Sammenheng mellom koronarsykdom og psykologiske faktorer

Nylig disputerte lege Kristin Torgersen for graden PhD, da hun forsvarte avhandlingen «Personality, depression and cardiovascular risk - shared genetic susceptibility and prognosis of coronary heart disease».

Doktorgradsavhandlingen er et resultat av forskningsarbeidet som Torgersen har utført i forskningsgruppen NORCOR på Drammen sykehus. Hovedveileder er professor Toril Dammen som leder den biopsykososiale gruppen i NORCOR.

Torgersen har undersøkt om Type D personlighet og trekkene som Type D personlighet består av, negativ affektivitet og sosial inhibisjon, er forbundet med nye kardiovaskulære hendelser i et datamateriale fra 1069 koronarpasienter fra Drammen og Vestfold sykehus.

Type D-personlighet er definert som en tendens til å oppleve sterke negative følelser samtidig som disse følelsene ikke uttrykkes i sosiale sammenhenger. 

- Vi fant at negativ affektivitet var forbundet med nye kardiovaskulære hendelser, men ikke Type D personlighet eller sosial inhibisjon. Videre fant vi at Type D personlighet var knyttet til røyking og dårlig etterlevelse av å ta kolesterolmedisiner, forteller Torgersen.

- Vi undersøkte også om det finnes felles genetiske varianter som predisponerer for både koronarsykdom, risikofaktorer for koronarsykdom og henholdsvis neurotisisme og depresjon. Vi fant 345 felles genetiske varianter for neurotisisme og koronarsykdom eller en/flere risikofaktorer for koronarsykdom og 79 felles genetiske varianter for depresjon og koronarsykdom eller en/flere risikofaktorer for koronarsykdom, sier hun.

Funnene i forskningen til Torgersen gir ny kunnskap om forholdet mellom personlighetstrekk, risikofaktorer for hjerte og karsykdom og prognose hos pasienter med kronisk koronarsykdom. 

- Vi fant også en genetisk link som knytter sammen psykologiske faktorer som nevrotisisme og depresjon med risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og koronarsykdom. 

- Funnene i avhandlingen kan bidra til å bedre vår forståelse av etiologi og prognose ved koronarsykdom. Funnene i avhandlingen gir også ny kunnskap om forholdet mellom personlighetstrekk, risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og prognose hos pasienter med kronisk koronarsykdom, og avdekker mange delte genetisk varianter mellom psykologiske faktorer og risiko for koronarsykdom, forteller Torgersen.

- Kan du si litt om hvordan du har opplevd å jobbe med doktorgraden?

- Jeg opplevde arbeidet med denne doktorgraden som utfordrende, men utrolig spennende. Jeg lærte veldig mye underveis, både når det gjelder statistiske metoder og av de funnene vi gjorde, avslutter Torgersen.

Kristin Torgersen arbeider nå som forsker ved UiO med et nytt forskningsprosjekt som omhandler depresjon. I tillegg jobber hun en dag i uken som lege i allmennpraksis.