Betablokker eller kalsiumblokker ved kronisk hjerteflimmer?
I RATAF II-studien undersøkes langtidseffekten av to ulike behandlingsregimer med to vanlig brukte pulsbremsende medisiner hos pasienter med kronisk hjerteflimmer. Studien blir utført av Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus i Vestre Viken helseforetak.
Om studien
Hjerteflimmer (atrieflimmer) er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som berører minst 100 000 mennesker i Norge. Frekvenskontroll, det vil si å akseptere hjerteflimmer men forsøke å redusere hjertefrekvensen til et akseptabelt nivå ved hjelp av medikamenter, er en godt etablert behandlingsform. Både betablokkere og kalsiumblokkere er trygge og effektive medikamenter for dette formålet. Vi vet imidlertid fortsatt ikke nok om de innbyrdes forskjellene mellom disse to.
I denne studien ønsker vi spesielt å finne ut mer om effekten på hjertets «stresshormon» (NT-proBNP) og på arbeidskapasiteten (oksygenopptaket) til pasientene. Studien er enkelblindet, og det betyr at du selv vet hvilket av de to medikamentene du behandles med, men lege og sykepleier skal ikke vite det.
Les mer om studien
Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)Informasjon om deltakelse
Studien er avsluttet
Hvem kan delta?
Forutsetningen for å delta i denne studien er at du har permanent hjerteflimmer (atrieflimmer), det vil si at rytmeforstyrrelsen er tilstede kontinuerlig. Hjertefrekvensen (pulsen) må være rask eller du må ha symptomer som potensielt kan bedres av å redusere frekvensen. Du kan ikke ha hjertesvikt (redusert pumpefunksjon) eller kransåresykdom (angina, hjerteinfarkt etc.).
Du kan lese nærmere informasjon om kriteriene for å bli inkludert i studien i «Sjekkliste for fastleger» nederst på siden.
Hva innebærer studien?
Pasientene blir fordelt tilfeldig til behandling med ett av to medikamenter, enten en betablokker (metoprolol, 100 mg daglig) eller en kalsiumblokker (diltiazem, 360 mg daglig).
Før du starter med det tildelte medikamentet, gjennomfører vi et sett med undersøkelser fordelt på to dager:
- Den ene dagen tar vi blodprøver, ultralyd av hjertet og langtids rytmeregistrering.
- Den neste dagen er det vanlig legeundersøkelse inkludert blodtrykksmåling og EKG.
- Du må også gjennomføre arbeids-EKG på ergometersykkel for å få målt maksimalt oksygenopptak. Du blir i tillegg bedt om å fylle ut et spørreskjema om livskvalitet og symptomer.
Noen av blodprøvene er vanlige rutineprøver som blir analysert ved sykehusets laboratorium kort etter tapping og som du får svar på. Det meste av blodet blir frosset ned og tint opp på et senere tidspunkt for å gjennomgå spesialanalyser. Dersom du gir eget samtykke til dette, tar vi også blodprøver av deg for analyse av DNA (arvestoffet) rettet mot hjerteflimmer.
Alle undersøkelsene blir gjort ved Bærum sykehus for å få så like betingelser som mulig. De fleste undersøkelsene gjentas etter 1 måned og etter 6 måneder for å se om det skjer endringer over tid. Utenom dette vil vi i løpet av studiens varighet ved et eget besøk kartlegge lungefunksjonen din med pusteprøver kalt spirometri og diffusjonstest.
Kontaktinformasjon
Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus i Vestre Viken HF er ansvarlig for studien, og alle undersøkelser foregår her. Studien blir gjennomført i samarbeid med rekruttering av pasienter fra Ringerike sykehus, Drammen sykehus og Diakonhjemmet sykehus.
Dersom du ønsker å delta, eller har spørsmål om studien, kontakt Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus:
- Telefon 67 80 98 57 (mandag–fredag kl. 12:30–15:30).
- E-post: RATAF@vestreviken.no (e-post skal ikke inneholde sensitive opplysninger)
Mer informasjon:
Informasjon om studien på ClinicalTrials.gov Informasjon om studien på REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk)