HELSENORGE

Pasientene styrer poliklinisk oppfølging selv

Nevrologisk avdeling ved Drammen sykehus har innført brukerstyrt oppfølging av personer med epilepsi. Prosjektet var en av to vinnere av innovasjonsprisen i Vestre Viken 2022.

 


- Tradisjonell poliklinisk oppfølging av kronisk syke pasienter bygger på avtalte kontroller til faste tidspunkter. Slik har vi alltid gjort det, og det har vært nødvendig for å holde pasienten i det såkalte systemet, forteller Marte Roa Syvertsen, prosjektleder og lege på nevrologisk avdeling på Drammen sykehus og fortsetter:​

- Alternativet til faste kontroller har vært at fastlegen sender ny henvisning hvis det er behov. Teknologiske hjelpemidler som for lengst er tatt i bruk overalt ellers i samfunnet gjør det mulig å tenke nytt når det gjelder poliklinisk oppfølging av kronisk syke.

Brukerstyrt oppfølging
Med utgangspunkt i en modell utviklet i Danmark, har Nevrologisk avdeling ved Drammen sykehus innført brukerstyrt oppfølging for personer med epilepsi. 
To ganger årlig får pasientene tilsendt kontrollspørsmål om sin diagnose. Spørsmålene er utviklet innen det nasjonale forskernettverket EpilepsiNett og sendes til pasienten via en lenke på sms.

- Besvarelser som ikke gir grunn til bekymring kodes grønt og blir ikke synlige for sykehuset. Da er sykdommen helt stabil, og pasienten har selv bekreftet at det ikke er behov for oppfølging nå. 

- Besvarelser som kodes gult skal følges opp av sykepleier. Sykepleier tar kontakt med pasienten og rådfører seg med lege hvis det er behov for det.  Dersom besvarelsen kodes rødt skal lege ha beskjed uansett, informerer Roa Syvertsen.

På denne måten løses mye per telefon, og pasienten settes opp til oppmøtetime på poliklinikken kun hvis det er et spesifikt behov. Det kan være nok at pasienten selv ønsker en samtale med oppmøte, og det kan når som helst sendes inn en besvarelse utenom de to faste per år. 

70 prosent har ikke behov fo​​r kontakt

Etter et års bruk med 132 påkoblede pasienter ved Drammen sykehus, svarte 70 prosent av pasientene at de ikke hadde behov for kontakt på det aktuelle tidspunktet. Ni prosent ønsket en poliklinisk time med oppmøte. 

Enkelte pasienter som ikke selv ønsket avtale ble anbefalt legekontakt likevel, på bakgrunn av det de hadde svart på spørsmålene. 

Totalt tre prosent endte til slutt opp med en oppmøtetime på sykehuset. De øvrige problemstillingene ble løst telefonisk. 

​Fordeler ressursene

​​​- Når epilepsipasientene selv får melde om sine behov og sin helsetilstand, ser det altså ikke ut til å øke forbruket av helsetjenester, snarere tvert imot. Ved å kartlegge helse fortløpende, kan vi sørge for at ​de polikliniske ressursene fordeles på dem som har størst behov, når behovet oppstår. Gjennom fagnettverket EpilepsiNett har brukerstyrt epilepsioppfølging spredt seg til alle fire helseregioner, og det pågår et større forskningsprosjekt for å dokumentere effektene av dette, sier Marte Roa Syvertsen.

Dette prosjektet var ett av to prosjekter som nylig ble tildelt Innovasjonsprisen 2022 i Vestre Viken.