Søken etter en skjult skatt
Kunstig intelligens tas nå i bruk i søket etter nye medisiner mot blærekreft, såkalt «sekundærbruk» av legemidler.
Blærekreft er per nå den tiende vanligste kreftformen på verdensbasis med 575.000 nye tilfeller årlig, og har en forventet økning på 70 prosent over de neste to ti-årene.
De fleste tilfellene blir oppdaget ved tidlige stadier og fjernet ved transuretral reseksjon av blæretumor (fjerning av svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøret).
- Til tross for dette, opplever 70 prosent av pasientene tilbakefall, og en av tre av disse tilfellene utvikler seg til mer aggressive kreftformer med dårligere prognoser, forteller Felicia Iselin Svensson Kristiansen, PhD-stipendiat tilknyttet Kirurgisk avdeling på Bærum sykehus og som til daglig arbeider ved Mikrobiologisk avdeling på OUS Rikshospitalet.
Torsdag 19. september deltar Kristiansen som en av mange foredragsholdere på Forskningsdagene 2024 på Bærum sykehus, hvor hun vil fortelle om arbeidet som nå er i gang med å benytte kunstig intelligens u søket etter nye medisiner mot blærekreft.
- Vi bruker kunstig intelligens for å lete etter allerede godkjente medikamenter som kan påvirke RNA-maskineriet, og på den måten finne nye tilnærminger til behandling av pasienter med blærekreft, såkalt «sekundærbruk» av legemidler, forteller Kristiansen.
RNA er molekyler (bestanddeler) i cellen som har viktige oppgaver i produksjonen av proteiner og regulering av hvilke gener som slås av og på (genregulering). RNA likner arvestoffet DNA og fins i alle celler i alle organismer.
- Ved å benytte oss av celle- og molekylærbiologiske tilnærminger, sammenlikner vi vev fra pasientens tumorer med normale celler, med søkelys på regulatorisk RNA, sier Kristiansen.
- Vi har tidligere funnet en sammenheng mellom en spesifikk variant av regulatorisk RNA som er oppregulert i blærekreft og fører til raskere vekst, deling og en økt evne til å takle cellulært stress Dersom vi sikter oss inn på dette maskineriet vil vi kunne få kreftceller til å oppføre seg mer som normale celler og bremse kreftutviklingen. Vi undersøker også om dette gjør kreftcellene mer mottakelige for cellegift, forteller Kristiansen.
Her kan du lese mer om Forskningsdagene 2024 på Bærum sykehus.