Operasjon ved stram leggmuskulatur (spissfot)

Innledning

Det finnes flere behandlingsalternativ for stram leggmuskulatur. En prøver gjerne behandling med tøyinger, ortoser, gips eller medikamenter først. Noen ganger kan det bli behov for operasjon med forlenging av akillessenen eller operasjon med gastrocnemiusglidning.

Henvisning og vurdering

L

ege kan henvise til ortopedisk avdeling for vurdering for operasjon.

Før

Før operasjonen vil barnet/ungdommen bli undersøkt av en ortoped som kartlegger hvilke utfordringer barnet/ungdommen har i hverdagen og hva årsakene til problemene kan komme av. For flere pasienter er det aktuelt å bli undersøkt og vurdert av et tverrfaglig team sammen med ortopeden. Av og til blir det gjort tilleggsundersøkelser som tredimensjonal ganganalyse.

Når det blir vedtatt at behandlingen blir operasjon, er det viktig at det blir gjort noen forberedelser. Dersom barnet/ungdommen har jevnlig oppfølging i habiliteringstjenesten, vil lokal habiliteringstjeneste/ortopedisk avdeling være med på noen av forberedelsene.

Det kan være lurt å ha forberedt følgende:

Postoperativ trening med fysioterapeut
Hjelpemiddel (rullestol med vinkelregulerbare fotstøtter og regulerbar rygg, ståstativ/ståskal og ganghjelpemiddel)
Ortoser/skinner til etter gipsfjerning
Transport til og fra skole/barnehage

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

Under

Barnet/ungdommen blir enten operert ved dagkirurgisk avdeling eller ved innleggelse. Hvis barnet/ungdommen blir operert ved dagkirurgisk avdeling reiser barnet/ungdommen hjem noen timer etter operasjonen.

Akilesseneforlenging

Inngrep som blir gjort når begge musklene i leggen er korte (både gastrocnemius og soleus). Det kliniske bildet er da dårlig bevegelse oppover i ankelen (dorsalfleksjon i ankel) både med strekt og bøyd kne.

Selve inngrepet kan vanligvis gjøres som dagkirurgisk pasient.

Pasienten blir operert i narkose og inngrepet blir gjennomført enklest ved at pasienten ligger på magen.

Det blir laget et hudsnitt på 8-10 cm rett ved siden av akillessenen. Når senen er tilgjengelig blir det laget en Z-plastikk i denne. Vi klarer da å forlenge senen 2-3 cm, og seneendene blir sydd sammen side-mot-side. Denne tråden løser seg opp av seg selv, når senen er grodd sammen igjen. Huden blir lukket med tråd som løser seg opp av seg selv, slik at en slipper å fjerne sting. Ved slutten av inngrepet, blir det lagt en gips der foten blir tøyd opp maksimalt.

De fleste pasientar klarer seg med smertestillende ibuprofen og paracetamol etter operasjonen.

Skjematisk framstilling av hvordan inngrepet blir gjennomført:

illustrasjon

Gastrocnemiusglidning

Inngrepet blir gjort når bare den lange leggmuskelen er stram (gastrocnemius). Da har pasienten dårlig dorsalfleksjon i ankel på strakt kne, men bedre bevegelse når kneet er bøyd. Kan òg være et alternativ hos pasienter der ei er redd for at de skal tape for myke kraft i frasparket ved en full akillesseneforlenging.

Selve inngrepet kan vanligvis gjøres som dagkirurgisk pasient.

Pasienten blir operert i narkose og inngrepet blir gjennomført enklest ved at pasienten ligger på magen.

Det blir laget et hudsnitt midt bak på tjukkleggen, ca. 5-6 cm. Vi frilegger senebladet til gastrocnemius-muskelen og snitter gjennom hele senen, men lar muskulaturen stå igjen. Den korte leggmuskelen (soleus), gjør vi ikke noe med. Når senebladet er kuttet, presser vi ankelen opp i maksimal dorsalfleksjon, slik at seneendene blir trekt fra hverandre. Senene blir ikke sydd.

Hude blir lukket med tråd som går i oppløsning av seg selv, slik at en slipper å fjerne sting. Ved slutten av inngrepet, blir det lagt en gips der foten blir tøyd opp maksimalt.

De fleste pasienter klarer seg med smertestillende ibuprofen og paracetamol etter operasjonen.

Skjematisk framstilling av hvordan inngrepet blir gjennomført:

illustrasjon

Etter

Ved operasjonen får barnet/ungdommen en gips fra tærne og opp til kneet.

gips_foto

Gips fra tærne og opp til kneet.

Akillesseneforlenging: Gipsen skal være på de første 6 ukene, men etter 3 uker blir det gjort et gipsbytte. Du kan belaste og gå på gipsen fra 12-14 dager etter operasjonen.
Gastrocmeniusglidning: Gipsen skal være på de første 3-4 ukene. Du kan belaste og gå på gipsen fra 10 dager etter operasjonen. Barnet/ungdommen har gips fram til ortosen er klar.

Aktivitet og belasting

Barnet/ungdommen kan belaste inntil smertegrensen etter 12-14 dager, og det er vanlig at økning av belastning skjer gradvis.

Barnet/ungdommen kan begynne på skolen så snart smertene tillater det. Dette er gjerne 1-2 dager etter operasjonen.

Kontroll

Ved akillesseneforlenging vil barnet/ungdommen bli kalt inn til ortopedisk poliklinikk for kontroll ca. 3 uker etter operasjonen. Det vil da bli gjennomført et gipsskifte og ortopediingeniør vil være til stede for å ta støp til nye ortoser. Neste kontroll er hos ortopediingeniør ved overgang til ortose 5-6 uker etter operasjonen. Kontroll hos ortoped etter 3 måneder.

Fjerning av sting

Oftest er det brukt tråd inni huden. Denne vil gå i oppløsning av seg selv og det er ikke nødvendig å fjerne stingene. Nokon ganger er det en trådknute utenpå huden. Om denne ikke faller av av seg selv, kan den klippes av etter 2 uker.

Hygiene

Så lenge barnet/ungdommen har gips kan han/hun ikke dusje foten.

Smerter

De fleste barn klarer seg med smertestillende Paracet og Ibux. Noen har behov for ekstra smertestillende på resept. Dette må avtales med lege ved utreise. Resepten er elektronisk og du kan hente den ut på alle apotek. Ta med legitimasjon.

Ortosar/skinner

Ved operasjon med akillesseneforlenging får barnet/ungdommen en avtale ved et ortopediteknisk firma 6 uker etter operasjonen. Der blir gipsen klipt av over ankelen og denne blir nå erstattet med en ortose. Ortosen(e) skal brukes 7-8 timer daglig. Ved operasjon med gastrocnemiusglidning blir gipsen erstattet med ortose etter 3-4 uker.

Eksempel på ortose som brukes etter operasjonen.

Hjelpemiddel

Krykker

Noen barn/ungdommar trenger ganghjelpemiddel for å avlaste den opererte foten. Dette kan være krykker eller gåstativ. Krykker kan lånes på sykehuset. Gåstativ må bestillest via ergo- og fysioterapitjenesten i kommunen på forhånd.

Rullestol

Flere barn/ungdommer trenger òg rullestol i perioden etter operasjonen, som avlastning til krykkene/gåstativet. Rullestol må bestilles gjennom ergo- og fysioterapitjenesten i kommunen på forhånd.

Opptrening

Opptrening i ulike faser.

Gipsperiode 0-6 uker etter operasjon

I denne fasen er det viktigaste at barnet/ungdommen tilvenner seg den nye situasjonen etter operasjonen. Dette kan være at barnet/ungdommen blir trygg på gipsen, finner ulike teknikker for å flytte på seg og blir trygg på å ta belastning på operert bein etter 12-14 dager. Barnet/ungdommen trenger å endre stilling gjennom dagen og kan innta alle stillinger han/hun er fortrolig med (liggende på magen/ryggen eller siden, sittende eller stående). Resten av kroppen kan trenes som vanlig.

Fysioterapi er aktuelt i denne perioden for å støtte barn/ungdom og foreldre i tiden rett etter hjemkomst og legge til rette slik at egenaktivitet og det å flytte på seg går fint.

Rehabilitering fra 6 uker til 12 uker etter operasjonen

I denne fasen blir det anbefalt intensiv trening med styrketrening, tøyning og funksjonstrening. Behovet for oppfølging av fysioterapeut vil være individuelt. Noen barn/ungdommar trenger tett oppfølging av fysioterapeut, mens andre kan trene mer selvstendig under veiledning av fysioterapeut.

Mål for treningen er å bedre de funksjonene som er viktige for barnet/ungdommen. For gående barn kan dette være å optimalisere gangfunksjonen ved å få bedre knestrekk når de går eller forsøke å få et gangmønster der foten lander med hælen først.

For barn/ungdommer som ikke har gangfunksjon, kan målet være å få ein god fot å stå på slik at en holder oppe ståfunksjon (enten med eller uten ståstativ). Pasientenen trenger hjelp av fysioterapeut med å finne rett progresjon i treningen. Treningen må legges opp etter noverande funksjonsnivå og mål for rehabilitering.

For dei gående barna/ungdommene bør den aktive treninge blant annet bestå av styrketrening for leggmusklene. Dette kan bestå i av øvelser for å aktivere leggmuskulatur, hoppe på trampoline og gå i trapp. En bør òg tenke på fart, balanse og utholdenhet.

Bassengtrening opplevest positivt for mange barn/unge.

Rehabiliteringsperioden kan variere, men 12 uker etter operasjonen kan en tenke at barnet/ungdommen er tilbake til vanlig fysisk aktivitet og idrett som de holder på med til vanlig.

Vær oppmerksom

Det er viktig at du tar kontakt med sykehuset ved tegn på infeksjon:

Rødfarge
Økande smerte og / eller hevelse
Puss, gul eller grønn væske fra såret
Feber
Sykdomsfølelse