Diagnose
Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos barn og unge, BUPA
SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Vi kan dele seksuelle handlinger inn i kategoriene: Sunn og god seksuell atferd, problematisk seksuell atferd og skadelig seksuell atferd (Nice Guidelines, 2016).
Kjennetegn på SSA
- forskjell på maktforhold/modningsnivå/alder mellom barna (fire år eller mer)
- det er brukt trusler eller tvang
- det foreligger ikke samtykke
- atferden kan være grei, men situasjonen er feil
- preget av hemmelighold, planlegging
- atferden øker selv om den blir forsøkt stoppet
- den som har blitt utsatt er preget av negative følelser som frykt og sinne, eventuelt utagerer eller lukker seg inne i seg selv.
Forskning viser at 30–50 prosent av overgrep mot barn og ungdom, gjøres av andre barn/ungdommer. Det er mest vanlig å utsette noen man kjenner for SSA, og for noen gjelder dette søsken eller andre i familien. Andre gjør SSA mot noen de ikke kjenner fra før, eller bruker teknologi som telefon eller internett til å sende bilder, videoer eller tekst som fornærmer andre. Det er flest gutter som utfører SSA, men også noen jenter.
Det kan være ulike årsaker til at barn utfører SSA. For noen er det å eksperimentere med seksualitet, for andre kan det være å gjenta noe andre har gjort mot dem. Noen gjør det etter å sett mye/blitt vist mye pornografi eller at voksne har hatt sex foran barna. For andre er det mer impulsive handlinger som ikke er planlagte eller har klar årsak.
Å være utsatt for stor belastning/traume kan bety at noen har utsatt deg for fysisk vold, seksuelle overgrep eller følelsesmessig omsorgssvikt. Mange av barna som utfører SSA har traumer som kan være med på å forklare hvordan de oppfører seg mot andre.
Ved mistanke om, eller at det blir påvist at du som barn/ungdom har utført SSA, kan dine foresatte drøfte dette med barnevernstjenesten eller kommunalt helsetilbud som lege eller helsesykepleier. Deretter kan de drøfte med kommunalt tverrfaglig konsultasjonsteam (TKT) for å finne ut hvordan du og andre barn skal være trygge mot at det skjer igjen. De kan også drøfte om saken skal henvises til BUP.
Noen barn har først vært til avhør hos Statens Barnehus, andre er allerede i kontakt med barnevernstjenesten. Hvis du tror at du har gjort SSA, kan du snakke med en voksen du stoler på som kan hjelpe deg videre, for eksempel en forelder, lærer, helsesykepleier eller andre.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen, psykolog eller barnevernsleder som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til møte med BUP (barne-og ungdomspsykiatrien). Her får du en kontaktperson/koordinator og behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en plan over hva utredningen din skal inneholde. Planen er tilpasset deg og viser hvilke undersøkelser og samtaler du skal ha i løpet av utredningsperioden.
Utredning
Det er vanlig at vi snakker med deg på sykehuset, og at du snakker med psykolog, sosionom, pedagog eller lege. Vi har også samtaler med dine foresatte eller personale om du bor på institusjon. Vi samarbeider ofte med skole, barnevernstjeneste, helsesykepleier, fastlege eller andre som er viktige i din behandling.
Utredningen skal hjelpe oss å finne rett diagnose, og dermed så rett behandling som mulig.
Mange barn som utfører SSA har sammensatte vansker, og trenger hjelp til også andre områder enn å slutte med SSA.
Utredning kan gjøres gjennom å bruke et program som heter AIM3 Utredning, hvor vi samler informasjon fra dem som kjenner deg godt. Denne informasjonen kan hjelpe oss å forstå hva som har ført til hendelsene, og hva som er viktig å endre på slik at de ikke gjentar seg. I tillegg legger vi stor vekt på det å ha samtaler med deg, slik at vi kan prøve å se saken fra din side.
Det er vanlig med spørsmål som handler om din utvikling, din familie, ditt miljø. I tillegg kommer din seksuelle, men også annen regelbrytende atferd. Vi ser også på om du trenger nye strategier for å styre følelsene dine. Det er viktig at vi ser både på dine styrker og dine bekymringer. Dette kan hjelpe oss å sammen med deg lage en plan for hvilken behandling du skal ha.
Behandling
Noen barn og ungdom snakker lett om hva som har skjedd. Andre synes det er skamfullt og vanskelig å snakke om, og andre igjen nekter for at det har skjedd. Fokus kan da være på hvordan du kan unngå å få slike anklager igjen.
Først tar vi utgangspunkt i hva utredningen viste at vi bør jobbe med, sammen med hva du mener du trenger hjelp til.
Så lager vi en behandlingsplan sammen med deg som ofte har disse elementene: Hva førte til hendelsene, hva har vært konsekvensene av dem, hvordan unngå at de gjentar seg.
Et overordnet mål er ofte at du skal ha en sunn og god seksualutvikling, og da kan det være nødvendig å jobbe med for eksempel relasjoner, sosiale ferdigheter, hvordan å regulere følelser, behandle traumer, og få tilstrekkelig faktakunnskap om seksualitet.
Det anbefales at det jobbes både individuelt med deg som pasient, men også med miljøet rundt deg, som oftest enten er foresatte og/eller personale.
Primærbehandling
Kognitiv atferdsbasert tilnærming med utvidet fokus på helhetlig fungering. AIM Behandlingsveileder er egnet for dette.
Sekundærbehandling
Behandlingen kan suppleres med elementer fra for eksempel andre teoretiske tilnærminger som emosjonsfokusert behandling for barn og ungdom, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. Det er viktig at overgrepsspesifikke tema blir inkludert dersom utredningen har indikert behov for endring på det seksuelle området.
For noen barn og ungdom er det viktig med gjenopprettende prosess. Det betyr at den som har utført SSA og den som er blitt utsatt for SSA, får hjelp til å snakke sammen på en slik måte at de begge kan møte på hverandre på ulike arenaer som skole, fritid og familie uten å bli plaget.
Noen barn og ungdom har nytte av medikamentell behandling, de fleste trenger ikke medisiner som en del av sin behandling for SSA.
Gruppebehandling kan være et tilbud som enkelte poliklinikker har tilbud om. Forskning viser at best effekt oppnås når gruppebehandling kombineres med individuell behandling, og ikke gis som den eneste behandlingsformen.
Oppfølging
I oppfølgingen oppsummerer vi og evaluerer behandlingen. Vi gir psykoedukasjon (informasjon og opplæring) til deg og dem som er inne i behandlingen din. Vi skriver et sammendrag (epikrise) og sender til den som har henvist deg til oss. Fastlegen din har ansvar for videre oppfølging, i noen tilfeller sammen med barnevernstjeneste.