Blæretømming med kateter hos voksne

Ren intermitterende kateterisering (RIK), også kalt selvkateterisering, er en av de vanligste måtene å behandle blæretømmingsproblemer på. Når man ikke får latt vannet eller har ufullstendig blæretømming, blir mange anbefalt å starte med selvkateterisering. Det innebærer at urinblæren tømmes regelmessig med et glatt, mykt engangskateter som føres inn gjennom urinrøret og inn i blæren.

Innledning

Det beste er å kunne utføre RIK selv. Opplæringen får du på sykehus av uroterapeut (spesialsykepleier i urologi) eller sykepleier med erfaring på dette. Er det vanskelig å utføre selvkateterisering på grunn av sykdom eller fysiske handikap kan nær pårørende lære det, eller du kan få hjelp fra hjemmesykepleier.

Du vil ha behov for opplæring i

hvordan urinveiene fungerer
hvorfor du ut fra din diagnose/problemstilling må starte med selvkateterisering
ulike katetre som kan brukes
den praktiske utførelsen

Sammen med deg vil uroterapeut/sykepleier tilrettelegge for deg slik at du skal du føle deg trygg på at du klarer kateteriseringen selv.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Man omtaler urinveiene som øvre og nedre urinveier. De øvre består av nyrene og urinlederne. De nedre består av urinblæren, urinrøret og lukkemuskler. Kvinnens urinrør er ca. 4 cm langt og mannens er ca. 20 cm langt. Urinen produseres i nyrene og ledes ned til urinblæren gjennom urinlederne. Urinblæren har to oppgaver - å samle urin og tømme urin. Skader, sykdom og bivirkninger av legemidler kan påvirke kontrollen over blærens samle- og tømmefase og gi vannlatingsforstyrrelser med dårlig blæretømming. Det kan for eksempel være nerveskade etter operasjoner i mageregionen, langvarig diabetes, isjias og nevrologisk sykdom. Hos menn fører ofte prostataforstørrelse til tømmingsproblemer. Symptomer kan være vansker med å starte vannlatingen, svak stråle, følelse av ufullstendig blæretømming, hyppig vannlating og urinveisinfeksjoner.

Målet med RIK er at de som er plaget med urinveisinfeksjoner skal få mindre alvorlige og færre infeksjoner. De som har hyppig vannlating kan gå sjeldnere på toalettet og de som har lekkasje fordi blæren er full, kan bli kvitt eller få redusert urinlekkasjen. Noen kan få bedre funksjon i blæremuskulaturen slik at de kan slutte med RIK. Disse gode resultatene kan oppnås fordi urinblæren blir tømt fullstendig flere ganger per døgn slik den gjør når urinveiene fungerer som de skal.

Før

Du vil få grundig informasjon og opplæring om hvorfor blæretømming med kateter er nødvendig, men det kan være lurt å skrive ned det du lurer på før du kommer til sykehuset.

Under

Hvordan foregår behandlingen?

RIK innebærer at du tømmer urinblæren din regelmessig flere ganger per døgn med et engangskateter.

R står for ren, det vil si god håndvask med såpe og vann før og etter hver kateterisering, og nedentilvask med lunkent vann eller intimsåpe morgen og kveld.
I står for intermitterende. Det betyr med jevne mellomrom. Det er individuelt hvor ofte blæren bør tømmes. Den som lærer deg RIK vil anbefale hvor ofte du skal gjøre det. Du skal alltid prøve å late vannet først og så utføre kateterisering like etterpå.
K står for kateterisering. Det vil si at du fører et engangskateter inn i urinblæren for å få tømt den. Kateteret kastes etter bruk. Det brukes et nytt kateter hver gang.

For menn:

Mange menn foretrekker å stå ved toalettet og kateterisere seg når de er trenet i RIK. Vi anbefaler at du sitter de første gangene.
Mannens urinrør har en S-form som rettes ut ved å løfte og strekke penis opp mot magen. Ved å trekke forhuden tilbake og klemme lett rundt penishodet med den ene hånden blir det mer åpning av urinrøret. Med den andre hånden tar du kateteret og fører det forsiktig innover i urinrøret til urinen begynner å renne. Du kan kjenne litt motstand ved lukkemuskelen og i prostataområdet. Da skal du ikke presse på, men prøve å slappe av, finne en bedre stilling, kanskje strekke penis litt mer oppover og holde et jevnt trykk på kateteret. Da glir det som regel inn i blæren.
Når urinen begynner å renne skal du senke penis og føre kateteret litt lenger inn og holde på kateteret til blæren er tømt.
Når urinen slutter å renne, trekker du kateteret langsomt ut for å få god blæretømming
Kast kateteret i avfallsposen og vask hendene.

For kvinner:

Kvinner har et kort, rett urinrør. Urinrørsåpningen ligger mellom klitoris og skjeden.
Du blir instruert i å holde kjønnsleppene godt fra hverandre med den ene hånden og du blir vist i et speil hvor klitoris, urinrørsåpningen og skjeden er. Hvis du ser dårlig og ikke har nytte av speil kan du føle med en finger hvor urinrørsåpningen er, evt. holde en finger i skjeden mens du prøver å finne urinrøret mellom skjede og klitoris.
Mange foretrekker å sitte med bena godt fra hverandre enten på toalettet eller på en stol. Andre synes det er greit å stå.
I starten kan det være en hjelp å bruke speil. Det kan festes på låret med borrelås eller plasseres på annen måte slik at du kan se deg selv nedentil. Det er individuelt hva som er beste løsning. Når du har lokalisert urinrørsåpningen tar du kateteret med den andre hånden og fører det forsiktig innover i urinrøret til urinen begynner å renne.
Det er sjelden motstand i kvinnens urinrør, men kjenner du det skal du ikke presse og bruke makt. Finn en bedre stilling, prøv å slappe av og forsøk på nytt.
Når urinen begynner å renne, fører du kateteret litt lenger inn og holder på kateteret til blæren er tømt.
Når urinen slutter å renne trekker du kateteret langsomt ut for å få god blæretømming.
Kast kateteret i avfallsposen og vask hendene.

Gjør det vondt?

Det finnes ulike katetre på markedet. Vi anbefaler å bruke "hydrofile" katetre. De er glatte og glir lett inn i urinrøret, og derfor er det ikke nødvendig å bruke lokalbedøvelse.

Hvor lenge varer behandlingen?

Hvor lenge behandlingen varer er individuelt. Det kommer an på hvilken indikasjon man må utføre selvkateterisering.

Etter

Du må ha med deg kateter og bruke de med jevne mellomrom, men tiden mellom kateteriseringene er nesten som før vannlatingsproblemene startet.

Du kan bade i sjøen, i basseng, i badekar, du beveger seg som før, og du kan ha et vanlig seksualliv.

Bivirkninger og komplikasjoner

Den vanligste komplikasjonen ved intermitterende kateterisering er urinveisinfeksjon.

For å forebygge urinveisinfeksjon bør du:

Være nøye med hygienen.
Innøv riktig teknikk ved innføring av kateteret.
Tappe blæren helt tom ved kateterisering slik at urin ikke blir stående igjen i blæren.
Øke frekvensen på RIK (eks. fra 3 ganger til 4 ganger i døgnet).
Det totale blærevolumet bør ikke overstige 400 ml, det vil si det volumet du klarer å tisse selv og det du tømmer blæren for med kateter.

Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

Oppfølgingen tilpasses individuelt. Noen mestrer RIK fra første dag, mens andre trenger mer veiledning, enten pr. telefon eller ved gjenbesøk på sykehuset. For de fleste går RIK greit etter litt trening. Det er viktig at du føler deg trygg på behandlingen.

Vær oppmerksom

I starten av behandlingen kan det noen ganger komme litt blod på kateteret på grunn av at urinrøret blir irritert. Dette vil gå fort over, men er du i tvil ta kontakt med sykehuset eller fastlegen. Hvis du opplever vedvarende svie ved vannlating, irritasjon i urinrøret eller feber utover de første dagene bør du levere en urinprøve hos din fastlege.

Kateter blir skrevet ut på blå resept. Det betales egenandel når man ikke har frikort.