Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette gjelder blodpropp i venene som fører blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Det vanligste er å få blodpropp i bena (dyp vene trombose) eller i lungene (lungeemboli). Risikoen er økt i hele svangerskapet, men er absolutt høyest de første 6 ukene etter fødsel.
Blodpropp i låret eller lysken
Hos gravide sitter blodproppen ofte i låret eller i lysken og ofte på venstre side (80-90 %). Hos ikke gravide er det mest vanlig med blodpropp i leggene.
Symptomene er ofte smerter i lysken, men kan også være ensidige lave mage eller rygg smerter. Etter hvert vil benet hovne opp. Diagnosen stilles vanligvis ved ultralyd av bena og lyskene.
Har du hatt blodpropp uten å være gravid eller i tidligere graviditet anbefales det blodfortynnende sprøyter (LMVH) i hele svangerskapet og til 6 uker etter fødsel for å forebygge ny blodpropp. Dette er ufarlig for fosteret da medisinen ikke passerer morkaken.
Blodpropp i halsen eller hodet
Blodpropp kan også oppstå andre steder, for eksempel på halsen. Denne er ofte forbundet med overstimulering etter prøverørsbehandling.
- venøs blodpropp i hodet ( sinus vene trombose) behandles på samme måte som blodpropp i ben eller lunger med blodfortynnende sprøyter. Denne har god prognose.
- arteriell blodpropp i hodet (hjerneslag) er svært sjelden og behandles på samme måte som hos ikke gravide.
Hvis du er gravid og har hatt tidligere hjerneslag bør du få blodfortynnende medisiner i svangerskapet (vanligvis Aspirin tablett). Dette er ufarlig for deg og for fosteret.