Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Riktig medikament til riktig pasient

Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus ønsker flere deltakere til studie for å forbedre behandlingen til pasienter med hjerteflimmer.

Publisert 01.11.2018
Sist oppdatert 17.01.2023
Katrine Enge

Forsker og lege ved Bærum sykehus, Katrine Enge

Atrieflimmer (hjerteflimmer) er en av de vanligste formene for hjerterytmeforstyrrelse. Tilstanden skyldes ukontrollerte elektriske utladninger i hjertets forkamre som igjen gir uregelmessig og ofte unormalt høy puls.

Dette kan ofte føre til plagsomme symptomer som hjertebank, svimmelhet, tungpust i aktivitet eller brystsmerter. Hjerteflimmer opptrer ofte anfallsvis, men blir senere gjerne permanent.

- For å behandle dette benyttes ulike medikamenter for å redusere overledningen til hjertekamrene, noe som igjen reduserer puls og demper plagsomme symptomer. Det store spørsmålet vi ønsker å finne svar på er hvilken medisin som er «best» for dette formålet, sier Katrine Enge, forsker og lege ved Forskningsavdelingen.

De vanligste såkalte «pulsbremsende» medisinene er betablokkere og kalsiumblokkere. Begge er trygge og effektive medikamenter for dette formålet, men forskerne ønsker nå å se på forskjellene mellom de to, med spesielt fokus på langtidskonsekvensene av behandling med de to medikamenttypene.

Enge forteller at det, basert på estimater, finnes minst 4.000 pasienter bare i Asker og Bærum med atrieflimmer. Tilstanden er relativt sjelden før 50-årsalderen, men er økende med alderen. Nå ønsker forskeren å komme i kontakt med pasienter som lider av atrieflimmer i Asker og Bærum, og som kan tenke seg å bidra i forskningsprosjektet.

-  I RATAF (Rate control in Atrial Fibrillation) II-studien ønsker vi å skaffe mer kunnskap om medikamentell behandling av kronisk hjerteflimmer, som igjen vil kunne hjelpe oss å velge riktig medikament til riktig pasient, sier Enge.

Pasienter som blir en del av studien blir fordelt tilfeldig til behandling med ett av to studiemedikamenter, og får nøye oppfølging med kontroller av arbeidskapasitet, blodtrykk, ekg, ultralyd av hjertet og blodprøver før oppstart, etter fire uker og etter seks måneder med behandling. Det blir også gjennomført en rekke andre undersøkelser og analyser.

- Resultatene i forskningen vår vil kunne påvirke klinisk praksis og forhåpentligvis bedre hverdagen for en økende mengde pasienter med kronisk atrieflimmer, sier Katrine Enge.

For mer informasjon om studien, spørsmål eller ønske om deltakelse, les mer her:

Betablokker eller kalsiumblokker ved kronisk hjerteflimmer?