Du har kanskje kjent det:
- Mange får hjertebank, eller tung pust som oppstår brått. Men rundt en
tredel av de som har hjerteflimmer kjenner ganske lite, eller ingenting, sier
Trygve Berge, lege og stipendiat ved Bærum sykehus.
Vi vet ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer («hjerteflimmer») i
Norge, men over 100 000 har en kjent diagnose. I tillegg kan minst 50 000 ha
atrieflimmer uten å vite om det.
Hjerteflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Det forskes derfor mye på
metoder som kan avdekke atrieflimmer på et tidlig tidspunkt, slik at de som
trenger det kan tilbys blodfortynnende medisin.
Mange 65-åringer ble sjekket
I «Akershus hjerteundersøkelse 1950» ble alle innbyggere født i 1950 tilbudt
en hjerteundersøkelse, og hele 72 prosent av befolkningen i Asker og Bærum
deltok. Ca. 1 500 deltakere som også hadde høyt blodtrykk, diabetes eller annen
hjertesykdom, ble undersøkt med en såkalt «tommel-EKG», et apparat litt større
enn en mobiltelefon, der hjerterytmen måles ved hjelp av tomlene.
Alle ble spurt om å registrere hjerterytmen sin morgen og kveld i to uker, og
ellers dersom de hadde symptomer.
Halvparten hadde diabetes
Resultatene ble nylig publisert i det anerkjente hjertetidsskriftet Europace,
og viste at rundt en av hundre hadde atrieflimmer uten å vite det. Av de som
fikk påvist hjerteflimmer hadde rundt halvparten også diabetes.
- Vi forventet faktisk å finne mer atrieflimmer enn det vi gjorde, noe som
kan tyde på at helsevesenet, og kanskje særlig fastleger, kan ha blitt flinkere
til å oppdage tilstanden. Likevel, ca. 15 prosent av alle med atrieflimmer i
denne gruppen ble avdekket gjennom vår screening-undersøkelse, sier Berge.
- Det har vært en del fokus på at mye trening kan utløse atrieflimmer, men
overvekt og inaktivitet er faktisk mye viktigere risikofaktorer for denne
sykdommen. Flere studier viser at personer med høyt blodtrykk, diabetes og
overvekt særlig bør sjekkes for atrieflimmer, sier Berge. Han har ledet
studien.
- Kan hindre 1000 hjerneslag
- Vi mener alle over 65 år bør lære seg å kjenne på sin egen puls, eller få
undersøkt hjerterytmen sin hos lege. Er pulsen ujevn, kan man gå videre med en
EKG-undersøkelse, enten hjemme over tid, eller ved en enkel undersøkelse hos
lege, sier Berge, og føyer til:
- Selv en begrenset form for screening av utvalgte risikogrupper, eller bare
økt oppmerksomhet blant fastleger og annet helsepersonell, kan potensielt spare
mange - kanskje 1 000 - hjerneslag hvert år. Dersom slik screening utføres på
riktig måte, vil det også kunne ha stor samfunnsøkonomisk betydning. Et
hjerneslag koster samfunnet minst 600 000 kr, og i tillegg kommer det aller
viktigste; de menneskelige lidelsene.
Mål hjerterytmen med en app
Pågående studier, blant annet i Sverige, vil snart gi mer konkrete svar på om
forekomsten av hjerneslag kan reduseres dersom screening innføres.
- Teknologien utvikler seg med stormskritt. Det finnes nå små apparater som
pasienten selv kobler til en app på telefonen, og som for dette formålet gir
fullgode målinger av hjerterytmen. Dette noe som effektivt kan og bør tas i bruk
i helsevesenet allerede i dag, sier Berge.
Trygve Berge er førsteforfatter på artikkelen om screening for atrieflimmer.
Studien er støttet av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og er utført ved
Vestre Viken, Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus. Prosjektleder er
professor Arnljot Tveit, avdelingssjef ved Forskningsavdelingen, Bærum
sykehus.
FAKTA: ATRIEFLIMMER
• «Akershus hjerteundersøkelse 1950» er en hjerte- og karstudie av alle
innbyggere i Akershus født i 1950.
• Screening er et organisert tilbud til
en frisk gruppe
• Atrieflimmer skyldes rask og uregelmessig aktivitet i
hjertets forkamre. Forkamrene slår raskt, uregelmessig og med redusert kraft.
Dette gir ujevn pumpekraft og ujevn puls.
• Hjertebank eller uro i brystet,
tung pust, svimmelhet eller tretthet kan være symptomer på atrieflimmer. Mange
merker dessverre ingenting. Alle over 65 år bør sjekke pulsen jevnlig. Dersom
den oppleves uregelmessig, bør rytmen sjekkes hos lege.
• Atrieflimmer kan
opptre både permanent og anfallsvis. I det siste tilfellet er det vanskeligere å
oppdage.
• Risikofaktorer for atrieflimmer er høyt blodtrykk, overvekt,
diabetes eller annen hjertesykdom. Hos enkelte kan det også være arvelig.