Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Artikkelen inngår i den Nasjonal rapporten "Forskning og innovasjon til pasientenes beste 2022. Lenke til rapporten ligger nederst i saken.
Større frihet og færre innleggelser
FACT Sikkerhet i Vestre Viken har for enkeltpasienter ført til større frihet og færre innleggelser. Teamet er det første i landet og ivaretar pasienter med særlig høy voldsrisiko utenfor sykehus.
Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 26.05.2023
Sist oppdatert 18.01.2024
Alvorlig psykisk lidende med høy voldsrisiko har svært komplekse tjenestebehov. Det er spesielt synligder pasientene har begått drap og alvorlige voldshandlinger. Ivaretagelse av disse pasientene skal tjene to formål: Sikre verdige liv for den det gjelder, og ivareta samfunnsvernet.
Sikkerhetsseksjonen ved Blakstad sykehus er spesialisert på å ivareta denne pasientgruppen både mens de er innlagt, og i samarbeid med kommunene etter utskrivelse. Med begrenset antall institusjonsplasser er det avgjørende at vi som samfunn lykkes med trygg bosetting utenfor sykehus.
– Ideen til å følge opp pasienter etter utskrivelse kom mens vi jobbet med å etablere FACT-team, forteller prosjektleder Hanna Mantila, spesialrådgiver ved Blakstad sykehus.
– Vi fikk dessverre to brutale hendelser som involverte pasienter som nylig varutskrevet.
Dette underbygget behovet for et forsterket team som er i stand til å følge opp disse
pasientene i tiden etter utskrivelse, forteller hun.
FACT Sikkerhet ble etablert for å sikre oppfølging og nødvendig kompetanseoverføring
til andre instanser. Teamet er det første spesialiserte FACT Sikkerhetsteamet i Norge. Det er tverrfaglig sammensatt og har ansvar for hele opptaksområdet til Vestre Viken.
FACT Sikkerhet består av forskjellige yrkesgrupper med det felles at de har lang erfaring med alvorlig syke pasienter med høy voldsrisiko. Fv: Asgeir Johansen (teamleder), Jonny Vangen (seksjonsleder sikkerhet), Elisabeth Mork (avdelingsoverlege), Live Sanderud (seksjonsoverlege), Andreas Olsbø (sosionom), Tina Gravdal (avdelingssjef), Nils Axel Pihlblad (psykologspesialist).
LITEN, MEN KREVENDE GRUPPE
Pasientene som følges opp av FACT Sikkerhet, er en liten, men svært krevende gruppe.
– Det er pasienter med en alvorlig sinnslidelse, ofte kombinert med rusmiddelmisbruk og som har risiko for voldsutøvelse. Mange er dømt til behandling fordi de har begått drap eller utført alvorlige voldshandlinger, forteller Mantila.
UTVIKLET GODT SAMARBEID
Kommunale tjenester og DPS har vært lite rustet til å ta imot denne pasientgruppen. Det stiller høye krav til samhandlingen mellom Sikkerhetsseksjonen og kommunale
tjenesteleverandører.
– I begynnelsen var enkelte kommuner skeptiske. De hadde manglende kompetanse og
botilbud, og det kan være skummelt å ta imot pasienter med denne problematikken. Det er en grunnmodell i Norge at alle som kan, skal motta behandling nærmest mulig hjemmet. Det gjelder selvsagt også disse pasientene.
Vi opplever nå at kommunene snur når de erfarer at oppfølgingenfra FACT Sikkerhet fungererså godt som vi ser, forteller hun.
TETT OPPFØLGING
Etter utskriving overtar FACT Sikkerhet oppfølging i samarbeid med kommunen, i egen eller bemannet bolig. Vi utarbeider en detaljert oppfølgingsplan basert på en omfattende vurdering av voldsrisiko. Pasientene får besøk én til to ganger i uken av teamet.
– Tegn til økning i voldsrisiko oppfattes raskt, og tiltak iverksettes. Deltakere i teamet kjenner pasientene svært godt fordi de også jobber inne på Sikkerhetsseksjonen,
forteller Mantila.
Prosjektleder Hanna Mantila
KOMPETANSEOVERFØRING
I tillegg til pasientoppfølging, er en viktig funksjon å styrke kompetansen i voldsrisikohåndtering i helsetjenesten ute. FACT Sikkerhet driver veiledning via telefon,
video eller fysiske møter. Flere samarbeidspartnere uttaler at de nå føler seg tryggere og mer rustet til å ta imot pasienter fra Sikkerhetsseksjonen enn før etableringen.
FÆRRE INNLEGGELSER
Det er registrert nedgang i innleggelser etter at FACT Sikkerhet startet. Tett oppfølging gjør at pasientene holdes stabile og kan leve med så stor frihet og autonomi som mulig, samtidig som samfunnsvernet er ivaretatt. Det er en balansegang mellom pasientenes autonomi og samfunnsvern. Oppleves pasienten farlig, vil hensynet til samfunnet alltid prioriteres. Få innleggelser er ikke nødvendigvis et mål i seg selv, men en konsekvens
av tett oppfølging hjemme.
– Vi ser at for enkelte har antallet innleggelser blitt halvert. Vi har heller ikke opplevd alvorlige voldshendelser så langt, forteller Mantila.
Arbeidet med FACT Sikkerhet har vekket interessen fra en rekke helseforetak. Flere har vært på besøk og det bygges nå opp lignende team etter mønster fra teamet ved
Blakstad sykehus.
– Vi jobber kontinuerlig med videreutvikling av teamet. Brukermedvirkning, økt bruk av tverrfaglige tjenester og forskning står på agendaen framover, forteller Mantila.
Jeanette Rønningen og teamleder Asgeir Johnsen klare for nye hjemmebesøk.
FAKTA
PROSJEKTTITTEL
Nytt behandlingstilbud til alvorlig psykisk syke med høy voldsrisiko: FACT Sikkerhet.
PROSJEKTLEDER
Hanna Mantila, spesialrådgiver samhandling, Blakstad sykehus.
FACT
Flexible Assertive Community Treatment. Oversettes gjerne som: Fleksibel aktiv oppsøkende behandling. FACT er en tilpasning av ACT-modellen (Assertive Community Treatment). Denne er godt vitenskapelig dokumentert for å gi oppsøkende, samtidige og
helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Teamene er tverrfaglig sammensatt og har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester
og spesialisthelsetjenester.
Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykiske lidelser og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig. Metoden er utprøvd i mange land med gode resultater for
målgruppen, også i Norge.
Kilde: Helsedirektoratet.
DELTAKERE I PROSJEKTET
Prosjektet er i regi av Klinikk for psykisk helse og rus (PHR), Vestre Viken. Prosjektgruppen har vært bredt sammensatt med ressurser fra FACT Sikkerhet, sikkerhetsseksjonen og andre ressurspersoner fra PHR.
FINANSIERING
Prosjektet har vært finansiert av Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken og Helsedirektoratet.
