Du står her:

Forside
Behandling
Hallux Rigidus (stiv stortå), cheilectomi og artrodese

Hallux Rigidus (stiv stortå), cheilectomi og artrodese

Hallux rigidus (stiv stortå) skyldes vanligvis artrose (slitasje) og beinpåleiringer i stortåens grunnledd. Pasienter som blir operert for dette har redusert bevegelighet og smerter. Hensikten med operasjonen er å fjerne forkalkninger langs kanten på leddet (cheilectomi) eller stive av stortåens grunnledd (artrodese).

Innledning

Hallux rigidus er svært vanlig. Den oppstår vanligvis hos voksne i alderen 30 til 60 år. Årsaken er uklar. Hos noen oppstår disse forandringene i begge stortærne, og blant 98 prosent av disse foreligger en familiær forekomst. Tilstanden kan også komme etter betennelse i leddet. Ofte skyldes tilstanden skader mot stortåen som skaper betennelsesreaksjon i leddet.

Mange vil oppleve problemer med å finne gode sko, men de fleste har imidlertid ingen eller få plager av tilstanden.

Avlastende tiltak

Avlastende tiltak (konservativ behandling) innebærer å prøve ut ulike typer sko og annen støtte for foten. Det kan hjelpe å finne sko med litt stiv såle. Du kan også ha nytte av betennelsesdempende tabletter (NSAID) i perioder med smerter i tåen.

Henvisning og vurdering

Har du problemer med Hallux rigidus, må du i første omgang oppsøke fastlege for videre råd. Mange kan også få god hjelp og råd hos fotterapeut.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før henvisning til spesialist må fastlegen undersøke pasienten og det må tas røntgenbilder. Disse bør bli tatt stående med belastning. Det må dokumenteres hvilken konservativ behandling pasienten har gjennomført tidligere, og effekten av denne. Pasientens plager må beskrives så nøyaktig som mulig, og en må i henvisningen også kort referere pasientens eventuelle øvrige sykdommer.

Utredning

Det er i stor grad fastlegen som står for utredning av tilstanden, og før fastlegen henviser deg til spesialist må du ta røntgenbilder av føttene. I tillegg må du forsøke ut konservativ behandling.

Utredning på sykehuset består stort sett av en undersøkelse ved ortopedisk poliklinikk. Spesialisten vil undersøke foten og sammen med deg gå gjennom symptomer og den utredningen som allerede er gjort. Du vil få informasjon om den operasjonen som kan være aktuell for deg og hvilke komplikasjoner som kan oppstå etter operasjon. Sammen bestemmer dere så sammen om operasjon eller fortsatt konservativ behandling er det beste.

Behandling

Det er få pasienter med Hallux rigidus som gjennomgår kirurgisk behandling. Resultatet av kirurgi er ikke alltid er som forventet og det kan oppstå uønskede komplikasjoner. Dersom du opplever store smerter og redusert livsutfoldelse, og du ikke har fått hjelp gjennom konservativ behandling, da kan operasjon være aktuelt.

Dersom problemet med stortåen i hovedsak er stivhet og smerter når leddet beveges til ytterstilling kan det være tilstrekkelig å fjerne forkalkninger langs kanten på stortåens grunnledd (cheilectomi). Dette vil bedre både bevegelighet og smerter. Dersom det i tillegg er store artroseforandringer med nedslitt brusk i leddet kan det være nødvendig å utføre avstivning (artrodese).

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Oppfølging

Etter cheilectomi blir huden lukket med sting som løser seg opp selv og kontroll blir vanligvis ikke avtalt. Etter artrodese avtales kontroll hos ortoped etter 6 eller 8 uker. Det blir tatt røntgenbilde og gipsen blir fjernet. Dato og tid for kontrolltime utleveres før hjemreise eller ettersendes.

Faresignaler

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:

Tung pust
Blødning i såret
Væsking fra såret
Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
Økende hevelse i ett eller begge beina
Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
Svimmelhet eller besvimelse
Feber

Hallux Rigidus (stiv stortå), cheilectomi og artrodese

Innledning

Avlastende tiltak

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Behandling

Oppfølging

Faresignaler

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:

Blir du akutt syk, ring 113.

Kontaktinformasjon

Innledning

Avlastende tiltak

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Behandling

Oppfølging

Faresignaler

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:

​Blir du akutt syk, ring 113.

Kontaktinformasjon

Blir du akutt syk, ring 113.