Peritonealdialyse

Peritonealdialyse, også kalt posedialyse, utfører du hjemme. Med litt planlegging kan du fint kombinere behandlingen med jobb og reiser. Ved peritonealdialyse blir dialysevæske ført inn i bukhulen gjennom et kateter på magen din. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer, og dermed mister effekt.

Innledning

Dialyse er en livslang behandling, dersom du ikke kan få ny nyre. Ved peritonealdialyse er det bukhinnen som fungerer som rensefilter når avfallsstoffene fra blodbanen blir transportert over i dialysevæsken. Dialysevæsken inneholder glukose i varierende konsentrasjon, avhengig av hvor mye væske som skal trekkes ut.

Hvis du starter med peritonealdialyse, og dette ikke fungerer medisinsk eller passer for deg, har du mulighet til å bytte over til hemodialysebehandling.

Symptomreduksjon

Mange opplever at energinivået øker gradvis etter oppstart av peritonealdialyse. Peritonealdialyse erstatter ikke funksjonen til friske nyrer fullt uc, men symptomene blir redusert.

Kost- og drikkerestriksjoner

Med peritonealdialyse vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjoner. Dette skyldes delvis at nyrenes egen evne til å skille ut væske og avfallsstoffer ofte bevares bedre, og delvis at rensingen av blodet og utskillelse av overskuddsvæske foregår kontinuerlig.

Det finnes to ulike metoder for peritonealdialyse: Med manuelle poseskift (CAPD) eller ved hjelp av dialysemaskin (APD). Utstyret du trenger til peritonealdialyse blir levert hjem til deg, og er plasskrevende.

Henvisning og vurdering

De fleste pasienter med kronisk nyresykdom blir henvist til nyremedisinsk poliklinikk i god tid før det er aktuelt med nyreerstattende behandling (peritonealdialyse, hemodialyse eller nyretransplantasjon). Valg av behandlingsform gjør du etter grundig diskusjon med nyrelegen og eventuelt nyresykepleier.

Før

Kateter

Før du kan starte med posedialyse vil du få operert et kateter inn i bukhulen din. Kateteret er en tynn plastslange som vi opererer inn, helst to til tre uker før oppstart av dialysen. Operasjonen foregår oftest i narkose, i sjeldne tilfeller i lokalbedøvelse. Dette vil du få nærmere beskjed om på forhånd. Du må regne med to til tre dager på sykehus i forbindelse med inngrepet.

Stell av kateterutgang

Bandasjeskift

Opplæring

På sykehuset får du grundig opplæring i å utføre posedialysen selv. Opplæringen blir tilpasset den enkeltes behov og tar vanligvis én til to uker. Hvis du trenger hjelp, vil pårørende/hjemmetjenesten kunne utføre posedialysen. De får i så fall opplæring fra sykehuset. Vi tilbyr også hjemmebesøk hvis det er nødvendig.

Under

Manuelle poseskift (CAPD)

CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) betyr i praksis at utskiftingen av dialysevæske blir utført manuelt med poser som du kobler til kateteret du har fått operert inn i bukhulen. Med CAPD har du dialysevæske i buken hele døgnet, men du skifter den ut med om lag fire timers mellomrom; det vil si morgen, formiddag, ettermiddag og kveld.

Ved hvert skift setter du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske. For at du ikke skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, blir dialyseposene varmet opp til kroppstemperatur på en varmeplate som du låner fra sykehuset.

Det tar ca. 40 minutter å utføre et poseskift, det vil si å bytte ut dialysevæsken i buken med ny dialysevæske.

Når du tapper ut dialysevæsken, kan du mot slutten av uttappingen oppleve et ubehag eller sug i magen, fordi kateteret suger seg mot bukveggen. Det er ikke farlig, og ubehaget forsvinner når du setter væske inn i buken igjen.

Det er normalt å kjenne seg litt stinn over magen når du har satt inn ny dialysevæske, spesielt de første gangene du utfører poseskift. De fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.

Etter

Det er ikke lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Du blir derfor fulgt opp på sykehuset med jevnlig kontroll av blod, urin og dialysevæske. Der sjekker vi blant annet om innholdet av avfallsstoffer i blodet blir redusert tilstrekkelig.

Dersom du over tid får for dårlig dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever ett eller flere av disse symptomene:

du blir slapp og har lite energi
du får dårlig matlyst
du får væskeansamling i kroppen som kan gi brå vektoppgang og tung pust

Vær oppmerksom

Bivirkninger av å ha dialysevæske i buken kan være at du føler deg oppblåst og stinn, eller at du får forstoppelse. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæsken svekke bukhinnen slik at den blir tykkere og fungerer dårligere.

De vanligste komplikasjonene som oppstår i forbindelse med posedialyse er:

Infeksjoner som kan lede til bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfeller må behandlingen avbrytes og dialysekateteret bli fjernet som følge av en slik alvorlig infeksjon
Lekkasje av dialysevæske rundt kateteret
Knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problemer med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
Utvikling av brokk som følge av økt trykk på bukveggen på grunn av dialysevæsken