Skrøpelighet og lav helsekompetanse ved akutt hjertesvikt
En ny studie av innlagte pasienter med akutt hjertesvikt viser høy forekomst av skrøpelighet, suboptimal medikamentell behandling og lav grad av helsekompetanse og egenomsorg.
Hjertesvikt kjennetegnes av symptomer og/eller tegn på svekkelse av hjertefunksjon, som medfører at hjertet ikke er i stand til å pumpe tilstrekkelig blod til å forsyne kroppens organer. Denne tilstanden påvirker flere tusen mennesker i Norge hvert år, og er en av de vanligste årsakene til akutte sykehusinnleggelser.
Med unntak av de 14 prosentene av hjertesviktpasientene som får oppfølging på hjertesviktpoliklinikkene, finnes det lite kunnskap om kjennetegn og behandling hos de norske hjertesviktpasientene som er innlagt på sykehus.
Kjennetegn og behandling
I en nylig publisert studie i Tidsskriftet for Den norske legeforening, har forskere ved Drammen sykehus og Sykehuset i Vestfold sett på kliniske kjennetegn og behandling hos 81 innlagte pasienter med akutt hjertesvikt i en seks måneders periode i 2022 og 2023.
Studien er ledet fra Drammen sykehus og forskningsgruppen NORCOR. Forskningsleder og professor John Munkhaugen ved Medisinsk avdeling på Drammen sykehus har ledet studien og er førsteforfatter av artikkelen.
Skrøpelige med lav egenomsorg og kunnskap
I studien deltok 46 menn og 35 kvinner i alderen 35-95 år. Det er verd å bemerke at øvrige 51 av 136 potensielle pasienter måtte ekskluderes fra deltakelsen i studien, grunnet høy grad av skrøpelighet og/eller pre-terminal sykdom og død under innleggelsen.
Men selv blant de 81 deltagerne var 37 prosent skrøpelige. I tillegg til hjertesvikt, hadde pasientene flere andre kroniske diagnoser.
- De rapporterte meget lav egenomsorg og liten kunnskap om egen sykdom. Videre fant vi at kun et fåtall ble skrevet ut med anbefalt medikamentell hjertesviktbehandling, forteller John Munkhaugen.
Digital hjemmeoppfølging
Munkhaugen forteller at de nå undersøker om bruk av digital hjemmeoppfølging kan bidra til å bedre helsekompetansen, egenomsorgen og forhindre sykehusinnleggelser hos hjertesviktpasientene – og dermed bedre deres helse og livskvalitet.
I tillegg understreker studien behovet for et nært samarbeid mellom kardiologer og geriatere i behandlingen og oppfølgingen av skrøpelige pasienter med langtkommen hjertesvikt.