Hofteartrose - ikke kirurgisk behandling

Innledning

Ved artrose i hofte opplever mange god effekt av ikke-kirurgiske tiltak. Det er viktig at man forsøker disse før man eventuelt vurderer operasjon. Dette anbefales både på grunn av risiko for komplikasjoner ved kirurgi og fordi informasjon, trening og vektreduksjon har god effekt på symptomene hos mange. Forskning viser også at en andel av pasienter som opereres for tidlig med for lite artrose ikke blir fornøyde med operasjonen.

Ikke-kirurgiske tiltak inkluderer:

Trening – dette kan oppleves som vanskelig pga smertene i leddet, men vanligvis kan man klare noen former for trening som f.eks sykling og lett styrketrening. Det er viktig å starte forsiktig og øke belastningen gradvis, gjerne med veiledning av en fysioterapeut med spesialkompetanse på artrose. AktivA – Aktiv med Artrose er et program som flere fysioterapeuter er kjent med. Trykk på linken for mer informasjon.
Medikamenter – I samråd med fastlege kan det forsøkes medikamenter som er både smertestillende og inflammasjonsdempende (f.eks ibux eller naproxen). Denne typen medikamenter er det imidlertid ikke alle som tåler, da kan det være aktuelt med smertestillende som f.eks paracet. Det er en risiko med bivirkninger ved medisininntak. Fastlege skal initiere bruk av medikamenter. Inflammasjonsdempende salver (f.eks Voltarol) kan forsøkes.
Hjelpemidler som staver, krykker og stokk kan lindre smerte.

Hvis du har prøvd disse tiltakene og de ikke hjelper tilstrekkelig, kan man vurdere operasjon. Disse alternativene er uansett nyttige for enten å utsette en operasjon og/eller styrke hoften før en operasjon.

Henvisning og vurdering

Fastlege bør selv anbefale og starte opp med ikke-kirurgisk behandling av hofteartrose.
Før henvisning til ortoped for vurdering av kirurgisk behandling må pasienten ha gjennomgått en periode med ikke-operativ behandling med fysioterapi, trening og smertestillende medikamenter. Ved manglende effekt av disse tiltakene kan fastlege bestille røntgenbilder og deretter henvise til ortopedisk avdeling for vurdering. Etter at henvisningen er mottatt vil du kalles inn til time i poliklinikken.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Smerteanamnese, grad og varighet. Funksjonsnivå. Hvilke konservative tiltak som er gjennomført og effekt av disse. Vanlig røntgen av protesebekken og aktuell hofte front og side. MR kan vurderes i enkelte tilfeller, men er ikke nødvendig som en første utredning av hofteartrose.

Før

Om du blir henvist til ortopedisk avdeling for vurdering av behandling mot artrose mottar du innkalling til ortopedisk poliklinikk. Der vil ortopeden undersøke hoften din, snakke med deg om symptomene dine og se på røntgenbildene dine. På grunnlag av dette kan det vurderes om fortsatt ikke-kirurgisk behandling skal forsøkes i ditt tilfelle, eller om operasjon er nødvendig.

Under

Den ikke-kirurgiske behandlingen innebærer oftest trening. Det er vist i mange studier at trening bedrer daglig funksjon/livskvalitet, minsker smerter, og kan utsette eller til og med gjøre at man unngår operasjon. Treningen skjer gjerne i samråd med en fysioterapeut, slik at du kan få hjelp til å komme i gang og få tips til gode øvelser. Det er også lurt å ha god kunnskap om hofteartrose. Hvis man ønsker det er AktivA – Aktiv med Artrose fysioterapi et godt tilbud. Her vil du få informasjon om artrose og møte andre i samme situasjon. Mange fysioterapeuter i kommunene har kunnskap om trening etter AktivA-modellen. Noen steder har man også Artroseskole der personer med artrose kan lære om tilstanden og behandlingsmetoder.

Det er vanlig å forvente at du må trene i noen måneder før du opplever effekt på smerter og stivhet, men i noen tilfeller går det raskere. Det er ofte vanskelig å trene fordi en får smerter i forbindelse med øvelser. Det kan derfor være nødvendig å bruke smertestillende i forkant av treningen, i hvert fall i starten.

Etter

Det er vanligvis nok å ha kontakt med fastlegen sin i trenings-forløpet. I noen tilfeller vil det være nødvendig å gå videre med kirurgisk behandling om man ikke har opplevd tilstrekkelig bedring av plagene.