TV-serie endret yrkesvalg
Et sveip innom TV-serien «113» fikk store konsekvenser for Markus Bratholm Sjølie. Søknaden til Politihøgskolen ble skrinlagt, og nå har han startet som ambulanselærling på Nesbyen.
Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 08.09.2021
Sist oppdatert 06.06.2023
– Jeg fikk en telefon når jeg var uten med hundene langt til fjells. Det var dårlig dekning men jeg syntes jeg oppfattet at jeg hadde fått lærlingeplass. Det ble en veldig fin tur! Dagen etter måtte jeg ringe tilbake for å forsikre meg om at jeg hadde hørt riktig, sier Markus Bratholm Sjølie og ler. Nå er han en av 19 lærlinger som har startet sitt to år lange løp fram mot fagprøven som ambulansearbeider.
Ser etter motivasjon
Bestemte meg på ungdomsskolen
Marcus Bratholm Sjølie skulle bli politi. Søknadsprosessen var i gang, men så begynte han å se på NRK-serien 113. Da endret han mening. Han søkte seg inn på Folkeuniversitetet på Gol, og så var han i gang. Han tok studiene på halvparten av tida parallelt med at han jobbet på Langedrag Naturpark.
- Det har vært et par stressende år. Målet mitt var å få lærlingeplass på Nesbyen, og det fikk jeg, sier han fornøyd.
Meldingen om lærlingeplass fikk han langt til fjells. Marcus, som er fra Bærum, flyttet til Nesbyen som 18-åring. Her skulle han jobbe på Langedrag, og samtidig dyrke lidenskapen med hundekjøring.
Bratholm Sjølie har ikke valgt å leve helt A4. Han bor på en seterbu langt til fjells sammen med tre hunder. Nå som lærlingeplassen er i orden gleder han seg til å få flere hunder og dele tiden mellom å kjøre ambulanse og å kjøre hundespann.
– Vi har fått en flott mottagelse. Ingenting av dette er halvveis, jeg gleder meg til fortsettelsen, sier en meget fornøyd lærling.
Fra blodsøl til brystkompresjoner
Første uka i september møttes 19 spente sjeler til en ukes kurs på Lampeland hotell i Numedalen. Av nærmere 150 søkere, så er det disse 19 som nå skal starte sin læretid i ambulansefag i Vestre Viken. Uka er fylt opp med både teori og praktisk trening. Alt fra håndtering av konflikter, utstyrskjennskap, trening på hjerte-lungeredning og smittevern står på planen. I tillegg skal læringen ut i felten og få kjenne på fysisk krevende arbeid.
Denne torsdag ettermiddag er det infusjon, og trening på innleggelse av PVK (perifer vene kanyle) som står på planen. Rommet er fylt opp av plastikkarmer, rød væske, nåler og kompresser. Her skal man lære seg prosedyrene. Vaske i forkant, stikketeknikk og riktig fiksasjon. Det surrer av stemmer i rommet og instruktørene, som alle er fra ambulansetjenesten i Vestre Viken, veileder og forklarer.
Ser etter motivasjon
Vestre Viken har hatt lærlinger i om lag 20 år. Ansvarlig for å snekre sammen et godt tilbud for dette kullet, er konsulent i seksjon for ambulansefag og kompetanse i prehospitale tjenester, Henriette Micka.
– Jeg kan slå fast at det er en veldig motivert gjeng som nå starter hos oss, forteller hun. Til tross for at hun har informert om at det er pause, sitter de fleste fortsatt fordypet i treningen.
Micka kan fortelle at det er et privilegium å ha så mange som 150 søkere å velge i.
– Vi har mange kriterier i utvelgelsen, forteller hun. – Vi ser selvfølgelig på karakterer, og vi ser på hvilket fravær de har hatt på skolen. Størst vekt legger vi kanskje i søknaden. Her leter vi etter motivasjon og drivkraft, forteller hun.
Vestre Viken har lite frafall i læretiden.
– Det dreier seg om en til to personer i hvert kull. Ofte så skyldes det at jobben ikke helt var hva de så for seg, forteller hun.
Etter den første uka på hotell, bærer ferden videre til den stasjonen som lærlingene skal jobbe. Alle får en egen veileder som skal følge dem hele veien. Hvert halvår der det evalueringer. Det første året skal lærlingene være tredjemann på ambulansen. Etter et år, og etter godkjent utsjekk, kan lærlingen fungere som en nærmest fullverdig ambulansearbeider.
Bestemte meg på ungdomsskolen
Alderen på lærlingene strekker seg fra 19 til 38 år. Den yngste i flokken er Karoline Borchgrevink. Hun er 19, og kommer rett fra videregående.
– Jeg har visst fra ungdomsskolen at det er dette jeg vil. Jeg vil gjerne jobbe med mennesker, og jeg liker å jobbe i team. I tillegg så liker jeg tanken på at ingen dager er like, sier hun.
Foruten all teorien har hun hatt et par hospiteringsvakter på ambulansen. Hun er ydmyk overfor jobben som venter. – Jeg vet jo egentlig ikke helt hva jeg går til. Det blir spennende de første gangene jeg skal gå inn døra til ekte pasienter, sier hun. Til tross for den pågående pandemien, har man klart å få til en fin oppstart for lærlingene.
– Denne samlingen er bra. Her tvinges vi også til å være litt sosial og bli litt kjent. Ellers at det vært god oppfølging så langt, sier hun.