Hjerneslag
Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.
Hjerneslag oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen.
Les mer på helsenorge.no
Hjerneslag rammer ca. 12 000 personer i Norge hvert år.
Hjerneslag kommer inn under gruppen hjerte/karsykdom og kan ramme både unge og gamle. Det er mange årsaker til hjerneslag. Du kan forebygge hjerneslag ved å redusere risikofaktorer og ha en sunn livsstil.
Når du er hos fastlegen din bør du snakke med ham/henne dersom du eller andre i din nære familie har følgende risikofaktorer:
Høyt blodtrykkForstyrrelser i hjerterytmenHøyt kolesterolDiabetes
Det er flere livsstilsrelaterte risikofaktorer du kan gjøre noe med selv, som:
OvervektFysisk aktivitetRøyk og andre rusmidlerAlkohol
For helsepersonell
Oversikt over alle faglige prosedyrer og rutiner i pasientforløpet for hjerneslag
For fastleger ved mistanke om hjerneslag:
Innleggelse i sykehus:
RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Ambulansepersonell eller lege ringer umiddelbart sykehuset og bringer pasienten raskest mulig til akuttmottak. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.
GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er gått over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK og kan være aktuelle for behandling med trombolyse (utvidet tidsvindu) eller trombektomi. Transport bør foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. Pasienten vurderes umiddelbart og avgjørelsen om det foreligger trombolyse eller trombektomi-indikasjon stilles etter initial klinisk og radiologisk vurdering.
Utredning
Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.
Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.
Behandling
Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Hjerneblødning
Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning.
Det finnes forskjellige typer hjerneblødning:
Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).
Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin.
Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt)
Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.
Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.
Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.
Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.
Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.
Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.
Kliniske studier
7 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Aurikkellukking etter hjerneblødning hos pasienter med atrieflimmer
- Asundexian ved ikke-kardioemboliske iskemiske hjerneslag
- Langtidsresultat fra intensiv gangtrening etter hjerneslag
- Utvikling og testing av et nytt diagnostisk verktøy for kartlegging av fatigue etter hjerneslag
- Kroppslige og psykologiske reaksjoner etter hjerneslag
- En studie for personer over 18 år med høy risiko for kardiovaskulær sykdom
- Diagnostikk og behandling av Moyamoya
Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Hjerneblødning
Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning.
Det finnes forskjellige typer hjerneblødning:
Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).
Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin.
Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt)
Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.
Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.
Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.
Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.
Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.
Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.
Kliniske studier
7 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Aurikkellukking etter hjerneblødning hos pasienter med atrieflimmer
- Asundexian ved ikke-kardioemboliske iskemiske hjerneslag
- Langtidsresultat fra intensiv gangtrening etter hjerneslag
- Utvikling og testing av et nytt diagnostisk verktøy for kartlegging av fatigue etter hjerneslag
- Kroppslige og psykologiske reaksjoner etter hjerneslag
- En studie for personer over 18 år med høy risiko for kardiovaskulær sykdom
- Diagnostikk og behandling av Moyamoya
Kliniske studier
7 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Aurikkellukking etter hjerneblødning hos pasienter med atrieflimmer
- Asundexian ved ikke-kardioemboliske iskemiske hjerneslag
- Langtidsresultat fra intensiv gangtrening etter hjerneslag
- Utvikling og testing av et nytt diagnostisk verktøy for kartlegging av fatigue etter hjerneslag
- Kroppslige og psykologiske reaksjoner etter hjerneslag
- En studie for personer over 18 år med høy risiko for kardiovaskulær sykdom
- Diagnostikk og behandling av Moyamoya
Oppfølging
Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.
På sykehuset
Under sykehusoppholdet vurderes ditt behov for rehabilitering. Før du skrives ut ser vi også på om det er behov for et overføringsmøte med personell på sykehuset og i kommunen, og deg og dine pårørende. Målet med overføringsmøtet er å sørge for at overgangen fra sykehuset til kommunen blir god, og at du og dine pårørende vet hvordan veien videre ser ut.
Fastlegen din får en epikrise (skriftlig oppsummering) fra sykehuset.
Sykehuslegen vurderer om du skal innkalles til kontroll etter hjerneslaget (vanligvis etter 3 måneder).
Plan videre
De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.
Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivingsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.
På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.
Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.
Rehabilitering er en planlagt prosess med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Det betyr at du skal få mulighet til å delta aktivt i din egen rehabiliteringsprosess. Du skal også være med på å sette mål og få hjelp av et tverrfaglig team til å sette i gang tiltak for at du skal nå dem.
Det finnes forskjellige tjenester og nivåer av rehabilitering. Du følges enten opp i din hjemkommune eller på utvalgte rehabiliteringsinstitusjoner.
Private helseinstitusjoner med avtale med Helse Sør-Øst
Rehabiliteringstilbudene varierer fra kommune til kommune. Døgnrehabilitering på institusjon, dagrehabilitering og rehabilitering i hjemmet er de vanligste alternativene. Informasjon om tilbudene i din kommune og informasjon om hvordan du kan kontakte din saksbehandler og søke om tjenester, finnes på nettsidene til den enkelte kommune.
Lier kommuneKongsberg kommuneRingerike kommune
Ved oppstart av rehabiliteringsperioden i kommunen skal det gjennomføres en samtale med deg og dine nye behandlere. Hvis du ønsker det kan også pårørende være med.
På møtet får du informasjon om rehabiliteringstilbudet, og annen praktisk informasjon. Det gjøres en kartlegging av din fysiske, psykiske, sosiale og kognitive tilstand for å skreddersy et opplegg for deg. Denne kartleggingen er utgangspunkt for hva som skal være dine mål og hvilke tiltak som da er nødvendige.
I rehabiliteringsperioden skal du få støtte og hjelp ut fra dine behov og mål, blant annet med trening, tilrettelegging og motivasjon til egen innsats. Et tverrfaglig team vil bistå deg i rehabiliteringen. Det kan være sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, lege, sosionom, synspedagog, NAV og andre aktuelle.
For deg som er på rehabilitering på institusjon vil det underveis vurderes behov for hjemmebesøk/befaring, slik at helsepersonellet ser hva som eventuelt må tilrettelegges før du reiser hjem. Det kan også gjennomføres trening i hjemmet hvis du trenger det. I rehabiliteringsperioden skal det gjennomføres en evaluering med deg, pårørende og det tverrfaglige teamet. På slutten av rehabiliteringsperioden vil det gjennomføres en avslutningssamtale med deg og dine pårørende for å se om du har nådd målene dine. Her vil du få informasjon om hvilke muligheter som finnes videre.
Behovet for videre oppfølging vil være individuelt.
Hvis du trenger hjelpemidler for en kort periode, kan du låne dem fra kommunens hjelpemiddellager. Sykehuset melder vanligvis fra til kommunen om dine behov før du skrives ut. Kommunene har ulike rutiner for hvordan de leverer ut hjelpemidler.
Lier kommuneKongsberg kommuneRingerike kommune
Trenger du hjelpemidler over lengre tid, må du søke NAVs hjelpemiddelsentral om dette. Kommunen kan hjelpe deg med søknaden. Er du på rehabiliteringsinstitusjon er det viktig at du setter i gang søkeprosessen allerede mens du er der, da det kan være ventetid på noen hjelpemidler, spesielt de som må tilpasses for deg og hjemmet ditt.
Forebygge nye hjerneslag
Mange som har hatt hjerneslag er bekymret for å få et nytt slag. Det er viktig at du følger råd fra legen og tar medisinene som foreskrevet. Det er mange ting du kan gjøre selv for å redusere risiko for nye slag (se avsnittet Forebygge hjerneslag).
Fysisk aktivitet og å holde seg i form
For noen kan funksjonsnivået ha blitt endret etter hjerneslaget. For de fleste slagpasienter er det ikke farlig å presse seg ved fysisk aktivitet, men du bør likevel spørre legen din om det er noe i sykdomsbildet som tilsier at treningsbelastningen bør tilpasses. Din fysiske funksjon kan bedres i lang tid etter hjerneslaget, selv om det etter hvert går noe saktere med fremgangen. Trening kan bidra i denne prosessen, for aktuelle tilbud i din kommune, se kommuneoversikt her:
Lier kommuneKongsberg kommuneRingerike kommune
Det finnes også Frisklivsentraler i mange kommuner. Her er mer informasjon om dette.
Følelsesmessige endringer etter hjerneslag
Det er normalt å bli trist, sint, redd eller føle sorg etter et hjerneslag. Rundt 30 prosent av de som har hatt hjerneslag utvikler depresjon som trenger behandling. Hvis du lurer på om du er deprimert, er det viktig å snakke med fastlegen din, som kan veilede deg videre.
Kognitive endringer
Kognitive funksjoner et begrep som viser til sammensatte funksjoner i hjernen.
Det kan være hukommelse, evne til struktur og planlegging, samt andre forhold som er med på å styre hvordan vi forstår, tenker og handler i hverdagen. Endringer i kognitiv funksjon blir ofte kalt for de usynlige vanskene, fordi de ikke synes på en person.
Trettbarhet (fatigue)
Det anslås at opp mot 70 prosent av de som rammes av slag kan oppleve det som kalles trettbarhet (fatigue). Dette er en følgetilstand av sykdom som beskrives som «en subjektiv opplevelse av langvarig eller stadig tilbakevendende trøtthet og redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet». Mange slagrammede opplever å føle frustrasjon og skyldfølelse på grunn av dette.
Pårørende
God informasjon til og støtte fra familie og venner er ofte avgjørende for god livskvalitet. Vær åpen og fortell hvordan du har det. En utfordring for mange pårørende er å finne en balanse mellom å hjelpe til og ikke «ta over» Det er viktig å avklare hva som er viktig for den slagrammede og de pårørende.
Det kan være krevende å være pårørende til en som har hjerneslag. Har du behov for hjelp, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din hjemkommune. Se kommuneoversikt her:Asker kommune
Lier kommuneKongsberg kommuneRingerike kommune
Etter et hjerneslag kan noen oppleve funksjonsbegrensinger som gjør sex vanskelig. Det er ingen holdepunkter for at sex fremprovoserer nye slag. Om du opplever dette snakk med din fastlege, det finnes hjelp å få.
Arbeid og studier
Hvis du er i jobb eller studier kan funksjonsutfordringer etter hjerneslag gjøre at du får behov for tilrettelegging. Det er ulike ordninger i trygdesystemet som gjør dette mulig.
Bilkjøring og transport
Etter et hjerneslag skal du ikke selv kjøre bil på noen måneder. Legen vurderer når det er forsvarlig at du igjen etter deg bak rattet.
Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordning) er en ordning hvor det gis tilskudd til bruk av drosje.
For veiledning om søknadsprosessen og andre transportstønader, ta kontakt med din kommune.
Ved behov for transport til avlastning/dagtilbud/institusjoner, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din kommune.
Du kan også ha rett på å få dekket transportutgifter til og fra behandling på sykehus. Les mer om hvordan du går frem på www.helsenorge.no.
Lærings- og mestringssentre
Lærings- og mestringssentre finnes på alle sykehusene i Vestre Viken, og i noen kommuner. Her kan du og dine pårørende få kurs, opplæring, informasjon og veiledning. Sentrene har tilbud innen både somatisk og psykisk helse. For mer informasjon om lærings- og mestringssenteret, ta kontakt med koordinatoren på sykehuset eller med kommunen.
Likeperson
En likeperson er en som selv har hatt hjerneslag, og som har mange verdifulle tips og råd om hvordan du best kan mestre hverdagen. Det finnes også likepersoner for pårørende.
Brukerstyrt personlig assistentIndividuell plan og koordinatorSamtykke, informasjon og medvirkning Livet etter hjerneslag
Les mer om hjerneslag på helsenorge.no
Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.
På sykehuset
Under sykehusoppholdet vurderes ditt behov for rehabilitering. Før du skrives ut ser vi også på om det er behov for et overføringsmøte med personell på sykehuset og i kommunen, og deg og dine pårørende. Målet med overføringsmøtet er å sørge for at overgangen fra sykehuset til kommunen blir god, og at du og dine pårørende vet hvordan veien videre ser ut.
Fastlegen din får en epikrise (skriftlig oppsummering) fra sykehuset.
Sykehuslegen vurderer om du skal innkalles til kontroll etter hjerneslaget (vanligvis etter 3 måneder).
Plan videre
De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.
Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivingsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.
På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.
Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.
Rehabilitering er en planlagt prosess med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Det betyr at du skal få mulighet til å delta aktivt i din egen rehabiliteringsprosess. Du skal også være med på å sette mål og få hjelp av et tverrfaglig team til å sette i gang tiltak for at du skal nå dem.
Det finnes forskjellige tjenester og nivåer av rehabilitering. Du følges enten opp i din hjemkommune eller på utvalgte rehabiliteringsinstitusjoner.
Private helseinstitusjoner med avtale med Helse Sør-Øst
Rehabiliteringstilbudene varierer fra kommune til kommune. Døgnrehabilitering på institusjon, dagrehabilitering og rehabilitering i hjemmet er de vanligste alternativene. Informasjon om tilbudene i din kommune og informasjon om hvordan du kan kontakte din saksbehandler og søke om tjenester, finnes på nettsidene til den enkelte kommune.
Lier kommuneKongsberg kommuneRingerike kommune
Ved oppstart av rehabiliteringsperioden i kommunen skal det gjennomføres en samtale med deg og dine nye behandlere. Hvis du ønsker det kan også pårørende være med.
På møtet får du informasjon om rehabiliteringstilbudet, og annen praktisk informasjon. Det gjøres en kartlegging av din fysiske, psykiske, sosiale og kognitive tilstand for å skreddersy et opplegg for deg. Denne kartleggingen er utgangspunkt for hva som skal være dine mål og hvilke tiltak som da er nødvendige.
I rehabiliteringsperioden skal du få støtte og hjelp ut fra dine behov og mål, blant annet med trening, tilrettelegging og motivasjon til egen innsats. Et tverrfaglig team vil bistå deg i rehabiliteringen. Det kan være sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, lege, sosionom, synspedagog, NAV og andre aktuelle.
For deg som er på rehabilitering på institusjon vil det underveis vurderes behov for hjemmebesøk/befaring, slik at helsepersonellet ser hva som eventuelt må tilrettelegges før du reiser hjem. Det kan også gjennomføres trening i hjemmet hvis du trenger det. I rehabiliteringsperioden skal det gjennomføres en evaluering med deg, pårørende og det tverrfaglige teamet. På slutten av rehabiliteringsperioden vil det gjennomføres en avslutningssamtale med deg og dine pårørende for å se om du har nådd målene dine. Her vil du få informasjon om hvilke muligheter som finnes videre.
Behovet for videre oppfølging vil være individuelt.
Hvis du trenger hjelpemidler for en kort periode, kan du låne dem fra kommunens hjelpemiddellager. Sykehuset melder vanligvis fra til kommunen om dine behov før du skrives ut. Kommunene har ulike rutiner for hvordan de leverer ut hjelpemidler.
Lier kommuneKongsberg kommuneRingerike kommune
Trenger du hjelpemidler over lengre tid, må du søke NAVs hjelpemiddelsentral om dette. Kommunen kan hjelpe deg med søknaden. Er du på rehabiliteringsinstitusjon er det viktig at du setter i gang søkeprosessen allerede mens du er der, da det kan være ventetid på noen hjelpemidler, spesielt de som må tilpasses for deg og hjemmet ditt.
Forebygge nye hjerneslag
Mange som har hatt hjerneslag er bekymret for å få et nytt slag. Det er viktig at du følger råd fra legen og tar medisinene som foreskrevet. Det er mange ting du kan gjøre selv for å redusere risiko for nye slag (se avsnittet Forebygge hjerneslag).
Fysisk aktivitet og å holde seg i form
For noen kan funksjonsnivået ha blitt endret etter hjerneslaget. For de fleste slagpasienter er det ikke farlig å presse seg ved fysisk aktivitet, men du bør likevel spørre legen din om det er noe i sykdomsbildet som tilsier at treningsbelastningen bør tilpasses. Din fysiske funksjon kan bedres i lang tid etter hjerneslaget, selv om det etter hvert går noe saktere med fremgangen. Trening kan bidra i denne prosessen, for aktuelle tilbud i din kommune, se kommuneoversikt her:
Lier kommuneKongsberg kommuneRingerike kommune
Det finnes også Frisklivsentraler i mange kommuner. Her er mer informasjon om dette.
Følelsesmessige endringer etter hjerneslag
Det er normalt å bli trist, sint, redd eller føle sorg etter et hjerneslag. Rundt 30 prosent av de som har hatt hjerneslag utvikler depresjon som trenger behandling. Hvis du lurer på om du er deprimert, er det viktig å snakke med fastlegen din, som kan veilede deg videre.
Kognitive endringer
Kognitive funksjoner et begrep som viser til sammensatte funksjoner i hjernen.
Det kan være hukommelse, evne til struktur og planlegging, samt andre forhold som er med på å styre hvordan vi forstår, tenker og handler i hverdagen. Endringer i kognitiv funksjon blir ofte kalt for de usynlige vanskene, fordi de ikke synes på en person.
Trettbarhet (fatigue)
Det anslås at opp mot 70 prosent av de som rammes av slag kan oppleve det som kalles trettbarhet (fatigue). Dette er en følgetilstand av sykdom som beskrives som «en subjektiv opplevelse av langvarig eller stadig tilbakevendende trøtthet og redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet». Mange slagrammede opplever å føle frustrasjon og skyldfølelse på grunn av dette.
Pårørende
God informasjon til og støtte fra familie og venner er ofte avgjørende for god livskvalitet. Vær åpen og fortell hvordan du har det. En utfordring for mange pårørende er å finne en balanse mellom å hjelpe til og ikke «ta over» Det er viktig å avklare hva som er viktig for den slagrammede og de pårørende.
Det kan være krevende å være pårørende til en som har hjerneslag. Har du behov for hjelp, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din hjemkommune. Se kommuneoversikt her:Asker kommune
Lier kommuneKongsberg kommuneRingerike kommune
Etter et hjerneslag kan noen oppleve funksjonsbegrensinger som gjør sex vanskelig. Det er ingen holdepunkter for at sex fremprovoserer nye slag. Om du opplever dette snakk med din fastlege, det finnes hjelp å få.
Arbeid og studier
Hvis du er i jobb eller studier kan funksjonsutfordringer etter hjerneslag gjøre at du får behov for tilrettelegging. Det er ulike ordninger i trygdesystemet som gjør dette mulig.
Bilkjøring og transport
Etter et hjerneslag skal du ikke selv kjøre bil på noen måneder. Legen vurderer når det er forsvarlig at du igjen etter deg bak rattet.
Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordning) er en ordning hvor det gis tilskudd til bruk av drosje.
For veiledning om søknadsprosessen og andre transportstønader, ta kontakt med din kommune.
Ved behov for transport til avlastning/dagtilbud/institusjoner, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din kommune.
Du kan også ha rett på å få dekket transportutgifter til og fra behandling på sykehus. Les mer om hvordan du går frem på www.helsenorge.no.
Lærings- og mestringssentre
Lærings- og mestringssentre finnes på alle sykehusene i Vestre Viken, og i noen kommuner. Her kan du og dine pårørende få kurs, opplæring, informasjon og veiledning. Sentrene har tilbud innen både somatisk og psykisk helse. For mer informasjon om lærings- og mestringssenteret, ta kontakt med koordinatoren på sykehuset eller med kommunen.
Likeperson
En likeperson er en som selv har hatt hjerneslag, og som har mange verdifulle tips og råd om hvordan du best kan mestre hverdagen. Det finnes også likepersoner for pårørende.
Brukerstyrt personlig assistentIndividuell plan og koordinatorSamtykke, informasjon og medvirkning Livet etter hjerneslag
Les mer om hjerneslag på helsenorge.no
Vær oppmerksom
Kontakt
-
Kontakt Medisinsk avdeling, Bærum sykehus
Bærum sykehus
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100
1346 Gjettum
Transport
Resepsjonen finner du rett frem innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag–fredag kl. 07:00–20:00.
Lørdag–søndag kl. 10:00–18:00.
Hovedinngangen er åpen kl. 06:00–21:00.Praktisk informasjon
Apotek på Bærum sykehus
På apoteket ved Bærum sykehus kan du få ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.
Åpningstider og kontaktinformasjon
Apoteket ligger til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.
Besøkstider Bærum sykehus
Besøkstidene ved Bærum sykehus er fra 17 - 19, men kan variere litt mellom avdelingene.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset.Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Blomster på Bærum sykehus
På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.
På Bærum sykehus er det ikke tillatt med blomster i pasientområdet på intensivavdelingen eller på medisinsk overvåkning.
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosken på Bærum sykehus
Kiosken finner du ved sykehusets resepsjon.
Normale åpningstider:
Mandag–fredag: kl. 08:00–19:00.
Lørdag–søndag: kl. 11:00–19:00.Åpningstider i julen 2024:
Julaften: kl. 09:00–15:00
1. juledag: kl. 11:00–17:00
2. juledag: kl. 11:00–17:00
27.12: kl. 13:00–19:00
28.12: kl. 11:00–19:00
29.12: kl. 11:00–19:00
30.12: kl. 08:00–19:00
Nyttårsaften: kl. 09:00–15:00
1. nyttårsdag: kl. 11:00–17:00Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Bærum sykehus
Besøksadresse: Sogneprest Munthe-kaas vei 100, Gjettum.
Bærum sykehus ved Sandvika, vest for Oslo. Kommer du med tog, må du gå av i Sandvika og evt ta taxi eller buss til sykehuset. Bussen stopper ca 100 meter fra hovedinngangen.
- Buss (Ruter)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veibeskrivelse (Google Maps)
- Trikk Du kan ta trikk 3 (Kolsåsbanen) til Hauger stasjon. Derfra er det 20–30 minutter å gå.
Her kan du se kart med gårute fra Hauger stasjon til Bærum sykehus.
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Bærum sykehus
Generell info
Det er parkeringsplass med totalt 700 plasser ca. 300 meter fra sykehusets hovedinngang. Det kan til tider være stort press på disse, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Bærum sykehus
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Andre virus
Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.Åpningstider for blodprøvetaking:
Mandag–fredag, kl. 07:45–14:30.Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften kl. 07:45–11:30Oppmøtested:Benytt sykehusets hovedinngang. Gå rett fram til høyre for resepsjonen og fortsett rett fram. Blodprøvetaking på venstre side. Se skilt. -
Kontakt Avdeling for nevrologi, revmatologi og reHabilitering, Drammen sykehus
Oppmøtested
Vi holder til flere steder på sykehuset og i bygninger i nærheten.
Drammen sykehus
Dronninggata 28
3004 Drammen
Transport
Resepsjonen finner du til høyre, rett innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag-fredag kl. 07:30–20:00.
Lørdag-søndag kl. 11:00–19:00.Praktisk informasjon
Apotek på Drammen sykehus
På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.
Åpningstider og kontaktinformasjon
Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.
Besøkstider Drammen sykehus
Besøkstidene ved Drammen sykehus er fra 17–19, men kan variere litt fra avdeling til avdeling.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppfordrer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset.Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Blomster på Drammen sykehus
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.
Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:
- Medisin 2
- Medisinsk intensiv
- Nyfødt intensiv
- Kirurgisk intensiv
- Ortopedisk sengepost
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosk og kafé på Drammen sykehus
Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.
Åpningstider
Normale åpningstider for kantine/kafé:
Mandag–fredag: kl. 08:00–15:00.
Lørdag–søndag: stengt.Åpningstider for kantine/kafé i julen 2024:
Som normalt, men stengt røde dager (inkludert 1. nyttårsdag).
Kiosken ved Drammen sykehus
Mandag–fredag: kl. 08:00–19:00.
Lørdag–søndag: kl. 11:00–18:30.Åpningstider for kiosken i julen 2024:
Julaften: 09:00–15:00
1. juledag: 11:00–17:00
2. juledag: 11:00–17:00
27.12: 08:00–19:00
28.12: 11:00–18:30
29.12: 11:00–18:30
30.12: 13:00–19:00
Nyttårsaften: 09:00–15:00
1. nyttårsdag: 11:00–17:00Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Drammen sykehus
Besøksadresse: Dronninggata 28, Drammen.
Drammen sykehus ligger i gangavstand fra Drammen sentrum. Fra togstasjonen i Drammen tar det 15-20 minutter å gå. Du kan ta buss til sykehuset. Stoppestedet heter "Drammen sykehus".
- Buss (Brakar)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veibeskrivelse (Google Maps)
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Drammen sykehus
Generell info
Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset, men det er stort press på disse. Derfor anbefaler vi at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Les skiltene nøye og se parkeringskart på området.
Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Drammen sykehusVi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Åpningstider for blodprøvetaking:
mandag–torsdag kl. 08:30–16:00, fredag kl. 08:30–15:00.
Hasteprøver: mandag–torsdag kl. 08:00–16:00, fredag kl. 08:00–15:00.Spesielle åpningstider:
- Uke 27 – uke 31 (1. juli – 4 august) 08:30 – 15:00
- Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften kl. 08:30–11:00. Hasteprøver kl: 08:00–11:00.
Oppmøtested
Bruk hovedinngangen ved Drammen sykehus og ta heis B til 4. etasje.
-
Kontakt Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus
Kongsberg sykehus
Drammensveien 4
3612 Kongsberg
Transport
Resepsjonen finner du rett frem innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag-fredag kl. 07:15–20:00.
Lørdag-søndag kl. 11:00–19:00.Praktisk informasjon
Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.
Besøkstider Kongsberg sykehus
Besøkstidene ved Kongsberg sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Blomster på Kongsberg sykehus
Kongsberg sykehus er et blomsterfritt sykehus men på grunn av allergier og infeksjonsfare er det ikke tillatt på Kongsberg.
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosk og kafé på Kongsberg sykehus
Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.
Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.
Normale åpningstider:
Mandag–fredag kl. 09:00–19:00.
Stengt lørdag, søndag og helligdager.Åpningstider jul og nyttår:
27.12: kl. 09:00–16:00
Stengt røde dager.Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Kongsberg sykehus
Besøksadresse: Drammensveien 4, Kongsberg.
Kongsberg sykehus ligger i gangavstand fra Kongsberg sentrum. Fra togstasjonen i Kongsberg tar det rundt 15 minutter å gå.
Du kan ta buss til sykehuset. Timeekspressen, linje 1 mellom Oslo og Notodden, stanser like utenfor sykehuset. Stoppestedet heter Kongsberg sykehus.
- Busstider (Timekspressen linje 1)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veilbeskrivelse (Google Maps)
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Kongsberg sykehus
Generell info
Det er parkeringsmuligheter for besøkende ved hovedinngangen til sykehuset, samt foran Kongsberg distriktpsykiatrisk senter (KDPS) og på parkeringsplassen nedenfor legevakten.
Det er stort press på plassene, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Klikk deg inn for å lese mer om parkering ved Kongsberg sykehus
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Andre virus
Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.Åpningstider for blodprøvetaking:
Mandag–fredag kl. 08:15–14:30.
Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften kl. 08:15–11:30.Oppmøtested:
Laboratoriets poliklinikk finner du i 1. etg. ved kiosken.
Trekk kølapp. -
Kontakt Medisinsk avdeling, Ringerike sykehus
Oppmøtested
De medisinske avdelingene ved Ringerike sykehus er lokalisert flere steder på sykehuset.
Ringerike sykehus
Arnold Dybsjords vei 1
3511 Hønefoss
Transport
Resepsjonen finner du rett frem innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlen ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag-fredag kl. 07:30–20:00.
Lørdag-søndag kl. 10:00–19:00.Praktisk informasjon
Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.
Besøkstider Ringerike sykehus
Besøkstidene ved Ringerike sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosk og kafé på Ringerike sykehus
Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.
Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.
Normale åpningstider:
Mandag–fredag: kl. 09:00–19:00.
Lørdag og søndag: 11:00–18:00.Åpningstider jul og nyttår:
Julaften: kl. 09:00–15:00
1. juledag: kl. 11:00–17:00
2. juledag: kl. 11:00–17:00
27.12: kl. 09:00–19:00
30.12: kl. 09:00–19:00
Nyttårsaften: kl. 09:00–15:00
1. nyttårsdag: kl. 11:00–17:00Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Ringerike sykehus
Besøksadresse: Arnold Dybjords vei 1, Hønefoss.
Ringerike sykehus ligger like ved E16 i Hønefoss. Fra Hønefoss sentrum kan du ta buss nummer 228 til sykehuset. Brakar har ekspressbuss fra Oslo til Hønefoss (linje 200), som stopper utenfor sykehuset. Stoppestedet heter "Ringerike sykehus".
- Buss (Brakar)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veilbeskrivelse (Google Maps)
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Ringerike sykehus
Generell info
Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset, men det er stort press på disse. Derfor anbefaler vi at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Ringerike sykehus
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Blomster på Ringerike sykehus
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er lungeavdelingen L3 blomsterfri.
Åpningstider for blodprøvetaking:
Mandag-fredag kl. 08:30–11:30 og 12:00–15:00.
Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften: kl. 08:30–11:30.Oppmøtested:
Laboratoriets poliklinikk finner du i 1. etasje til venstre når du går inn i poliklinikken. Trekk kølapp på venterommet.