Gynekologisk avdeling, Ringerike sykehus

Menstruasjonsblødninger, Ringerike sykehu

Kraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med  oppfølging fra lege eller gynekolog. Det finnes flere typer behandlinger dersom du har kraftige menstruasjonsblødninger.

Innledning

Selv om de fleste kvinner i voksen alder har regelmessige menstruasjonsblødninger, er forbigående eller midlertidige endringer i blødningsmønsteret ganske vanlig og som oftest ufarlig. I startfasen av menstruasjon (tidlig i tenårene) og ved starten av overgangsalderen er uregelmessige blødinger svært vanlige.

Andre årsaker til kraftige uregelmessige blødinger

  • Muskelknuter på livmoren
  • Polypp (utvekst på livmortappen eller livmorslimhinnen)
  • Blødning etter at menstruasjonen er stoppet for godt (overgangsalder / menopause), skal alltid undersøkes! Selv om dette som oftest skyldes godartede endringer, kan det være et mulig symptom på kreft og derfor kreve utredning.
  • Endometriose – er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen inne i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av egglederne eller på eggstokkene, i bukhinnen, på tarmene eller på urinblæren.
    Les om endometriose på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Fastlege kan som oftest behandle kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger. Om de ikke kan tilby behandling, kan de sende en henvisning til sykehuset.

Utredning

Før du kommer til sykehuset, er det noen spørsmål som er viktige at du kan svare på:

  • Er menstruasjonen regelmessig (kommer den med samme mellomrom regnet fra 1. dag i menstruasjonen) eller uregelmessig (den kommer med ulikt tidsintervall)?
  • Blør du i perioden mellom det du regner som menstruasjon? Hvor lenge har du hatt unormale blødninger?
  • Får du blødninger under samleie?Det er nyttig om du fører en blødningskalender, det vil si at du krysser av i en kalender for dagene du har blødning - marker gjerne med et stort kryss for kraftig blødning og et lite kryss ved liten blødning.
  • Er menstruasjonen unormalt kraftig? Hvor mange bind / tamponger må du skifte i løpet av en dag / natt? Blir du blodfattig? Har legen din målt blodprosenten / jernlageret?
  • Kan du være gravid? Bruker du prevensjon? Prøver du å bli gravid? Dette kan ha mye å si for behandlingen.
  • Har du fått behandling mot blødningsforstyrrelser tidligere? Hva har vært prøvd?
  • Tar du medisiner? Noen medisiner som er blodfortynnende kan gi økt risiko for blødning.
  • Har du andre sykdommer som du får behandling for eller går til kontroll for?

Under utredningen kan det være nødvendig å gjøre en gynekologisk undersøkelse. Hvor lang tid utredningen tar, vil variere fra pasient til pasient. Det vil også variere hva slags undersøkelser du må i gjennom. Det kan være flere årsaker til kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger.  Etter at utredningen er over, vil legen kunne si noe om hva som er årsaken til dine menstruasjonsplager, og dette vil være med på å bestemme hvilken behandling som er best for deg.

Les mer om

Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan hyppige og sterke menstruasjonsblødninger skyldes hormonforstyrrelser, og plagene vil kunne reguleres med medisiner. Ofte er det fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om dette kan hjelpe før operasjon blir et alternativ. Det er din behandlende lege som avgjør dette.

Operasjon som behandling

I noen tilfeller der medisiner ikke lindrer plagene, kan det være aktuelt med operasjon. Hva slags operasjon som er aktuell for deg, blir bestemt ut i fra årsaken til dine plager. Noen operasjoner blir utført som dagbehandling og du kan reise hjem samme dag. Andre operasjoner krever at du overnatter på sykehuset i 1-3 dager etter operasjonen.

Les mer om
Les mer om Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreft, Ringerike sykehus

Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreft, Ringerike sykehus

Å fjerne hele livmoren blir kalt for en hysterektomi. Livmoren kan fjernes med kikkhullsoperasjon (laparoskopi), eller åpen kirurgi (laparotomi).

Det finnes flere sykdommer, som ikke er kreft, der behandlingen er å fjerne livmoren. Disse sykdommene er sjelden farlige, men kan føre til store plager og nedsatt livskvalitet.

Når livmoren blir fjernet vil du ikke lenger ha mulighet for å få barn, og menstruasjonen stanser. Du vil fortsatt ha din normale hormonproduksjon fordi det er det eggstokkene som produserer. Det er ikke nødvendig å fjerne eggstokkene selv om du fjerner livmoren. Dersom eggstokkene blir fjernet, vil du gå direkte i overgangsalderen fordi hormonproduksjonen forsvinner. Noen ganger kan det være sykdom på eggstokkene som gjør at disse også må fjernes.

Sykdommer der behandlingen kan være å fjerne livmoren:

Kroniske underlivssmerter

  1. Før

    Hvor lang tid tar utredningsfasen?

    Det er flere faktorer som avgjør hvor lang tid en utredningsfase vil være. Om du har store plager, kan utredningsfasen bli kortere da du vil bli prioritert foran andre pasienter med mindre plager. Om du må gjennom flere forundersøkelser som et ledd i utredningen, vil dette gjøre at utredningsfasen blir lengre. Til tider kan det være mange pasienter som venter på samme behandling, noe som også kan påvirke ventetiden.

    Les mer om
    Les mer om
    Les mer om
    Les mer om
    Før operasjon

    Før operasjon blir du kalt inn til forberedende dag på sykehuset. Du vil bli undersøkt av en lege / gynekolog, og vi gjør en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. Ved behov kan det også være aktuelt med andre undersøkelser før operasjon. Du vil få snakke med andre som er involvert i behandlingen du skal gjennom; det kan være sykepleier, anestesilege og/eller fysioterapeut.

    Under forberedelsene får du informasjon om inngrepet, og du vil ha mulighet til å stille spørsmål. Ta med liste over faste medisiner til sykehuset, og opplys om eventuelle allergier. Har du spesielle behov eller funksjonshemminger, vær vennlig å informere om dette slik at vi kan tilrettelegge best mulig for deg under innleggelse og operasjon.

    Når det er bestemt at du skal operere bort livmoren, vil du bli lagt inn på sykehuset. Det er vanlig å bli innlagt samme morgen som du skal opereres.

    Forberedelser hjemme før operasjon
    • Du skal ikke utføre intimbarbering 6 uker før operasjon. Dette for å unngå at du lager små sår i huden som kan øke faren for infeksjon etter operasjonen.
    • Før du drar hjemmefra, må du dusje (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må være tørr i håret på operasjonsdagen for ikke å fryse.
    • Ikke ta på deg bodylotion / hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
    • Fjern eventuell naglelakk, smykke, ringer og piercinger.
    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Vi kan fjerne livmoren med 3 forskjellige operasjonsmetoder, hvor kikkhullskirurgi er den mest vanlige.

    • Kikkhullskirurgi (hysterektomi per laparaskopi)
    • Åpen kirurgi (hysterektomi per laparotomi)
    • Vaginal hysterektomi.

    I de tilfeller at det kan det være behov for å bruke åpen kirurgi, kan årsakene være:

    • Livmoren er for stor til å gjøre operasjonen med kikkhullsmetoden.
    • Du har vært operert i magen tidligere, noe som gjør at det er mer kompliserte forhold.
    • Om det oppstår komplikasjoner under kikkhullsoperasjonen som gjør at vi må ha mer oversikt og se inn i magen.

    Det er legen din som avgjør hva slags operasjon som er best for deg. Noen ganger kan vi la livmorhalsen bli igjen, mens andre ganger fjerner vi den sammen med livmorkroppen.

    Operasjonsdagen

    Når du kommer til sykehuset operasjonsdagen, blir du møtt av en sykepleier som skal gjøre deg klar til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og en seng å ligge i. Sykepleieren vil fjerne kjønnshår slik at det ikke er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelser er gjort riktig. Etter hvert blir du kjørt til operasjonsavdelingen, og du vil få narkose før operasjonen begynner. Operasjonen tar vanligvis 1-2 timer.

    Under operasjonen
    Fjerning av livmor ved kikkhullsoperasjon

    Når livmoren blir fjernet med kikkhullskirurgi, vil du komme deg mye fortere enn om det blir gjort med åpen kirurgi.

    Operasjonen blir gjort med kikkhullsteknikk (laparoskopi). Et laparoskop er et tynt kamera som blir ført inn via en liten åpning i navlen. Instrumenter på størrelse med en liten fingerbredde blir håndtert via små snitt i huden. De indre organene blir undersøkt gjennom laparoskopet. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den enten gjennom skjeden, eller l deler den opp og så fjerner den via kikkhullet.

    Fjerning av livmor ved åpen kirurgi

    Noen ganger er det planlagt på forhånd at livmoren skal fjernes med åpen kirurgi, mens andre ganger kan det oppstå komplikasjoner under en kikkhullsoperasjon som gjør at legene må lage et snitt i magen for å få bedre oversikt. Dersom det skulle bli nødvendig vil det under operasjonen enten bli laget et snitt nederst på magen («bikinisnitt»), eller på langs fra under navlen og nedover. Det er legen som avgjør hvilket snitt du får. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den gjennom snittet på magen.

    Fjerning av livmor via skjeden

    Når livmoren blir fjernet via skjeden uten at vi lager snitt i huden på magen, kaller vi det for en vaginal hysterektomi. I dette inngrepet blir også livmorhalsen fjernet, og du trenger ikke lenger å ta celleprøver. Under denne operasjonen ligger du i gynekologisk leie. Operasjonen vil bli utført i narkose eller med ryggbedøvelse (spinal anestesi).

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer. En lege vil informere deg om hvordan operasjonen har gått. Når du er klar vil du bli flyttet til sengeposten.

    Det er helt vanlig å være svimmel og kvalm etter operasjonen. Du får tilbud om kvalme- og smertestillende tabletter. Det er viktig å komme seg på beina raskt etter operasjonen. Dette vil sykepleier hjelpe deg med. Det blir lagt inn et blærekateter og eventuelt et dren under operasjonen. Dette blir som oftest fjernet operasjonsdagen, eller dagen etter.

    Ved kikkhullskirurgi er det vanlig å være på sykehuset til dagen etter operasjon. Ved åpen kirurgi ligger du på sykehuset i 1-3 dager.

    Fjerne livmoren er en stor operasjon, og det tar tid å komme seg etterpå. Her finn du mer informasjon om ulike hensyn du må ta etter fjerning av livmoren:

    Komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men kan skje ved alle typer operasjoner. Ved åpen kirurgi kan følgende skje:

    • Bløding under eller etter inngrepet
    • Infeksjon i blæra, såret eller dypt i magen
    • Skade på urinleder, blære eller tarm (sjelden)
    • Nerveskader som gir endra kjensle i hud (sjelden)
    • Blodpropp (sjelden)
    • Problemer med bedøvelse (svært sjelden)
    Smerter

    Du kan forvente smerter etter operasjonen. Hvor sterke smertene er avhenger av hva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillende jevnlig hele døgnet når du er på sykehuset, og en resept på smertestillende du kan bruke når du kommer hjem.

    Ved åpen kirurgi blir det noen ganger lagt inn et epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjernet 1-2 dager etter operasjonen.

    Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikke lar seg lindre av de smertestillende tablettene du får. Det er individuelt hvor sterke smerter du har etter operasjonen, og vi vil derfor ha individuelle behov for smertestillende.

    Ved kikkhullsoperasjon kan det oppstå smerter i skulder og mellomgulvet. Dette på grunn av CO2-gass som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å være i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

    Operasjonssår

    Ved åpen kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løser seg opp av seg selv, eller såret vil bli stiftet igjen.

    • Vi legger bandasje over såret. Bandasjen skal bare skiftes om det kommer blod gjennom. De fleste bandasjene som blir brukt tåler vann, og du kan dusje uten å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stifter skal fjernes etter 10-12 dager. Om det er brukt stifter under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjernet disse.
    • Om du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde håndflaten eller en pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir presset sammen.
    • Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposer, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.
    • Har du små barn og er avhengig av å løfte de, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling med armmusklene. Bruk lårmusklene når du skal plukke opp noe fra gulvet.

    Ved kikkhullskirurgi vil operasjonen gi deg fire små arr på ca. 1-2 cm.

    • I navlen og i midtlinja, over skambenet, blir det satt et sting med tråd som løser seg opp av seg selv. De minste sårflatene blir som oftest trukket sammen med «strips», og det blir lagt en beskyttende bandasje over.
    • Bandasjen skal ikke skiftes, og om den ikke har løst seg opp etter en uke, kan du selv fjerne den. Bandasjene skal kun skiftes om det kommer blod gjennom, eller de har blitt våte etter dusjing eller lignende.
    Infeksjon

    Noen ganger kan det oppstå infeksjon i operasjonssåret. Om såret væsker, må du rense det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om ikke infeksjonen går over etter en uke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sykehuset.

    Blødning

    Du kan få blødninger fra skjeden de første dagene. Dette er helt normalt. Bruk bind, ikke tampong.

    Dusj og hygiene

    Du kan dusje etter et døgn. Karbad og basseng bør du unngå til sårene har grodd.

    Røyk og snus

    Dersom du røyker eller snuser, må du være oppmerksom på at det kan gjøre deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du har komme hjem.

    Svar på prøver

    Det som blir fjernet under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret er vanligvis klart etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. I noen tilfeller får henvisende lege kopi av svaret og brev om inngrepet.

    Kontroller

    Som regel er det ikke nødvendig med kontroll etter du har fjernet livmoren. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser hjem.

    Du må fortsette å ta celleprøver av livmorhalsen hvert tredje år dersom livmorhalsen ikke er fjernet.

    Restitusjon og sykemelding

    Husk at du som er nyoperert trenger ro og hvile. Trening som aerobic og lignende bør du vente med i minst 6 uker. Ved åpen kirurgi må du vente 8-12 uker. Det er smerteterskelen som styrer hvor fysisk aktiv du klarer å være i tida etter operasjonen. Du skal ikke gjøre noe som gjør vondt.

    Unngå samleie 10 uker etter operasjonen.

    Lengde på sykmelding er avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Ved kikkhullsoperasjon er det vanlig med et par uker etter operasjonen. Ved åpen kirurgi er det vanlig med rundt 4 uker sykemelding, avhengig av hvor fysisk krevende arbeid du har.

Vær oppmerksom

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne. Ta direkte kontakt med sykehuset og avdelingen som opererte deg dersom:

Ved fjerning av livmor via skjeden
  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Du har smerter som ikke blir lindret når du tar smertestillende medisin.
Ved fjerning av livmor ved kikkullsoperasjon
  • Operasjonssåret ser rødt og hovent ut, og du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Bandasjen blir blødd gjennom flere ganger for dagen.
  • Du har smerter i beina eller svært tung pust.
Ved fjerning av livmor ved åpen kirurgi
  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Du får smerter, hevelse i beina eller svært tung pust.
  • Du har sterke magesmerter som ikke lar seg lindre av smertestillende medisin.
  • Operasjonssåret er rødt og hovent.
  • Bandasjen blir blødd gjennom flere ganger for dagen.

Gå til Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreft

Oppfølging

Det må ofte gå litt tid etter at behandlingen er satt i gang før man kan si om behandlingen er effektiv eller ikke. Om du får medikamentell behandling, vil behandlingslengden være avhengig av hvilken medisin du får. Etter kirurgisk behandling ved operasjon vil du enten kunne reise hjem etter noen timer (dagkirurgi) eller bli på sykehuset i 1-3 dager. Etter operasjon er det vanlig med noen dagers sykemelding. Lengden på sykemeldingen varierer alt ettersom hva slags operasjon som er utført.

Det kan være aktuelt å komme til kontroll på sykehuset, eller avtale kontroll hos fastlegen eller din egen private gynekolog. Dette blir du enig med legen om. På en slik kontroll er det viktig å kunne si noe om du opplever at behandlingen har hatt effekt eller ikke. Skriv gjerne en dagbok over hvordan menstruasjonsblødningene har vært etter at du har startet med behandlingen, og om du har smerter. Det vil da være lettere å se effekten av behandlingen.

De fleste pasienter som har fjernet livmoren og ikke livmorhalsen (cervix), vil ikke lengre ha menstruasjons-blødninger, og trenger sjelden kontroll.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.

Avbestille eller endre time

Besøkstider / visittider

​Besøkstider Ringerike sykehus

Besøkstidene ved Ringerike sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.

For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. 

Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. ​

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.


Blomster

​Blomster på Ringerike sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er lungeavdelingen L3 blomsterfri. 

Dekning av reiseutgifter

 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise – hva må du huske på før du drar fra behandlinsstedet?

Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Før du reiser bør du sjekke at du:

  • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
  • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
  • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
  • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
  • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
  • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
  • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

Kiosk og kafe

​Kiosk og kafé på Ringerike sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.

Normale åpningstider:

Mandag–fredag: kl. 09:00–19:00.
Lørdag og søndag: 11:00–18:00.

Koronavirus / Corona virus – Hjelp oss å hindre smitte

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, og hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

Andre virus

Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.

Mat, drikke og ernæring

Mat og drikke til inneliggende pasienter

Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

Allergier og spesielle behov

Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Offentlig transport til og fra sykehuset

​Offentlig transport til og fra Ringerike sykehus

​Besøksadresse: Arnold Dybjords vei 1, Hønefoss.

Ringerike sykehus ligger like ved E16 i Hønefoss. Fra Hønefoss sentrum kan du ta buss nummer 228 til sykehuset. Brakar har ekspressbuss fra Oslo til Hønefoss (linje 200), som stopper utenfor sykehuset. Stoppestedet heter "Ringerike sykehus".

Parfyme på sykehusene

​Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.

Parkering

Parkering ved Ringerike sykehus

Generell info

Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset, men det er stort press på disse. Derfor anbefaler vi at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.

Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Ringerike sykehus

Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


Send tilbakemeldinger med klage, avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sykehusoppholdet – hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Ta bilder, video eller lyd?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Virus og koronavirus

​Virus

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Koronavirus / Corona virus



Fant du det du lette etter?