For VIP-koordinator og lokalt VIP-team

Som VIP-koordinator er du leder for teamet som har ansvar for at skolen får gjennomført opplæringskonferanse, VIP-kick-off for elevene, undervisningsøkt med lærer i klassen,  samt klassebesøk fra ressurspersoner i tråd med VIP Snakk om det. Du og ditt VIP-team blir skolens vertskap utad for eksterne og interne kursholdere og deltagere. 

Vi anbefaler å gi informasjon til skolens ansatte i god tid både skriftlig og muntlig slik at de vet noe om hva de kan forvente av opplæringskonferansen og av VIP Snakk om det forøvrig. Det kan være lurt å gjenta informasjonen flere ganger, samt minne lærerne på det når det nærmer seg gjennomføring. Vi anbefaler å få VIP Snakk om det inn i skolens årshjul og andre aktuelle planer.

Gjennomføring av opplæringskonferansen

I samarbeid med din kontakt i VIP Psykisk helse i skolen planlegger dere i lokalt VIP-team konferansen. Program for dagen blir laget av oss, og du har ansvar for å sende den til skolens ansatte og øvrige samarbeidspartere. Sett av tid på fellesmøter for lærere og informer om hva VIP Snakk om det innebærer og bakgrunnen for tiltaket. Presenter en tidsplan for gjennomføring av programmet i samråd med ledelse og helsearbeidere/elevtjenesten.

Sørg for å finne egnet lokale med tilgang til lyd, bilde, internett og bestill evt. servering under konferansen. Du eller skolens ledelse innleder opplæringskonferansen, og VIP Psykisk helse i skolen gjennomfører resten av dagen. Det kan være fint å ha bestilt materiell på forhånd slik at lærere som skal gjennomføre VIP Snakk om det har dette tilgjengelig. 

Elevenes gjennomføring

Gjennomføringen av VIP Snakk om det for elevene er delt i to. En økt (3-5 timer) med lærer og klassebesøket med helsearbeidere (minimum 2 timer) der lærer bør være tilstede. Det forutsetter oversikt og mulighet til å nå hverandre for å kunne samarbeide godt. I tillegg til timeplan lager du en kontaktliste med rollefordeling og kontaktinformasjon til alle lærere og helsearbeidere.
 
Et av hovedmålene med VIP Snakk om det er at elevene skal vite hvor de kan søke hjelp. Alle elevene bør derfor få en lokal oversikt som presenterer hjelpetilbudet i sin kommune. Denne informasjonen har helsessykepleier ved skolen. Kanskje det finnes en oversikt fra tidligere? Du tar ansvar for å formidle dette til helsykepleier, og at det finnes klassesett med oversikten tilgjengelig ved klassebesøk. Det deles også ut i slutten av klassebesøket. Se under «Evaluering av VIP Snakk om det» for mer informasjon om dette.

Klassebesøk med ressurspersjoner fra helse- og sosialfeltet

Et godt samarbeid mellom skolen og elevtjenesten/skolehelsetjenesten er avgjørende for en velykket gjennomføring av VIP Snakk om det, og da særlig besøkene i klassen. Her er det også en fordel å koble på lokal psykisk helsetjeneste i kommunen. En viktig del av jobben til VIP-teamet er å finne gode samarbeidpartnere, og nok ressurspersoner til å gjennomføre besøk i alle klassene. Hvilke aktuelle samarbeidspartnere kan være aktuelle i din skoles nærområde?  Vi anbefaler at man er to personer sammen om klassebesøk. Gjerne en fra skolen og en fra lokal psykisk helsetjeneste eller liknende.

Eksempler på ressurspersoner eller samarbeidspartnere som deltar i VIP Snakk om det rundt om i landet er: Helsesykepleier, miljøarbeider, PPT, rådgiver, utekontakt,  minoritetsrådgiver, skolepsykolog, SLT-koordinator, kommunepsykolog, BUP/DPS, TOPS/TIPS, RVTS, Rask psykisk helsehjelp, barnevernet, forebyggende enhet i politiet, prest.

Det må bestilles materiell til elever og lærere senest to uker før elevene skal starte opp arbeidet med sin lærer slik at det rekker å komme fram i posten. Du har ansvar for at kontaktlærer har klassesett av elevheftet i forkant av oppstart.

Det kan være fint å gi informasjon til foreldre/foresatte om hva VIP Snakk om det innebærer. Dette kan gjøres på foreldremøte og/eller legges ut som informasjon på hjemmesiden.

Materiell til elever og lærere kan du bestille her

Her kan du se info fra VIP-programmet til foreldre og foresatte inkl forslag til brev

For nye skoler er det viktig å hente inn tilbakemeldinger på hvordan gjennomføringen av VIP Snakk om det har fungert. Slik kan eventuelle endringstiltak settes inn.  ​Evalueringsresultater kan være en god motivasjon for neste års gjennomføring, og vise hvorfor programmet er viktig.

Vi anbefaler å i​nnkalle ledelse, og eventuelt representanter for ekstern psykisk helsetjeneste, til et evalueringsmøte i etterkant av gjennomføringen. En presentasjon av elevresultatene kan være fint som utgangspunkt for samtalene på evalueringsmøtet eller på neste års planleggingsmøte der vi i VIP gjerne deltar.  ​

Elektronisk evaluering 

Vi tilbyr elektronisk evaluering til lærere, helsearbeidere/elevtjeneste, VIP-koordinatorer og elever. Ta kontakt med oss hvis du ønsker dette, så gir vi din skole tilgang. Skolen kan få en rapport med resultatene hvis de ønsker dette.

Du finner kontaktinfo til VIP Psykisk helse i skolen her

Her kan du se ekse​mpel på oppsummering av evalueringer med diagram og bilder (pdf)

De første årene av VIP Snakk om det på en skole kan være sårbare. Da er det kanskje ekstra viktig at du og lokalt VIP-team ved skolen legger inn en innsats slik at VIP Snakk om det integreres og eies av skolen. Jo bedre forarbeid første og andre året, jo mer sannsynlig er det at programmet blir en del av skolen de neste årene. Slik avtar også arbeidsmengden noe for dere i VIP-teamet når programmet et godt etablert på skolen.

Vi i VIP Psykisk helse i skolen ønsker å følge opp skolen også det andre året og delta på planleggings- og evalueringsmøtet. De neste årene er tanken at skolen skal klare gjennomføring på egen hånd.
 
Som sagt er forutsigbarhet viktig for de som skal delta i VIP Snakk om det. Det kan være en god idé å lage oppdaterte kontaktlister slik at lærer, ressurspersoner fra helse- og sosialfeltet, VIP Psykisk helse i skoeln (hvis vi skal være involvert) og VIP-teamet på skolen lett kan nå hverandre.

Halv opplæringskonferanse

Vi anbefaler en halv opplæring andre året. Kanskje trenger lærerne mer kunnskap om psykisk helse. Kanskje det er nye lærere, ny ledelse, helsesykepleier eller nye medlemmer av VIP-teamet på skolen siden sist dere gjennomførte programmet. Eller kanskje lærerne uttrykker usikkerhet og ønsker mer kompetanseheving.  

Vi anbefaler alle skoler å gjennomføre et digitalt planleggingsmøte med oss i VIP i forkant av gjennomføring andre året. Skolen må ta kontakt med oss for dette. 

I tillegg anbefaler vi et lokalt oppstartsmøte. Her samler man lærerne som skal gjennomføre VIP Snakk om det, samt evt. ressurspersoner fra helse- og sosialfeltet. Her blir planer for gjennomføring presentert. Forslag til oppgaver og temaer kan godt være i fokus. En presentasjon av materiellet samt en eventuell fordypning i et relevant tema kan stå på programmet. Våre hjememsider kan godt brukes til et slikt møte. Kanskje har vi lagt inn noen nye oppgaver siden i fjor?

Vi i VIP ønsker å legge til rette for gode gjennomføringer, og har vi mulighet kommer vi gjerne på et besøk for ekstra kompetanseheving for skoler som ønsker dette​. Eventuelt kan dere også bruke ressursene i lokal psykisk helsetjeneste. Da slår man to fluer i en smekk; kompetanseheving og tettere samarbeid med de som skal inn i klassene. Tverrfaglig samarbeid gir mange muligheter.

Hvis det er mange nye ansatte på skolen kan selvfølgelig en slik kompetanseheving kun gjelde dem.

Å forebygge selvmord krever tiltak på flere arenaer. Skolen kan være en av disse. Skoleprogrammer slik som VIP Snakk om det som fokuserer på å øke motstandskraften hos elever og gi gode mestringsstrategier, kan ha selvmordsforebyggende potensial.
​
Selvmord er den nest vanligste dødsårsaken i alderen 15–25​ år*. En av ti 15–17 åringer i Norge rapporterer at de har gjort selvmordsforsøk eller skadet seg selv en eller flere ganger**. Det er mange. Å forebygge selvmord krever tiltak på flere arenaer. Gode oppvekstsvilkår for barn og unge er viktig. I tillegg må unge mennesker i risikogrupper få behandling og oppfølging for psykiske lidelser. Det er viktig at det gis riktig informasjon om selvmord, for eksempel i media. Det bidrar til bevisstgjøring hos befolkningen som kan føre til at færre tar livet av seg.

Vi i VIP Psykisk helse i skolen har stor tro på at skolen kan være en viktig arena for selvmordsforebyggende arbeid.

Hvem er i risikogruppen?

Selvskading og selvmordsforsøk er mer utbredt blant barn og unge som har vært utsatt for overgrep og/eller har psykiske lidelser. Dette gjelder særlig depresjoner, atferdsforstyrrelser og rusproblemer. Blant unge under 20 år var opp mot halvparten påvirket av et rusmiddel da de døde ved selvmord. 1/3 av unge som tar livet av seg har aldri vært i behandling.

I Norge tar flere menn enn kvinner sitt eget liv. Det er likevel flere kvinner enn menn som gjør selvmordsforsøk. Unge asylsøkere er en gruppe som i tillegg til kulturelle utfordringer ofte sliter med vonde traumer. Det er også påvist forhøyet forekomst av selvmordstanker og selvmordsforsøk blant homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og andre med kjønnsidentitetstematikk**.

Om du mistenker at en elev går med konkrete selvmordstanker er det ditt ansvar å ta kontakt med helsevesenet slik at eleven kan få hjelp. Hvis dette er utenfor skoletid kan du kontakte legevakten. Er du bekymret for en elev kan du lese mer om dette i vårt «Ressurshefte for lærere» som du kan bestille her, eller på våre sider for lærere.

Beskyttende faktorer mot selvmord

I følge Verdens helseorganisasjon er flere av tiltakene for å øke motstandsdyktigheten hos den enkelte ungdom knyttet til det som skjer i samfunnet. Skolen og du som lærer kan gjøre en forskjell ved å bidra til følgende beskyttende faktorer:

• At eleven opplever sterk tilhørighet og støtte fra skolen.
• Legge til rette for at elevene øver på gode problemløsningsferdigheter.
• Bevisst holdning til å øke elevenes kompetanse i ikke voldelig håndtering av konflikter.
• Bedre elevens evne til å søke hjelp for problemer.
• Gjøre det lettere å få tilgang til tjenester for fysisk og psykisk sykdom.**
  

​VIP Snakk om det og selvmordsforebygging

Norge har forpliktet seg til å forsøke å redusere selvmordsraten med 20 % innen 2020. Regjeringen har derfor vedtatt en handlingsplan**. Et av delmålene i denne er «God psykisk helse og mestring i befolkningen»​. Her nevnes tiltaksordningen «Psykisk helse i skolen» som VIP ligger under***:

«Skolebaserte programmer og tiltak rettet mot å utvikle gode mestringsstrategier og øke motstandskraften ved livskriser kan ha et selvmordsforebyggende potensial.»

Daværende VIP-programmet nevnes spesielt som et tiltak som har vist generelle lovende resultater. Med andre ord er det å gjennomføre VIP Snakk om det ved din skole et av flere tiltak som kan ha god forebyggende effekt på selvmord. Punktene ovenfor kan være gode utgangspunkt for temaer i VIP-timene med klassen. De to siste punktene gjenspeiles​ i VIP-målene og er en tydelig rød tråd gjennom elevheftet.​

* «Fakta om selvmord og selvskading» på nettstedet til Universitetet i Oslo.

** Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–201​7. (2014: 15+16+17).

*** Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–201​7. Under «Skolebaserte programmer og tiltak» (2014:21).

Hvordan snakke med elever du er bekymret for?

Visste du at?

​Det er lett å tenke at selvmordsforebygging i skolen handler om å ta opp selvmord som tema i klassen, men slik er det ikke. Å snakke om psykisk helse generelt, og da spesielt hvorfor og hvordan man kan søke hjelp, har større forebyggende effekt.

Hvis du er lærer og ikke selv har helsefaglig utdanning, men ønsker å fokusere spesielt på selvmord i forbindelse med VIP Snakk om det, anbefaler vi at du gjør dette i samarbeid med en helsearbeider​.