Behandlingen består av passive øvelser i starten, dersom du er bevisstløs, tilkoblet pustemaskin, og ikke klarer å bevege deg selv. Det vil si at fysioterapeuten hjelper deg med å bevege på leddene dine, og med å tøye stram hud og stramme muskler.

Etterhvert som du våkner til, vil du bli instruert i å gjøre aktive øvelser, det vil si trene, for å vedlikeholde eller bedre bevegelighet, styrke og utholdenhet. Dette er særlig viktig dersom hendene dine er skadet. Da må du trene og tøye ofte, og kanskje få tilpasset hvileskinner, for å holde leddene i en gunstig stilling mens sårene gror.

Av samme grunn er det ofte behov for tilrettelagt sengeleie. Den brannskadete og ny-transplanterte huden må holdes på strekk, for å unngå kontrakturer. Armbord, fotbrett, puter, nattskinner med mer brukes til dette.

Fysioterapeuten, sammen med sykepleierne, hjelper deg opp av sengen så fort som mulig etter ulykken. Gangtrening (med eller uten støtte) og trening på dagliglivets gjøremål (ADL) vektlegges, slik at du kan klare deg mest mulig selv når du blir utskrevet fra sykehuset.

Får du pusteproblemer, for eksempel som lungebetennelse med slimdannelse, vil du få lungefysioterapi så lenge du trenger det. Det vil si øvelser, pustehjelpemidler og hostestøtte med mer.

Dersom sårene dine er dype og gror sent, det vil si at det tar over 3 uker før sårene er grodd, kan du forvente at arrene vil bli hypertrofiske. Det vil si tykke, røde, harde og ujevne, gjerne med strammende drag. De kan klø og være smertefulle. For å forebygge dette og behandle arrene vil du få tilpasset stramme, elastiske plagg (kompresjonsplagg) som du må bruke dag og natt i lang tid, når sårene er fullstendig grodd. Disse plaggene vil trykke mot arrene slik at de blir gradvis flatere, blekere og mykere, og klør mindre. Teiping med papirplaster eller silikon hjelper også. Det kan brukes i tillegg til de stramme plaggene.

Er ansiktet skadet, vil du få tilpasset en spesiell hardplastmaske, gjerne med silikon på innsiden.

I påvente av spesialplaggene bør du bruke noe som heter Tubigrip (doble hylser av elastisk, stramt materiale) på armer, ben og overkropp, og eventuelt pre-fabrikerte hansker.

Fysioterapeuten avgjør i samråd med plastikkirurg hvilken arrbehandling du trenger i de ulike fasene av rehabiliteringen.

Ved alvorlig skade

Ved alvorlige brannskader kan du bli henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling på Haukeland universitetssjukehus. Her vil du få daglig fysioterapi under oppholdet. Gjerne flere ganger daglig, også i helger og på kveldstid, ved behov.

Hvor lang tid tar behandlingen?

Jo mer omfattende (hvor mange prosent av kroppsoverflaten som er forbrent) og jo dypere brannskade du har pådratt deg, jo lenger må du være innlagt i sykehus. Det beregnes vanligvis minst et liggedøgn per prosent brannskade. Har du andre diagnoser i tillegg, og oppstår det komplikasjoner underveis, vil behandlingen ta lengre tid. Du vil da trenge mer fysioterapi mens du er innlagt, og mer etter utskrivelse fra sykehuset.

Når du utskrives fra brannskadeavdelingen på Haukeland, vil du enten reise rett hjem med henvisning til fysioterapeut på hjemstedet ditt hvis du er i stand til det, eller bli overført til lokalsykehuset ditt for videre sårbehandling og fysioterapi.

Ofte er dette i påvente av plass på rehabiliteringsinstitusjon dersom du har behov for det.

Du vil bli fulgt opp med tverrfaglig brannskadekontroll på Plastikkirurgisk poliklinikk på Haukeland cirka hver tredje måned etter utskrivelse fra brannskadeavdelingen, helt til arrene dine er modne. Det vil si flate, bleke og myke, slik at kompresjonsbehandlingen kan avsluttes.

Hensikten med disse kontrollene er å se om rehabiliteringen med trening og arrbehandling går greit, eller om du har sår eller andre problemer du trenger hjelp til. Det kan bli aktuelt med flere operasjoner på sikt, det vil si rekonstruktiv kirurgi. Du vil da bli innlagt på Plastikkirurgisk sengepost på Haukeland, og fulgt opp med nye kontroller på poliklinikken.