Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Risiko for hjerneslag ved atrieflimmer

LIS-lege Mariam Anjum på Bærum sykehus har publisert nye data på antikoagulasjonsbehandling ved atrieflimmer. Resultatene har fått svært stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 24.01.2024
En person i hvit skjorte
Studien til LIS-lege Mariam Anjum på Bærum sykehus har høstet stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. (Foto: Forskningsavdelingen på Bærum sykehus)

Studien ble nylig publisert i det svært høyt rangerte tidsskriftet European Heart Journal.

Internasjonal oppmerksomhet
Studien ble forrige uke omtalt med et førstesideoppslag i VG. Artikkelen har også fått omfattende dekning på X/Twitter og andre sosiale medier, og ble i desember 2023 presentert på European Society of Cardiologys ESC TV, samt i American College of Cardiologys ukentlige podcast Eagles Eye View.

Den fikk også en lang omtale i den amerikanske podcasten This Week in Cardiology.

Nytteverdi av blodfortynnende behandling
- Blodfortynnende behandling (antikoagulasjon) for å forebygge hjerneslag er en viktig del av behandlingen ved atrieflimmer. Flertallet av pasienter med atrieflimmer bør ha slik behandling, men det er likevel en del usikkerhet rundt nytteverdien hos pasienter uten høy risiko for å få hjerneslag, for eksempel 65-åringer uten annen hjerte- og karsykdom, forteller Anjum.

Anjum og medarbeidere har sammen med forskere på Folkehelseinstituttet (FHI) sett på registerdata fra hele Norge, og vurdert alle kvinner og menn med atrieflimmer som har en såkalt «intermediær» risiko, det vil si CHA2DS2-VASc score på 1 (hos menn) og 2 (hos kvinner). Dette kan for eksempel være ellers ellers friske 65-åringer, eller 55-åringer med høyt blodtrykk. Studiepopulasjonen ble fulgt opp med tanke på hjerneslag og alvorlige blødninger.

- Hovedresultatet i studien var at blodfortynnende behandling i hovedsak var gunstig i denne gruppen, med 53 % lavere risiko for hjerneslag enn pasienter som ikke mottok slik behandling, forteller Anjum.

Artikkelen ble publisert sammen med en Editorial som applauderte både den sofistikerte metoden og viktigheten av resultatene for denne pasientgruppen.

Mariam Anjum er stipendiat ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus, og lege i spesialisering ved Medisinsk avdeling på sykehuset. AFNOR-prosjektet er et tett samarbeid mellom forskere ved Bærum sykehus og det farmakoepidemiologiske forskningsmiljøet ved Folkehelseinstituttet.