Skreddersydd statinbehandling redder liv
John Munkhaugen og kolleger har utviklet en ny metode for å påvise nivåer av kolesterolsenkende medikamenter i blodet. Metoden er unik i verdenssammenheng og vil trolig bidra til bedre behandling og redde liv.
Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 17.10.2022
Sist oppdatert 10.01.2023
John Munkhaugen er enhetsoverlege for forskning i Medisinsk avdeling på Drammen sykehus. Sammen med kolleger og samarbeidspartnere har han utviklet nye metoder for å måle atorvastatin og simvastatin i blod. Metodene vil om få år kunne være med å gjøre behandlingen med kolesterolsenkende medisin (statiner) mer effektiv og målrettet.
– Bakgrunnen for vår interesse for å forske på statiner springer ut fra kliniske observasjoner. Mange som ble innlagt med hjerteinfarkt stod ikke på statiner eller brukte for lave doser, forteller John Munkhaugen.
Alvoret understrekes av kunnskapen om at statinene er blant våre aller mest effektive medisiner som reduserer sykdom og død med 30-40 prosent.
Munkhaugen startet derfor en studie som inkluderte pasienter fra sykehusene i Drammen og Vestfold. Resultatene viste at mange ikke brukte statiner i det hele tatt og at flertallet ikke nådde sine behandlingsmål til tross for at de tok kolesterolsenkende medisin.
Enhetsoverlege for forskning på Medisinsk avdeling, Drammen sykehus, John Munkhaugen mener nå at man har verktøyene som skal til for å bedre behandlingen for høyt kolesterol.
God tradisjon
Norske forskningsmiljøer har vært viktige bidragsytere i forskning på sammenhengen mellom høyt kolesterol og hjertesykdom.
John Munkhaugen er derfor i godt selskap når han og hans kolleger tar forskningen videre.
Etter 30 år er det godt dokumentert at høyt LDL-kolesterol er viktig for utvikling av hjerte- og karsykdom, og at senkning av dette reduserer både sykelighet og dødelighet. I dag får mer enn én av ti nordmenn foreskrevet statiner for å forebygge hjerte- og karsykdom, dvs. over 600 000 mennesker.
Tre faktorer
Når tre av fem pasienter ikke når behandlingsmålene, var det naturlig å stille spørsmålet om årsaken.
– Vi hadde tre forklaringsmodeller for hvorfor så få nådde behandlingsmålene. Det ene var bivirkninger, som førte til at pasientene ikke tok medisinen. Det andre var om dosene generelt var for lave. Den tredje faktoren var etterlevelse. Var det sånn at mange slurvet eller ikke tok medisinen til tross for at den var foreskrevet, sier Munkhaugen.
Dosering og kolesterol ikke nok
Kolesterolverdiene varierer kraftig til tross for sammenlignbare doser, og kolesterolverdiene i seg selv er derfor ikke er en god markør for hvordan pasientene etterlever behandlingen.
Dermed startet et omfattende arbeid med å utvikle en laboratorieanalyse som kan måle nivået av den virksomme medisinen i blodet.
– Vi har vist at vi kan måle etterlevelse ved å måle nivået av statiner i blodet. Det gir et bedre utgangspunkt enn tidligere for å sikre optimal behandling, sier Munkhaugen og fortsetter: Dette kan bli et nyttig tilleggsverktøy for fastleger og andre som behandler og følger opp pasienter som bruker statiner. Hvis prøven viser at pasienten har for lave verdier av statiner i blodet, kan det danne grunnlag for en viktig dialog mellom lege og pasient om mulige årsaker til dette, sier han.
Metoden for å bestemme etterlevelse ved måling av statiner i blod, er Munkhaugen og hans kolleger først i verden med. Han tror det vil bli et verktøy som kan redde liv.
– Om lag ti prosent av alle hjerterelaterte dødsfall i Europa er antatt å skyldes dårlig etterlevelse av behandlingen, sier han.
Mange forklaringer
Munkhaugen mener forklaringen på hvorfor behandlingen ikke etterleves er sammensatt.
– Det kan være så enkelt som forglemmelser, eller vansker med å holde orden på medisinene. Enkelte føler nok at de må tilfredsstille legens forventninger om at de skal ta medisinen, selv om de ikke gjør det. . Enkelte er også skeptiske til medisiner, og redd for potensielle bivirkninger, sier han.
Frykter bivirkninger
I statinstudiene på 90-tallet var andelen som hadde bivirkninger likt fordelt mellom de som fikk statiner og de som fikk placebo.
I klinisk praksis har bivirkninger, spesielt fra muskel og skjelettsystemet, blitt beskrevet å forekomme langt hyppigere enn i de tidlige studiene. Mellom 10 og 30 prosent rapportere muskelsmerter og stivhet.
– Statinbivirkninger har også vært en gjenganger i media, forteller Munkhaugen.
Munkhaugen og hans kolleger bestemte seg derfor for å se nærmere på forekomsten av muskelbivirkninger ved å bruke en såkalt randomisert «cross-over»-metode, gullstandarden for denne typen studier.
– Vi undersøkte pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt og som rapporterte muskelplager som de mente skyldtes statinet. Disse fikk én periode med medisin og en periode med placebo i tilfeldig rekkefølge, uten at de var klar over hva de fikk i de ulike periodene. Så spurte vi i hvilken periode pasientene hadde opplevd mest plager, forklarer Munkhaugen.
Få bivirkninger
Funnene er krystallklare. Det var ikke høyere forekomst av bivirkninger i perioden der deltakerne tok medisin kontra den perioden de fikk placebo. Det er altså ikke noe grunnlag for å si at statiner gir spesielt hyppige bivirkninger.
Hvordan forklarer man at det nærmest er opplest og vedtatt at man får bivirkninger, når studien viser få bivrikninger?
– Det er trolig mange faktorer. Nocebo-effekten er en av dem. Mange har hørt om mulige bivirkninger ogforventerå får det., Da vil mange også oppleve det. Det er et kjent fenomen i medisinen, forteller Munkhaugen.
– Etter at sammenhengen ble forklart grundig for deltakerne viste deg seg at 90 prosent av pasientene tålte statiner godt, og opplevde få bivirkninger, sier han.
Sprer budskapet
John Munkhaugen understreker at forskningsfunnene må ut til pasienter og helsepersonell.
–Fastlegene er en viktig gruppe.. I tillegg har vi hatt større oppslag i media. Målet er at flest mulig behandlere og mulig pasienter skal vite om resultatene, slik at behandlingen blir mest mulig effektiv. Hjertesykdom i Norge har høy sykelighet og med god kolesterolkontroll vil flere holde seg friske, avslutter Munkhaugen.