Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Om psykisk helse
Psykisk helse handler om hvordan vi har det med oss selv og hvordan vi håndterer livet. Psykisk helse sier noe om våre følelser og vår evne til å forstå dem og forholde oss til dem, men også om hvordan vi mestrer våre relasjoner. Her kan du lese mer om psykisk helse og livsmestring samt sorg og rus, som supplement til det som står i vårt elevhefte.
VIP Psykisk helse i skolen har utarbeidet flere læringsressurser om psykisk helse knyttet til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i samarbeid med Norsk digital læringsarena (ndla.no). Blant annet har vi en egen fagartikkel som heter Hva er psykisk helse.
Helsa vår sier noe om hvordan vi har det, om vi er friske eller syke eller noe midt i mellom. Vi kan se for oss helse som en linje med «velvære» på den ene siden og «sykdom» på den andre, og så kan vi tenke oss at vi gjennom livet stadig beveger oss mellom disse to ytterpunktene både fysisk og psykisk.
Livsmestring og psykisk helse
Helse er ikke bare det å være frisk eller syk, men handler også om det som skjer inni oss; våre tanker, følelser og hvordan vi opplever hverdagen. VIP Psykisk helse i skolen tar utgangspunkt i beskrivelsen av begrepet psykisk helse slik det omtales i Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022) «Mestre hele livet»:
«Psykisk helse benyttes som et overordnet begrep og omfatter alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser. Tiltak på feltet omfatter hele bredden fra helsefremming og forebygging til behandling og rehabilitering. God psykisk helse betoner trivsel og opplevelse av god livskvalitet, mening med tilværelsen, og evne til å mestre hverdagens utfordringer, samt fravær av alvorlige psykiske plager og lidelser (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017, s. 9).
VIP Psykisk helse i skolen definerer psykisk helse som den følelsesmessige og mentale delen av helsebegrepet – altså den delen av helsa som handler om tanker og følelser. Psykisk helse sier noe om hvordan vi forholder oss til og håndterer følelsene og tankene våre, også i relasjon til andre. Psykisk helse er altså ikke bare hva vi føler og hvordan vi har det, men hvordan vi klarer oss i livet, særlig når det er vanskelig. Det har dermed mange likhetstrekk med begrepet livsmestring.
Psykisk og fysisk helse henger sammen og er på mange måter to sider av samme sak. Ofte kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre. Når vi har vondt i kroppen, kan det gå utover psyken. Når vi ikke har det godt psykisk, kjenner vi det ofte i kroppen. Vi vet ikke alltid om smerter og ubehag har et fysisk eller psykisk utgangspunkt, eller kanskje begge deler.
Hva er normalt?
Det er helt normalt at livet svinger. Noen dager har vi det bra, andre dager har vi det ikke så bra. Alle mennesker opplever større eller mindre problemer fra tid til annen. Det er normalt og naturlig å ha det vanskelig med tanker og følelser i perioder. Vi kan være triste, deppa, aggressive eller oppstemte, men så lenge det ikke går ut over det vanlige livet vårt over lengre tid, kaller vi det ikke et problem eller en lidelse.
Hvis den psykiske helsa er sterkt redusert over lengre tid slik at det går utover hverdagen din og hindrer deg i å leve et godt liv, kan man begynne å snakke om psykiske vansker.
I VIPs elevhefte «VIP Snakk om det» har vi skrevet mer om psykisk helse. Der tar vi blant annet for oss temaer knyttet til psykisk helse som: selvfølelse, følelser, tanker, kropp, seksualitet, kjønn, sosiale medier og det å være en god venn. Nedenfor kan du også lese mer om det å være i sorg, som er en naturlig del av livet.
Arne Holte fra Folkehelseinstituttet har satt opp følgende punkter som sier noe om hva det er å ha god psykisk helse:
«Jeg vet hvem jeg er, god nok»
«Heldigvis er det noen som trenger meg»
«Det er i hvert fall noe jeg duger til»
«Jeg vet hvor jeg hører hjemme»
«Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd»
«Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg om det trengs»
«Jeg har noen å dele mine tanker og følelser med»
Store kriser er en del av livet og det er vanlig å oppleve sorg. Sorg er selvfølgelig ikke en psykisk sykdom, men som ved alle livskriser er det viktig å ta den på alvor og gi sorgen tid og rom. Vi må akseptere at vi kanskje blir redusert en periode og kanskje kan vi trenge litt hjelp til å komme gjennom hverdagen akkurat når krisen rammer. Hvis man ikke gir rom for sorgen, bearbeider den eller snakker med noen, kan en livskrise utvikle seg til psykiske vansker.
Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet.
Vi snakker om ytre og indre følelser knyttet til tapet. Mange ungdommer virker utad som om de kommer ganske raskt over tapet. De går på skolen som vanlig, er ute med venner og snakker kanskje lite om det som har skjedd. Men det er også en indre prosess der ungdommen prøver å begripe det som har skjedd, og tilpasse seg tapet følelsesmessig. Noen ganger blir følelsene «trigget» av noe som skjer i hverdagen, eller de kommer fram av seg selv som gråt, sinne eller selvbebreidelser.
Noen dager er man mer følsom enn andre dager, eller det skjer ting som gjør at sorgen kommer fram. Vi sier ofte at sorgen går i bølger. Det kan jo være ganske forvirrende både for den som sørger og de rundt. «Jeg trodde du hadde kommet over det nå», er det flere som får høre når en sorgbølge kommer lenge etter tapet.
I denne artikkelen på ung.no kan du lese mer om hva sorg er, og få tips til hvordan du kan takle den.
Avhengighet er også en psykisk lidelse. Misbruk er forløperen til avhengighet og kan gå utover helsa både fysisk og psykisk. Du kan lese mer om psykisk helse og rus samt misbruk og avhengighet i vårt elevhefte «VIP Snakk om det» (2022).
Nedenfor finner du supplerende informasjon om cannabis og doping som ikke står i elevheftet:
Cannabis (hasj, marihuana)
Over 10 prosent av elevene på Vg1 sier at de har brukt cannabis minst en gang siste året (ungdata.no). Generasjoner før har også eksperimentert med hasj. Produktet som røykes i dag derimot har gjennom genetisk seleksjon blitt mange ganger sterkere enn for 20 år siden. Det betyr at hjernen utsettes for mer skadepåvirkning.
Noen opplever akutte forvirringstilstander i direkte tilknytting til rusen. Cannabis påvirker hjernen negativt spesielt på kortidshukommelse og evnen til å fullføre tankerekker. Dette er den type hjernekapasitet man trenger for å lære og huske det man har lært. En alvorlig konsekvens av cannabisbruk er når ungdom utvikler forfølgelsesmani, vrangforestillinger og hallusinasjoner (psykose) etter å ha brukt cannabis en eller flere ganger.
Doping og psykisk helse
Doping innebærer bruk av preparater og substanser som har den hensikt å gi prestasjonsfremmende effekt, og er forbudte å bruke i Norge. Hovedgruppene er anabole steroider, sentralstimulerende stoffer og veksthormon. Foruten alvorlige fysiske skader som følge av bruk av illegale dopingprodukter, får dopingpreparater konsekvenser for den psykiske helsa.
Bruk av doping gir skader i lever, hjerte og kjønnsorganer. Det kan føre til håravfall, kviser, sterilitet og utvikling av bryster på guttekroppen. Dopingmidler påvirker også psykisk helse ved økt aggressivitet, nedstemthet og store humørsvinginger. Videre fører bruk av disse illegale stoffene til ekstrem opptatthet av kropp, kost og trening.
Antidoping Norge arbeider for en ren idrett og et dopingfritt samfunn. På Dopingkontakten kan man spørre om alt man måtte lure på om doping på e-post eller telefon. Man kan selv velge om man vil være anonym.
