Pasienter og pårørende bidrar i bok om basal eksponeringsterapi

Det er spesialrådgiver Jan Hammer, psykologspesialist Didrik Heggdal og psykolog Kristoffer Ludvigsen som er bokens redaktører, alle ansatt ved avdeling Blakstad. I tillegg har fire tidligere pasienter, en pårørende og spesialrådgiver Hanna Mantila bidratt med kapitler.
Amalie Skram-salen på Litteraturhuset ble 11. februar fort fylt opp og det var flere som dessverre ikke kom inn fordi det var for fullt.

Fått tilbake livet

Gjennom BET har mange av pasientene fått seg et liv det går an å leve. Flere har flyttet ut av bemannede boliger, har stiftet familie og kommet seg i arbeid. Mange bruker ingen medisiner i dag. Pårørende som tidligere ble sittende med mye ansvar for sin nærmeste og som levde i kontinuerlig beredskap har fått livet tilbake. Derfor er det viktig at disse stemmene kommer tydelig frem i boken.
Pasienters og pårørende tilhører en svært marginalisert gruppe. De behandlingsmessige utfordringene med denne pasientgruppen er velkjente i behandlingsmiljøer over hele verden, og det finnes i dag ingen dokumenterte effektive metoder. Tradisjonelle behandlingsformer viser seg å være lite virksomme og samtidig svært ressurskrevende. Pasientene tilbringer store deler av livet ved akuttseksjoner og langtidsseksjoner, og mange av dem utsettes for utstrakt bruk av mekaniske tvangsmidler og tvangsmedisinering. Det svært krevende samspillet med helsearbeiderne fører ofte til resignasjon og frustrasjon hos begge parter, og da også til økt slitasje og sykefravær hos personalet.

Godt forankret

Klinikkdirektør Kirsten Hørthe åpnet konferansen med å si hvor viktig BET (basal eksponeringsterapi) er for klinikken da det har et tydelig recoveryfokus i behandlingen. BET er godt forankret i klinikken gjennom styringsgruppen bestående av alle avdelingssjefer i Psykisk helse og rus. Etter Hørthe snakket Didrik Heggdal om hvor viktig det er å flytte fokus fra symptomreduksjon som primær behandlingsmål over til å hjelpe pasienten til å forholde seg til ubehagelige indre opplevelser. Han poengterte at reguleringen helsevesenet ofte gjennomfører for å stabilisere pasienten i noen tilfeller kan bli statisk og bidra til en marginalisering av pasientene.
Kristoffer Ludvigsen beskrev litt mer inngående hva som skjer i det enkelte møte mellom pasient og helsepersonell. Han trakk frem betydningen av anerkjennelse, aksept og ansvar hvor pasientens egne livsverdier er styrende for behandlingen. Jan Hammer ga eksempler på hvordan BET realiserer helsepolitiske føringer om å understøtte pasientens autonomi og samtidig redusere både tvang og behovet for medisinering. Etter pausen reflekterte psykologspesialist Tormod Stangeland fra Akershus universitetssykehus over betydningen BET har for det psykiske helsevernet. Han beskrev hvordan helsepersonells eget behov for å lindre og trøste kan føre til at pasientene ikke opplever at de og smerten de kjenner på blir anerkjent.

Akutteam for ungdom

Stangeland er leder for et ambulant akutteam for ungdom og synes at BET-tilnærmingen har mange nyttige verktøy som også kan brukes i møte med ungdommer.
Konferansen ble avsluttet med en panelsamtale og spørsmål fra salen. Arrangementet har vært en vellykket begivenhet og en fin anledning for å vise frem det gode arbeidet som gjøres i Klinikk for psykisk helse og rus. Både deler av BUPA og flere DPSer er allerede i gang med å implementere BET-metodikk i både poliklinisk behandling og døgnbehandling.
Det er flere som allerede har uttalt seg om boken. Den tidligere vinneren av psykologprisen, Birgit Valla, sier at boken viser vei mot en ny tid og Victoria Ibabao Edwards kaller boken for et vakkert kraftsenter. I forlengelse av det oppfordrer psykiater Trond F. Aarre alle med behandleransvar og med ansvar for å organisere tjenester til å lese boken. Både han og flere andre mener at boken beskriver et etterlengtet alternativ til tradisjonelle diagnosespesifikke og symptomreduserende tilnærminger.