Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Økt sykdomsrisiko senere i livet

Gravide med høyt blodtrykk har inntil åtte ganger så stor risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet.

Publisert 22.06.2020
Sist oppdatert 24.05.2023

Det kommer fram av doktorgradsarbeidet til Kjartan Moe som forsvarte sin avhandling «Cardiovascular Risk Markers after Preeclampsia and Gestational Hypertension» for graden philosophiae doctor (ph.d) den 19. juni 2020.

Kjartan Moe er ansatt som lege ved avdeling for gynekologi og fødselshjelp på Bærum sykehus.

Kjartan Moe

DOKTORGRAD. Kjartan Moe. (Foto: Amalie Huth Hovland, fotograflærling UiO/OUS)

Økt risiko senere i livet

1 av 10 gravide utvikler høyt blodtrykk i svangerskapet. Dette kalles svangerskapsforgiftning og svangerskapshypertensjon. 

- Selv om blodtrykket blir normalt etter svangerskapet, har disse kvinnene en til åtte ganger økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Kvinnene tilbys likevel ingen rutinemessig oppfølging for å forebygge hjerte- og karsykdom, den vanligste dødsårsaken for kvinner i Norge, forteller Kjartan Moe.

- De fleste hjerte- og karsykdommer er livsstilsrelaterte. De utvikler seg over tiår før man ser tegn til sykdom og har en rekke korrigerbare risikofaktorer, med et stort potensiale for forebygging, sier Moe.

- Ulike markører er foreslått for å forutsi hvilke kvinner med høyt blodtrykk under svangerskapet som spesielt kan nyttiggjøre seg oppfølging og forebyggingstiltak, sier han.

Høyt blodtrykk og overvekt

Kjartan Moe har i sin avhandling undersøkt om tilleggsundersøkelser under eller etter svangerskapet kan bidra til å identifisere hvilke av kvinnene med høyt blodtrykk i svangerskapet som har økt risiko for hjerte- og karsykdom innen de to første årene etter fødsel. 

- Verken forekomst av akutt aterose, som er en fettavleiring i åreveggen i årene som forsyner morkaken med blod, risikoskåringer for hjerte- og karsykdom, eller markører for funksjon og struktur av blodårene bidro til bedre risikostratifisering, forteller Moe. (Risikostratifisering er en systematisk kartlegging av befolkningen for å dele dem inn i hvor stor risiko de har for en framtidig hendelse).

- Kvinner med høyt blodtrykk i svangerskapet hadde imidlertid ugunstige nivåer av flere korrigerbare risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, inkludert høyt blodtrykk og overvekt, sier han.

Tilbud til alle med høyt blodtrykk

Studiens karundersøkelser og risikoskår ga ikke bedre identifikasjon av hvilke kvinner om bør motta spesiell oppfølging for å forebygge hjerte- og karsykdom. 

- Studiens funn styrker derfor nylige foreslåtte retningslinjer om at alle kvinner som har hatt høyt blodtrykk i svangerskapet bør få tilbud om forebyggende oppfølging for redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, med mål om å optimalisere egen hjerte- og karhelse på kort og lang sikt, forteller Moe.


Dypere innblikk

- Kan du si litt om hvordan du har opplevd å jobbe med doktorgraden?

- Selvfølgelig har det vært spennende å kunne fordype seg i et emne av stor betydning for kvinnehelsen. Hjerte- og karsykdom er tross alt det flest kvinner dør av. Det har også vært svært interessant å tilegne seg et dypere innblikk i forskning- og forskningsmetodikk, som er en generelt viktig kompetanse i det kliniske arbeidet når vi skal vurdere behandling og tiltak for pasientene våre, sier Moe.


Rørende stor deltakelse

- Til slutt må jeg nevne at jeg har rekruttert over 400 kvinner til en halv dags undersøkelse ett år etter fødsel. Det har vært rørende å se hvor mange som har sagt seg villige til å delta i det som er en travel periode av deres liv med små barn og for mange også jobboppstart, sier Moe.

For tiden gjennomfører Moe gruppe 1 tjeneste på OUS, der han har vært fra februar. 

- Det har vært en god opplevelse, men jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til avdeling for gynekologi og fødselshjelp der jeg har jobbet i flere år tidligere som lege. Jeg ser fram til å møte igjen alle de kompetente og hyggelige kollegaene på Bærum sykehus, det være seg alt fra renholdere, sekretærer, klinisk personale til ledere, avslutter Kjartan Moe.