Du har kanskje kjent det:

- Mange får hjertebank, eller tung pust som oppstår brått. Men rundt en tredel av de som har hjerteflimmer kjenner ganske lite, eller ingenting, sier Trygve Berge, lege og stipendiat ved Bærum sykehus.

Vi vet ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer («hjerteflimmer») i Norge, men over 100 000 har en kjent diagnose. I tillegg kan minst 50 000 ha atrieflimmer uten å vite om det.

Hjerteflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Det forskes derfor mye på metoder som kan avdekke atrieflimmer på et tidlig tidspunkt, slik at de som trenger det kan tilbys blodfortynnende medisin.

Mange 65-åringer ble sjekket

I «Akershus hjerteundersøkelse 1950» ble alle innbyggere født i 1950 tilbudt en hjerteundersøkelse, og hele 72 prosent av befolkningen i Asker og Bærum deltok. Ca. 1 500 deltakere som også hadde høyt blodtrykk, diabetes eller annen hjertesykdom, ble undersøkt med en såkalt «tommel-EKG», et apparat litt større enn en mobiltelefon, der hjerterytmen måles ved hjelp av tomlene. 

Alle ble spurt om å registrere hjerterytmen sin morgen og kveld i to uker, og ellers dersom de hadde symptomer.

Halvparten hadde diabetes

Resultatene ble nylig publisert i det anerkjente hjertetidsskriftet Europace, og viste at rundt en av hundre hadde atrieflimmer uten å vite det. Av de som fikk påvist hjerteflimmer hadde rundt halvparten også diabetes.

- Vi forventet faktisk å finne mer atrieflimmer enn det vi gjorde, noe som kan tyde på at helsevesenet, og kanskje særlig fastleger, kan ha blitt flinkere til å oppdage tilstanden. Likevel, ca. 15 prosent av alle med atrieflimmer i denne gruppen ble avdekket gjennom vår screening-undersøkelse, sier Berge.

- Det har vært en del fokus på at mye trening kan utløse atrieflimmer, men overvekt og inaktivitet er faktisk mye viktigere risikofaktorer for denne sykdommen. Flere studier viser at personer med høyt blodtrykk, diabetes og overvekt særlig bør sjekkes for atrieflimmer, sier Berge. Han har ledet studien.

- Kan hindre 1000 hjerneslag

- Vi mener alle over 65 år bør lære seg å kjenne på sin egen puls, eller få undersøkt hjerterytmen sin hos lege. Er pulsen ujevn, kan man gå videre med en EKG-undersøkelse, enten hjemme over tid, eller ved en enkel undersøkelse hos lege, sier Berge, og føyer til:

- Selv en begrenset form for screening av utvalgte risikogrupper, eller bare økt oppmerksomhet blant fastleger og annet helsepersonell, kan potensielt spare mange - kanskje 1 000 - hjerneslag hvert år. Dersom slik screening utføres på riktig måte, vil det også kunne ha stor samfunnsøkonomisk betydning. Et hjerneslag koster samfunnet minst 600 000 kr, og i tillegg kommer det aller viktigste; de menneskelige lidelsene.

Mål hjerterytmen med en app

Pågående studier, blant annet i Sverige, vil snart gi mer konkrete svar på om forekomsten av hjerneslag kan reduseres dersom screening innføres.

- Teknologien utvikler seg med stormskritt. Det finnes nå små apparater som pasienten selv kobler til en app på telefonen, og som for dette formålet gir fullgode målinger av hjerterytmen. Dette noe som effektivt kan og bør tas i bruk i helsevesenet allerede i dag, sier Berge.

Trygve Berge er førsteforfatter på artikkelen om screening for atrieflimmer. Studien er støttet av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og er utført ved Vestre Viken, Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus. Prosjektleder er professor Arnljot Tveit, avdelingssjef ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus.

FAKTA: ATRIEFLIMMER

• «Akershus hjerteundersøkelse 1950» er en hjerte- og karstudie av alle innbyggere i Akershus født i 1950.
• Screening er et organisert tilbud til en frisk gruppe
• Atrieflimmer skyldes rask og uregelmessig aktivitet i hjertets forkamre. Forkamrene slår raskt, uregelmessig og med redusert kraft. Dette gir ujevn pumpekraft og ujevn puls.
• Hjertebank eller uro i brystet, tung pust, svimmelhet eller tretthet kan være symptomer på atrieflimmer. Mange merker dessverre ingenting. Alle over 65 år bør sjekke pulsen jevnlig. Dersom den oppleves uregelmessig, bør rytmen sjekkes hos lege.
• Atrieflimmer kan opptre både permanent og anfallsvis. I det siste tilfellet er det vanskeligere å oppdage.
• Risikofaktorer for atrieflimmer er høyt blodtrykk, overvekt, diabetes eller annen hjertesykdom. Hos enkelte kan det også være arvelig.