistens mot den første behandlingen.
Fredag 9. juni disputerte hun ved Universitetet i Oslo.

Arbeidet er basert på to kliniske studier med osimertinib mot EGFR-mutert lungekreft.
- Dette går under merkelappen presisjonsmedisin, hvor man bruker en målrettet medisin mot spesifikke mutasjoner man finner i kreftcellene. Vi undersøkte effekten av dette medikamentet i en nordisk populasjon av pasienter med langtkommen metastatisk lungekreft med denne typen mutasjon. Dette er tablettbehandling som pasientene tar hjemme og som det er milde bivirkninger av, sier Eide.

- Gjennom denne studien fikk norske og nordiske pasienter mulighet til å få en ytterligere behandlingslinje i tillegg til standardbehandlingen som var tilgjengelig da studiene ble gjennomført. Oppsummert hadde pasientene god nytte av medisinen, med unntak av en liten undergruppe med hjernemetastaser uten resistensmutasjon, forteller Eide. 

- Behandlingen var godt tolerert med lite bivirkninger, sier hun. 

Da den nordiske studien startet, var det publisert lite data om denne medisinen. Forskerne fant at for pasienter med resistensmutasjonen, hadde medisinen lignende effekt som etter hvert også er vist i globale studier. Gruppen av pasienter uten resistensmutasjonen hadde også en viss effekt. Dette er en gruppe som er lite studert og hvor det finnes få andre behandlingsmuligheter.

Forskerne undersøkte også effekten av medisinen hos dem som hadde spredning av lungekreft til hjernen. Pasientene med resistensmutasjonen hadde langvarig sykdomskontroll i hjernen, mens undergrupper hadde liten effekt av behandlingen. 

Videre så de på en liten gruppe pasienter med sjeldne mutasjoner hvor det er gjort lite forskning, og hvor det er få etablerte behandlingsalternativer. De fant en moderat effekt av medisinen for disse sjeldne mutasjonene.

- Medikamentet er nå innført og brukes i rutinepraksis for pasienter med EGFR-mutert lungekreft. Sammen med større studier, ble også våre resultater tatt med som relevante data fra vår egen pasientpopulasjon i metodevurderingen Statens legemiddelverk utførte før innføringen av medisinen i Norge, sier Eide.

- Det har vært spennende og givende å holde på med forskning, med tid til å dykke ned i et smalt felt, men som likevel er relevant for mange lungekreftpasienter. 

- Jeg har vært så heldig å ha hatt et prosjekt som ligger nært opp til det jeg driver med i klinikken, og det har vært fint for meg å få dypere innsikt i hvordan kliniske studier driftes, og hva som ligger bak dataene. Onkologi er et fagfelt i svært rask utvikling, og det å kunne drive og forstå kliniske studier og resultatene av dem, vil være nyttig for meg både i videre forskningsarbeid, men i stor grad også som kliniker, sier hun.

Inger Johanne Zwicky Eide jobber til daglig som overlege ved Onkologisk poliklinikk på Drammen sykehus, og da hovedsakelig med behandling av lungekreftpasienter. Hun har i tillegg en forskningsstilling som post doc knyttet til samme avdeling, hvor det er flere kliniske studier på lungekreft.