Kombinasjonen av VIP-programmet og VIP Makkerskap gir gode resultater

​Medlem av referansegruppen til VIP Psykisk helse i skolen

Rune Nordhaug er avdelingsleder og leder av Elevtjenesten ved Atlanten videregående skole i Møre og Romsdal. Atlanten vgs er en studieforberedende skole med rundt 540 elever fordelt på tre ulike programområder. Gjennom flere år har Nordhaug vært engasjert i læringsmiljø og tilhørighet for elever, og er en framsnakker av både VIP Makkerskap og VIP-programmet. 

Nordhaug har bidratt ved flere digitale opplæringer i VIP Makkerskap og har vært en samarbeidspartner ute i skolen for VIP. Han bidrar også som en ressurs for andre skoler som er i ferd med å etablere VIP Makkerskap på sin skole. Det var derfor et naturlig valg for VIP Psykisk helse i skolen å invitere han inn i sin referansegruppe da denne ble etablert høsten 2020. Nesten ett år skulle gå før det første fysiske møtet for referansegruppa fant sted, denne gangen i VIPs nye lokaler i Drammen, november 2021. Rune møter teamleder Espen Hansen til en prat i forkant av møtet med de andre i referansegruppa.

- Det er noe eget med å møtes fysisk, sier Nordhaug. - Det gjør noe med dynamikken i rommet og skaper en tryggere ramme. Man får delt og snakket litt uformelt, noe som gjør at det også blir lettere å snakke om det faglige. Jeg gleder meg til å møte de andre medlemmene av referansegruppa, og forhåpentligvis få høre om erfaringer som kan bringes tilbake til Atlanten vgs, sier han. 

Et positivt skifte av fokus i skolen  

Atlanten videregående skole har hatt VIP-programmet siden midten av 2000-tallet. Nordhaugs første møte med det universalforebyggende tiltaket var den gangen som kontaktlærer. Han minnes at det til å begynne med var en utfordring å få implementert VIP-programmet, og tror det handlet om at mange lærere ikke var vant med å snakke om psykisk helse. Han er glad for at det har skjedd en utvikling når det gjelder fokuset på psykisk helse i skolen generelt, og opplever at det nå er et mer naturlig tema i skolehverdagen enn hva det var tidligere.

- Samtidig er jeg glad for at det er mer fokus på det helsefremmende enn det syke innenfor psykisk helse, både i VIP-programmet og generelt ute i samfunnet. Jeg kan huske det gamle VIP-materiellet hvor psykiske lidelser stod sentralt. Bildene i elevheftet var ganske dystre. Hos oss på Atlanten vgs er hovedfokuset på hva elevene kan gjøre for å få en bedre psykisk helse. Dette var et viktig og bevisst valg vi tok før den samme dreiningen ble gjort av VIP sentralt, forteller Nordhaug.  

Kombinasjonen av VIP Makkerskap og VIP-programmet gir gode resultater

Nordhaug forteller at etableringen av VIP-programmet først falt ordentlig på plass etter at skolen også fikk VIP Makkerskap. Da var rammene for å snakke om psykisk helse i klassen der. På skolen har elevene VIP Makkerskap hele året, og Vg1-elevene har VIP-programmet fra februar.

- VIP Makkerskap kom som en gudegave! ler Nordhaug. - VIP Makkerskap er jo ikke revolusjonerende i seg selv - det er ting vi visste fra før, satt i system påpeker han. 

Spesielt leker Nordhaug fokuset på klasseledelse og relasjonskompetanse hos elevene. Han mener at når elevene er trygge på hverandre og har diskusjonsgrupper på plass i form av makkergrupper blir det også mer ufarlig å snakke om psykisk helse generelt.

- Selv om fokus i VIP-programmet ikke skal være tunge historier, kan jo enkelte sensitive tema dukke opp, for eksempel når man snakker om følelser. Da er det viktig at ungdommene er trygge på sine medelever, påpeker Nordhaug. 

Ikke som en happening

Atlanten vgs har vært opptatte av å tilpasse både VIP-programmet og VIP Makkerskap til skolen, og prøvde seg en periode på å nedeskalere VIP-programmet til bare én dag. De erfarte at dette ble mer som en «happening», og at noe av essensen i programmet ble borte. De gikk derfor tilbake til den opprinnelige og evidensbaserte modellen med undervisningsøkter på 3+2 timer. 

Nordhaug trekker videre frem struktur og forutsigbarhet som viktige faktorer for en vellykket gjennomføring av VIP-programmet. Han forteller at hos dem er de to og to kontaktlærere som forbereder seg sammen og gjennomfører undervisningsøkta i klassen. I starten av januar har VIP-koordinator på skolen et fellesmøte for kontaktlærerne som skal gjennomføre VIP-programmet. Her deltar også Elevtjenesten, og det orienteres om når programmet skal gjennomføres, samt forslag til tema og drøfting av eventuelle problemstillinger, forteller Nordhaug videre. Han erfarer at på denne tiden av året kjenner ofte kontaktlærerne klassene sin godt, slik at de har mulighet til å velge tema som treffer best mulig.

- Nå er det få spørsmål rundt hvorfor vi skal jobbe med psykisk helse. Det faller seg naturlig for lærerne å snakke om denne tematikken, vi har allerede så mye fokus på sosial kompetanse, relasjonskompetanse og inkludering her hos oss, forteller Nordhaug.

VIP Fagmakker og VIP Motivasjonsmakker

Atlanten videregående skole bruker VIP Makkerskap hele året, på alle trinn. De har valgt å gjøre noen egne tilpasninger andre og tredje skoleår. På Vg2 etableres nye elevgrupper på grunn av programfagene. Derfor brukes også «fagmakkere» i programfagene. 

Det er sjeldnere bytter enn hver tredje uke, ettersom elevene kun har rundt fem timer i uken med programfag. Det er også fokus på karriereveiledning som en del av det å være fagmakker. Karriereveilederen ved Atlanten vgs har blant annet laget et eget opplegg for Vg2 med filmer, oppgaver, diskusjoner og refleksjoner som elevene arbeider med individuelt og i makkergruppene.

- På Vg3 har mange gode relasjoner blitt etablert i klassen, men en utfordring er derimot at den faglige motivasjon kan dale, reflekterer Nordhaug. - Noen er rett og slett dørgende lei, og det kan vi forstå at de kan være. Men vi vil at alle skal oppnå gode faglige prestasjoner når det først gjelder, forteller han.

 Derfor har skolen valgt å etablere «VIP Motivasjonsmakker», hvor makkergruppen selv har ansvaret for å motivere hverandre. Hver elev setter opp en mestringsplan. 

- Denne tar utgangspunkt i drømmemål, og trenger ikke bare handle om skole eller utdanning. Noen setter opp at de vil ha et stort hus og fin bil, smiler Nordhaug.

Uansett må elevene videre konkretisere sine drømmemål ned i delmål og tiltak. Hvordan skal de faktisk komme dit de ønsker? Ofte kan man ende helt ned på enkeltfag. Videre presenterer elevene for hverandre, og setter opp evalueringsplaner.

Atlanten Social Club

I tillegg til VIP Makkerskap på alle trinn begynte Atlanten vgs med et nytt sosialt tiltak under pandemien. Skolen var et av få steder hvor elever faktisk kunne være sosiale. Derfor ble «Atlanten Social Club» startet opp annenhver uke, med middag, quiz og karaoke for elever på alle trinn. Nordhaug forteller at han så elever som vanligvis var mye for seg selv, men som deltok på arrangementene og var sosiale med medelever. Så langt har det vært rundt 40 elever som ha møtt på disse kveldene.

- Selv om det bare er to elever som skulle dukke opp, er det viktig at vi har et tilbud som Atlanten Social Club. Neste steg er å koble på foreldre i enda større grad. Vi lar allerede foreldrene oppleve hvordan det er å sitte i makkerpar når de er på det første foreldremøtet i starten av skoleåret, forteller Nordhaug. ​

Skolen starter nå opp et foreldrenettverk hvor foreldre kan snakke sammen og dele erfaringer. Det blir blant annet temasamlinger med ulike fagpersoner, to ganger per halvår. 

- Det var stort engasjement på foreldremøtet da vi først foreslo dette, og vi håper at foreldrene selv kan dra lasset etter hvert, forteller Nordhaug.

Brenner for mer åpenhet omkring gutters psykiske helse

Nordhaug forteller avslutningsvis at en av hans store kjepphester de siste årene har blitt mer åpenhet og fokus på gutters psykiske helse.

- Jeg tror mange forbinder psykisk helse og psykiske plager med noe som gjelder jenter. Det er viktig å løfte opp guttene. Etter pandemien erfarer vi at flere gutter tar kontakt med Elevtjenesten ved skolen vår, sier Nordhaug.

Han synes det er vanskelig å si om det handler om større åpenhet rundt psykisk helse i løpet av pandemien, eller at det faktisk er flere gutter som strever. Han tror mange gutter holder mye inni seg, og ikke er like åpne overfor foreldre eller venner på samme måte som jenter ofte er. 

Norshaug tror det er viktig at vi begynner å snakke om dette, og samtidig synliggjør overfor guttene at det er mulig å få hjelp. 

- Vi må fortelle dem hva de kan få hjelp med, sier Nordhaug engasjert.

- Kanskje er ikke vi som foreldre, lærere og hjelpere gode nok til å spørre og grave heller. Jeg håper ellers at gutters psykiske helse får en tydeligere plass i den nye utgaven av elevheftet og i VIP-programmet generelt, avslutter Nordhaug.​