Behandlingen ved hjertesvikt har som mål å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer. Det er tre hovedtyper av behandling: Livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgiske eller kateterbaserte inngrep.
Du bør følge livsstilsråd og de fleste bør i tillegg bruke hjertesviktmedikamenter. Kirurgiske inngrep eller kateterbaserte inngrep er aktuelt for å korrigere spesifikke årsaker til hjertesvikt, slik som klaffefeil eller tette kransårer.
Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i dagliglivet og dermed redusert livskvalitet. Kunnskap om sykdommen og om enkle prisnipper som kan redusere symptomer og plager er derfor viktig for både deg og dine pårørende. Du må selv ta ansvar for sykdommen og bør følge de råd som blir gitt med tanke på egenbehandling. Dette er ofte det viktigste tiltaket du kan gjøre for å unngå hyppige sykehusinnleggelser.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Store studier har vist bedring av både symptomer og prognose ved bruk av moderne medisiner mot hjertesvikt.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Kirurgisk og kateterbasert behandling er aktuelt der det er en spesifikk (del)årsak til hjertesvikten som lar seg korrigere, eller der symptomene og prognosen er svært dårlig uten hjertekirurgi, innsetting av hjertestarter, hjertesviktpacemaker eller hjertepumpe.
Biventrikulær pacemaker (CRT= cardiac resynchronizaton therapy) tar sikte på å synkronisere sammentrekningen av hjertet. Vi bruker tre ledninger, en til høyre forkammer, og en til hvert av hjertekamrene. Personer som er aktuelle for dette har vedvarende symptomer tross adekvat medikamentell behandling, betydelig redusert pumpefunksjon og brede hjertekomplekser i EKG.
En implanterbar hjertestarter (ICD), er en pacemaker som kan gi støt med høy energi (20-30 Joules) slik at en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse avbrytes. ICD er dermed en «forsikring» som kan benyttes hos personer med høy risiko for å utvikle slike hjerterytmeforstyrrelser. ICD er aktuelt hos personer som har overlevet hjertestans, eller personer med redusert pumpefunksjon. Mange som er aktuelle for ICD vil også ha nytte av CRT, og det finnes innretninger med begge modaliteter, såkalt CRT-D.
Hjertestarterinnleggelse, Drammen sykehus
Hjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans.
En hjertestarter er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din. Vanligvis blir apparatet plassert øverst på venstre side av brystkassen, like under kragebeinet.
Hjertestarteren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. De fleste får aldri bruk for den og merker derfor lite til den. Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Mange merker ingenting av dette, men noen kan kjenne det ved en lett forbigående ørhet eller eventuelt besvime. Alle hjertestartere fungerer også som pacemaker, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom.
-
Før
Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.
Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du vil få beskjed om hvilke medisiner du skal ta.
Du må dusje før operasjonen, kvelden før eller om morgenen. Ved behov vil brystkassen bli barbert. Du skal ha på deg rent tøy. Sminke, neglelakk, smykker og klokke må du ta av.
Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende medikamenter.
-
Under
Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden din der hjertestarteren skal plasseres. Du er våken under hele operasjonen, og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Sykepleier vil gi deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov. Vi bruker gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over hjertestarteren, og det blir lagt på en bandasje og kompresjonsrull.
Operasjonen tar vanligvis en til to timer.
-
Etter
Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.
Før du reiser hjem vil hjertestarteren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.
Du vil få et kort, Norwegian Pacemaker Registry, utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din hjertestarter. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.
Bilkjøring etter operasjonen vurderer vi individuelt ut i fra årsaken til at du fikk en hjertestarter og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.
Etter at du har fått operert inn en hjertestarter skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvis to til tre måneder etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.
Etter hjemreise
Operasjonssåret
Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.
Hold bandasjen tørr de første 14 dagene. Dette for å forhindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø fire til seks uker etter operasjonen.
Ikke skift eller ta av bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes sterilt på ditt lokalsykehus.
Stingene løser seg opp av seg selv og trenger ikke fjernes.
Du må selv bestille time hos din fastlege 14 dager etter operasjonen for å ta bort bandasjen og sjekke operasjonssåret. For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første tre til seks månedene.
Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, må du kontakte lege.
Aktivitet
Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.
Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.
Elektronisk utstyr
Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om hjertestarteren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.
De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for hjertestarteren din.
- Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av hjertestarteren
- Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.
- Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
Reiser
I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere hjertestarteren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.
Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at hjertestarteren din kan utløse alarmen. Om det skjer, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).
Støt fra hjertestarteren
Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Enten merker du ingen ting eller du kan kjenne en lett forbigående ørhet eller besvimelse. Besvimer du eller opplever du støt fra hjertestarteren, ringer du poliklinikken ved ditt lokalsykehus (08:00-15:00 på hverdager) for å avtale tidspunkt for å få kontrollert hjertestarteren.
Hvis du er i fin form etter besvimelsen eller støtet, kan du vente til neste virkedag med å ta kontakt med poliklinikken ved ditt lokalsykehus.
Er du i dårlig form eller opplever mer enn et støt, må du ta kontakt med legevakt eller 113 umiddelbart så lege får undersøkt hjertestarteren.
Vær oppmerksom
Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det kan oppstå:
- Blødning i operasjonssåret
- Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
- Feber
Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, må du kontakte lege.
Gå til
Hjertestarterinnleggelse
Kirurgisk behandling
De fleste med hjertesvikt bør før eller senere få kartlagt blodforsyningen til hjertet med hjertekateterisering eller CT. Vi vurderer da for hver enkelt pasient muligheten for å bedre blodforsyningen enten med koronar by-pass eller PCI.
PCI gjøres som en forlengelse av koronarangiografi, som er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer (se utredning). PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier.
By-pass-operasjon er et større kirurgisk inngrep i full narkose. Brystkassen åpnes og overfladiske årer fra leggen eller årer fra innsiden av brystkassen brukes for å omgå de trange områdene av kransårene.
Dersom klaffesykdom er en viktig årsak til hjertesvikten din eller klaffelidelsen bidrar til symptomer, kan det bli aktuelt å behandle klaffesykdommen. Tradisjonelt har dette vært utført med åpen hjertekirurgi i full narkose, men klaffeutskiftning kan nå også gjøres med kateterteknikk. Valg av metode bestemmes individuelt for hver enkelt pasient.
Mange pasienter med akutt hjertesvikt trenger forbigående behandling med forskjellige typer hjertepumper mens de ligger på sykehuset. Et lite utvalg av pasienter med hjertesvikt og svært dårlig prognose kan få lagt inn en kunstig hjertepumpe som du kan leve et relativt normalt liv med i påvente av en hjertetransplantasjon, eller dersom hjertetransplantasjon av ulike grunner ikke er aktuelt.
Hos noen pasienter med hjertesvikt i endestadiet, dårlig prognose og god organfunksjon for øvrig er hjertetransplantasjon et alternativ når legene ikke når målet med annen behandling. Hjertetransplantasjon gjøres etter svært omfattende utredning og krever livslang innsats både fra pasienten og fra helsevesenet.
Hjertetransplantasjon på Rikshospitalet (på oslo-universitetssykehus.no)