Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Vestre Viken

Psykoser hos barn, unge og voksne - mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser, pakkeforløp, BUPA

Nasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Les mer på helsenorge.no

Pasientforløp

Pasientforløpet starter ved henvisning, som regel fra den kommunale helsetjenesten/fastlege eller som videre utredning/behandling etter akuttinnleggelser. Dersom du har tegn til psykose kan du bli henvist til pasientforløp for psykose.

Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for tjenestetilbudet i forløpet. Underveis kan du ha perioder med behandling i sykehus, som døgnpasient ved et distriktspsykiatrisk senter eller få poliklinisk behandling.

For å sikre at du får god oppfølging har pasientforløpet det som kalles forløpskoordinatorer. Koordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål som gjelder timeavtaler og hva som vil skje i forløpet ditt.

Dette er en skjematisk oversikt over gangen i pasientforløpet og hva det inneholder:

Skjematisk oversikt over pakkeforløp fra henvisning til avslutning og videre oppfølging i kommunen. Grafikk

Henvisning og vurdering

Du kan henvises til pasientforløp for psykose når du har ett eller flere tegn på psykose.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern. Før du henvises skal den som henviser så godt det lar seg gjøre kartlegge og vurdere dine tegn og symptomer. Ved kartleggingen skal henviser, så langt det er mulig, sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen for å sikre god dialog og informasjonsutveksling.

  • forvirring eller store problemer med å tenke
  • stor endring i atferd eller svært påfallende atferd
  • sosial isolering
  • uvanlige eller avflatede følelsesmessige reaksjoner
  • stor svikt i personlig hygiene
  • uvanlige overbevisninger eller magisk tenkning
  • stor mistenksomhet eventuelt med ideer om å bli forfulgt uten at det egentlig er grunnlag for å tenke slik
  • tror at ens tanker kan høres av andre
  • uvanlige sanseopplevelser / hallusinasjoner (for eksempel hører stemmer)
  • endret opplevelse av seg selv eller omgivelsene
  • storhetsideer

Psykose hos barn og unge er vanligvis preget av skiftende symptomer som kommer gradvis, og det er vanlig å ha andre psykiske plager samtidig. Den som henviser må vurdere symptomene i sammenheng med utviklings- og evnenivå og pasientens livssituasjon; 

  • det kan være vanskelig for unge å sette ord på en psykoseopplevelse. Symptomene er ofte «private» og lite synlige for andre
  • barn og unge kan ha alvorlige symptomer selv om funksjonsnivået er høyt
  • spørsmål om psykosesymptomer må stilles direkte til barnet eller ungdommen og ikke kun baseres på opplysninger fra andre
  • barn og unge bør få tilbud om å skrive ned hvordan de opplever sin situasjon og sine problemer. Et eventuelt skriv fra pasienten legges ved henvisningen.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.  

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende
    livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko


  

Nasjonale pasientforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne - Informasjon fra Helsedirektoratet  

Utredning

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon fra deg og de andre opplysningene i henvisningen. Føringer for vurdering av henvisninger finnes i prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.

Om det foreligger psykose eller mistanke om psykose har du rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mulig, helst innen 7 kalenderdager etter mottatt henvisning. Spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi skal delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger som gjøres i forløpet.

Når du er i et pasientforløp vil det være en forløpskoordinator som du kan henvende deg til og som har ansvar for og myndighet til å sikre et sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Forløpskoordinator har ansvar for å:

  • være tilgjengelig for deg og dine pårørende til du har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten
  • koordinere hele forløpet, også når man uteblir fra avtaler
  • ha et overordnet ansvar for at forløpstidene følges
  • informere, veilede og gi råd til deg og dine pårørende 
  • koordinere avtaler og samarbeidsmøter om det er behov for det
  • samarbeide med forløpskoordinator i kommunen

Ved utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, og hensikten med den første samtalen er å bli litt kjent. I fortsettelsen gjennomfører vi en mer omfattende kartlegging. For barn og unge vil behandler som regel oppfordre til at foreldre deltar i utredning og behandling. Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema.

I forløpet er det også viktig med somatisk undersøkelse og blodprøver, dette vil oftest utføres hos din fastlege. Mange vil også bli anbefalt en CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Det er laget egne utredningsprogram for personer som har en psykose for første gang og for personer med tilbakevendende psykoseepisoder.

Når utredningen er ferdig og dine hovedutfordringer er avklart, skal det etter samråd med deg og dine pårørende gjøres en klinisk beslutning. Deretter avgjøres det om du har behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten eller fra andre instanser og det utarbeides en plan for videre behandling – en såkalt behandlingsplan.

Les mer om pasientforløp og utredning på helsedirektoratet.no:

Kartlegging og utredning ved mistanke om psykoseutvikling og ved psykoseKartlegging og utredning ved tilbakevendende psykoseepisode(r)


Dikšu

Dikšunfálaldat heivehuvvo ovttaskas persovdnii, nu ahte doaimmat heivejit sihke persovnna iežas duohtavuođa vásáhussii, man guhká vásáhusat leat bistán ja persovnna nákcii doaibmat árgabeaivvis.

Dikšun sáhttá leat kombinašuvdna iešguđet lágan dikšunmálliin nugo:

Dálkkaslašdikšun

Dálkkasdikšun sáhttá jávkadit dahje unnidit dávdamearkkaid. Go dávdamearkkat unnot, de sáhttá dat dahkat ahte son gii vásiha psykosa sáhttá geavahit návccaid ja resurssaid eambbo, oažžut ávkki eará dikšunmálliin ja dasto maiddái birget buorebut. Dálkkasdikšun dárbu árvvoštallojuvvo individuálalaččat ja ovttasráđiid pasieanttain.

Psykoedukatiiva (máhttogaskkusteaddji) bearašovttasbargu

Go muhtun vásiha psykosa, de sáhttet maiddái bearašmiellahtot fátmmastuvvot dávdaovdáneapmái. Psykoedukatiiva bearašlahkoneapmi sáhttá unnidit ovddeš dillái boahtima logu, buoridit sosiála doaibmama, unnidit bistevašvuođa  sisačálihemiin ja dan logus, buoret doahttaleami dálkkasdivššus ja buoridit eallinkvalitehta sihke sus gii vásiha psykosa ja lagas fuolahusolbmuin.

Kognitiiva terapiija vej. eará ságastallanterapiija

Ságastallandikšun sáhttá leat hui ávkkálaš oallugiidda geat vásihit psykosaid. Dat sáhttá addit buoret iešipmárdusa ja leat oassin dearvvašnuvvanproseassas. Kognitiiva terapiija sáhttá earret eará leat mielde unnideame unohasvuođa mii lea čadnon gullohallusinašuvnnaide, ja unnidit garra balu ja lossamiela.

Birasterapiija

Birasterapiija definerejuvvo  plánejuvvon árgabeaieallima láhčin jándorossodagas. Birasterapiija doaba fátmmasta sihke ovttadaga psykososiála birrasa, sosiála oahppanbirrasa ja oktavuođa gaskkal birasterapevtta ja ovttaskas pasieantta, mii maiddái dahká dan buorre arenan sosiála gálgahárjehallamii.

Fysalaš aktivitehta ja hárjehallan

Ollu nationála bagadusain deattuhuvvo fysalaš aktivitehta dehálaš oassin dikšunfálaldagas.

Psykosagillámušaid čielggadeami, dikšuma ja čuovvoleami nationála bagadusas (Dearvvašvuođadirektoráhtta, 2013) rávvejuvvo čuovvovaččat:
"Dieđut fysalaš aktivitehta mearkkašumis, motivašuvdna ja láhčin aktivitehtii ja hárjehallamii berre leat dehálaš oassin ollislaš divššus."

Joavkodikšun

Go sisačálihuvvo jándorossodahkii, de sáhttá muhtun oassi divššus dáhpáhuvvat joavkkuin, ovdamearka dihte psykoedukatiiva joavkkuin,hálddašanjoavkkuin, tuvrajoavkkuin ja fysalaš aktivitehta joavkkuin.

Man guhká ádjána dikšu dábálaččat?

Jándorossodaga čielggadeapmi ja dikšuma álgin bistá dábálaččat 3 - 6 mánu.

Psykosagillámuša guhkkodat rievddada, dat mielddisbuktá ahte individuála guhkkodaga ja prognosaid ii sáhte meroštallojuvvot ovttaskas olbmui.

Optimála divššus, lea mihtiduvvon ahte 70 proseantta olbmuin geain lea vuosttašgeardde psykosa, buorránit maŋŋelgo jagi leat leamaš divššus ja 80 proseanta fas maŋŋelgo leat guokte jagi leamaš divššus (IS-1957, Dearvvašvuođadirektoráhta, 2013). 


Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Helsehjelpen skal evalueres, og en samlet evaluering av behandlingen bør gjennomgås når dere avslutter forløpet.

Ved avslutning av pasientforløp for psykose vil det som regel være nyttig med videre oppfølging, og om det er flere tjenester som skal koordineres må denne være del av individuell plan (IP). Koordinator/behandler i spesialisthelsetjenesten, eller kommunens koordinator, har ansvaret for samordning av tjenester etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

Følgende skal gjennomgås og inngå i epikrisen (sammenfatning av pasientjournal):

  • Plan for videre tiltak og ansvar for dem, inkludert ivaretakelse av somatisk helse
  • Kriseplan som er forankret hos involverte aktører
  • Aktuelle avtaler, henvisninger og søknader
  • Oppdatert legemiddelliste
  • Eventuell sykemelding
  • Risikovurderinger, der det er behov, med beskrivelse av aktuelle tiltak

Les mer om tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving i Forskrift om utskrivningsklarepasienter (lovdata.no).

  • En konkret fagperson er ansvarlig for oppfølging/koordinering av eventuelle videre tiltak i
    kommunen.
  • Pasienten har egnet bolig og trygg økonomisk situasjon.
  • Pasienten har tilbud om skole, arbeid eller meningsfull aktivitet eller en plan for videre tiltak.
  • Det er informert om hvor pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende kan henvende seg ved behov for ytterligere behandling i psykisk helsevern.
  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste/fastlege informeres om aktuelle selvmordrisikovurderinger/ voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak.

 

Nyheter