Tydelig, konkret og forutsigbar

Inntil nylig ble personer med autisme omtalt og beskrevet med ulike diagnoser. Fra tidligere å skille mellom autisme og asperger syndrom, er det i dag en felles betegnelse autismespekterforstyrrelser.

UNDERVISER FORESATTE: Hilde Lillian Lande har lang og bred kompetanse i autismespekterforstyrrelser.

Hilde L. Lande har jobbet med barn og unge med autismespekterforstyrrelse i 20 år. Hun er spesialist i klinisk pedagogikk ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Drammen. Dette året har vært travelt.

I flere år har hun holdt regelmessige kurs for pårørende til barn med autismespekterforstyrrelser. Opplæring om tilstanden er en viktig del av behandlingen. Etter at korona ble en del av hverdagen vår, er det blitt flere kurs for å klare ivareta smittevern.

Autisme er en utviklingsforstyrrelse

Autisme kan ikke behandles. Det er en biologisk utviklingsforstyrrelse som er medfødt. Forskere har ennå ikke funnet noe enkelt svar på årsaken til autisme, men arv er den viktigste kjente faktoren, og det er flere gener involvert.

Symptomene på utviklingsforstyrrelse vises vanligvis i løpet av de tre første leveårene. Likevel vil enkelte med tilstand i den mildere del av spekteret kunne gå uoppdaget til skolealder eller senere. Svikten trenger altså ikke bli synlig eller tydelig før de sosiale kravene overstiger barnets kapasitet. Autisme regnes som en sosial forståelsesvanske, hvor barnet har vansker med sosiale interaksjoner og kommunikasjon med omgivelsene.

Lande forklarer:

- Autismespekterforstyrrelser er en nevroutviklingsforstyrrelse. Kort forklart betyr det at det er en forstyrrelse i hvordan hjernen bearbeider informasjonen som den mottar.

- På samme måte som vi alle er forskjellige, er barn med diagnosen autismespekterforstyrrelse også forskjellige. Symptomene varierer i utforming og intensitet. For eksempel kan noen barn som har diagnosen, vise liten sosial interesse og se ut til å være «i sin egen verden», mens andre deltar i sosial aktivitet men har vansker med å tolke sosiale situasjoner.

Sosiale og kommunikative vansker

Når det gjelder språk og kommunikasjon, kan noen ha lite språk og generelle vansker med å lære, mens andre har avansert språk og normale intellektuelle evner.

For Hilde L. Lande, spesialist i klinisk pedagogikk, er det viktig at informasjonen om autismespekterforstyrrelse gir kunnskap og forståelse. Hun sier:

- Det er viktig at foresatte og de som jobber med barn med autismespekterforstyrrelse, vet hva autisme er. Da blir det lettere å tilrettelegge og hjelpe barnet.

Oppfatter verden på sin måte

Personer med autismespekterforstyrrelse kan ha en annen måte å forstå og tolke omverden på, og kan ofte fremstå med et skjevt eller snevert fokus. Lande forteller:

- Med autisme reagerer personen annerledes på visse sanseinntrykk. De kan for eksempel være ekstra sensitive for lyder, lys og tekstur på klær og reagere mye sterkere. Det er også vanlig å være særspist (ha bestemte matpreferanser).

For å kommunisere best mulig med barn som har autisme, er både rammen og innholdet for kommunikasjonen viktig. Lande forklarer rammen for kommunikasjonen:

- Vær rolig, ha en rolig setting og gi barnet tid til å svare.

Hun gir videre råd om hvordan du skal kommunisere.

- Ha korte setninger (få ord), vær tydelig (enkelt budskap) og snakk «bokstavelig talt» og ikke bruk metaforer, ironi etc.

Flere barn har autismespekterforstyrrelse

Fra 1990-tallet har antall barn som har fått diagnosen autismespekterforstyrrelser i Norge og andre høyinntektsland økt kraftig. Den norske mor, far, barn-studien til Folkehelseinstituttet viser at mellom 0,9 % og 1,6 % av barna som blir født i Norge får diagnosen autismespekterforstyrrelse før fylte 12 år. Diagnosen stilles etter faglige retningslinjer utformet av regionale fagmiljø.

Lande tolker mulig årsak til økningen.

- Forklaringen er sammensatt. Noe av forklaringen er at kunnskap om forstyrrelsen har økt og at det diagnostiseres flere i den mildere delen av spekteret. Forekomsten av barn som får diagnosen er ganske lik i Europa. Norge skiller seg ikke ut med høyere eller lavere forekomst av autismespekterforstyrrelser.

Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen. Det skyldes trolig en reell forskjell i forekomst, men også at jenter med autisme er underdiagnostisert eller får diagnosen sent. Jenter kan vise tilsynelatende bedre sosiale ferdigheter, og kanskje bli veldig gode til å imitere sosial atferd og fakter, selv om de under det hele har store sosiale forstålesevansker. Tilstanden kan være skjult under andre psykiske helseplager som for eksempel angst, depresjon, tvangslidelse og spiseforstyrrelser.

Tidlig innsats og forståelse hjelper!

I følge Lande finnes det ingen «kvikk fiks» på autismespekterforstyrrelser, det regnes som en livslang tilstand. Hun understreker at tidlig og riktig innsats er viktig for barn med autisme.

- Det beste grunnlaget for å minske vanskene, er at opplæringen kommer i gang tidlig, skjer i tydelige og trygge rammer med høy grad av struktur og forutsigbarhet. Siden det er store forskjeller i grad av vansker i autismespekteret, må oppfølgingen tilpasses den enkelte.

Lande avslutter med oppmuntrende ord.

- Nå som økt diagnosekunnskap og forståelse avdekker flere med autismespekterforstyrrelser, har vi muligheten til å hjelpe flere på et tidligere tidspunkt. Med tidlig innsats får disse barna en bedre fungering, noe som gjør hverdagen deres litt lettere for både dem og familiene deres.