Dialyse er en nyreerstattende behandling hvor avfallsstoffer og overflødig væske filtreres fra blodbanen gjennom en halvgjennomtrengelig membran. Dialyse kan gjennomføres enten som peritonealdialyse (PD) eller hemodialyse (HD).
Ved kronisk nyresvikt klarer ikke lengre nyrene å skille ut tilstrekkelig med avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen. Det finnes ulike årsaker nyresvikt. Pasienter med kronisk nyresvikt følges tett opp på sykehuset. Her vurderes blant annet behov for dialyse eller transplantasjon. Hvilken dialysemetode som skal benyttes bestemmes i samråd med pasient og pårørende.
Dialyse er en nyreerstattende behandling hvor avfallsstoffer og overflødig væske filtreres fra blodbanen gjennom en halvgjennomtrengelig membran.
Dialyse kan gjennomføres enten som peritonealdialyse (PD) eller hemodialyse (HD) og kan utføres enten som hjemmebehandling eller på sykehuset. Peritonealdialyse anses som førstevalget innenfor hjemmedialyse, og er en dialysemetode som er forholdsvis enkel å lære. PD er også behandlingsalternativet som er mest fleksibelt og kan tilpasses en aktiv hverdag. Pasienter med hjemmedialyse følges tett opp av helsepersonell både gjennom faste oppmøtekontroller og digital hjemmeoppfølging.
Peritonealdialyse (PD)
Ved peritonealdialyse (PD) brukes kroppens egen bukhinne som et filter for å rense blodet for avfallsstoffer og overskuddsvæske. Rensing av avfallsstoffer foregår hele tiden mens dialysevæske er i bukhulen. For å gjennomføre PD opereres et PD kateter inn i bukhulen. PD kateteret er et tynt plastrør som opereres inn ved et kirurgisk inngrep, helst to til tre uker før oppstart av dialysebehandling.
På sykehuset får en grundig opplæring i å utføre PD. Opplæring tilpasses den enkeltes behov og tar vanligvis 2- 3 dager. Dersom du har behov for hjelp vil sykepleietjenesten i kommunen kunne assistere med å utføre peritonealdialyse.
Gjennom PD kateteret føres dialysevæske inn i buken, og blir liggende en viss tid før den dreneres ut igjen og erstattes med ny væske. I tiden dialysevæsken er i buken vil avfallsstoffer og overflødig væske filtreres gjennom bukhinnen fra blodbanen.
Peritonealdialyse anses å være det mest fleksible behandlingsalternativet da det kan utføres hvor som helst: i eget hjem, på arbeid eller reise. En kan selv være med å tilpasse hvor og når poseskiftet skal utføres, etter det som passer egen livssituasjon.
Med PD vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjoner. Dette skyldes delvis at nyrenes egen evne til å skille ut avfallsstoffer ofte bevares bedre, og delvis at rensingen av blodet og utskillelse av overskuddsvæske foregår kontinuerlig.
Peritonealdialyse kan utføres på to måter. Enten ved manuelle poseskift på dagtid, CAPD (kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse), eller ved bruk av nattmaskin APD (automated peritoneal dialyse).
Manuelle poseskift, CAPD
Poseskiftene foregår på dagtid. Bukhulen tømmes og fylles manuelt 3- 4 ganger per dag. Prosessen, hvor dialysevæske tømmes ut fra bukhulen og erstattes med ny dialysevæske, kalles et poseskift. Ved hvert poseskift fylles buken med ca 2 liter dialysevæske. Hvert poseskift tar rundt 30 minutter.
Automatisk peritonealdialyse (APD)
Ved bruk av nattmaskin vil en dialysemaskin automatisk fylle og tømme dialysevæske i buken et visst antall ganger gjennom natten mens du sover. En nattbehandling varer vanligvis 8 timer. Hos de fleste avsluttes behandlingen om morgenen ved at maskinen setter inn 1.5 – 2 liter dialysevæske som blir værende i buken gjennom dagen og helt til oppstart av ny behandling på kveldstid. Behandlingen anses som den mest fleksible siden behandling foregår på nattestid og man som oftest ikke behøver å utføre manuelle poseskift på dagtid.
Hemodialyse
Ved hemodialyse (HD) sirkulerer pasientens blod gjennom en dialysemaskin og avfallsstoffer og overflødig væske filtreres ut gjennom en syntetisk membran som kalles et dialysefilter. Hemodialyse kan utføres på sykehus eller i eget hjem.
De fleste som behandles med hemodialyse får dialysebehandling tre ganger i uken. Hver behandling er på 4- 5 timer.
Før behandling veies man for å anslå oppsamlet væske etter forrige behandling. Blodtrykk blir også målt og følges med på før, under og etter dialysebehandlingen.
For å kunne rense blodet er det nødvendig med en blodtilgang, enten et dialysekateter eller en AV fistel. Dialysekateteret er en silikonslange, med to løp, som legges i en sentral blodåre som går ned til hjertet. Kateteret kommer ut gjennom huden på øvre del av brystet.
En AV fistel er en sammenkobling av to blodårer, som oftest på underarmen. To årer kobles sammen i et lite kirurgisk inngrep. Før dialysebehandling legges to nåler i AV fistelen og brukes som blodtilgang under behandling. Nålene fjernes etter behandling.
Klargjøring av maskin, og tilkobling til maskin, gjøres vanligvis av en sykepleier. Under behandlingen vil blodsystemet kontinuerlig sirkulere gjennom et dialysefilter og tilbake til kroppen, og dermed gradvis renses for avfallsstoffer og overflødig væske.
Etter dialysen måles blodtrykk og vekt igjen. Dette for å ha et utgangspunkt for å måle eventuell vektoppgang til neste behandling.
Blodprøver tas jevnlig i dialysen for å sjekke effekt av behandling.