Personlighetsforstyrrelser - voksne

Innledning

Personlighetsforstyrrelser kan medføre vansker med selvfølelse, identitet og regulering av følelser. De kan gjøre det mer krevende å fungere sammen med andre, knytte seg til andre mennesker og forstå andres situasjon.

Eksempler på personlighetsforstyrrelser er typisk å være preget av følelsesmessig ustabilitet, mistenksomhet eller avhengighet, eller at man typisk er unnvikende eller tvangspreget. Noen har en blanding av ulike hemmende personlighetstrekk, som gjør fleksibel tilpasning i nære relasjoner vanskelig.

Personlighetsforstyrrelser kan medføre at man blir rigid og får vansker med å omstille seg til skiftende krav fra omgivelsene. Ikke minst kan det bli krevende å tilpasse seg endringer i nære forhold til andre mennesker. Det fører til at personen strever og har det vanskelig i livet sitt. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan altså bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene, avhengig av alvorlighetsgraden.

Noen personer med personlighetsforstyrrelser kan i tillegg ha problemer med tilbakevendende depresjoner, angstlidelser, ADHD, spiseforstyrrelser eller rusmiddelproblemer.

For mennesker med personlighetsforstyrrelser, som for oss alle, vil kriser eller andre belastende livshendelser ofte fremheve ulike personlighetstrekk som kan skape vansker for oss selv og i relasjoner til andre.

Diagnosen personlighetsforstyrrelse gir innsikt i hvilke problemer du kan ha og er ofte nyttig for å få tilpasset og god behandling. Samtidig sier en slik diagnose i seg selv lite om hvem du er som menneske. Alle mennesker er unike individer.

Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid. Det finnes flere behandlingstilbud som kan være til hjelp.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:

Plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
Mulige sammenhenger mellom plagene, eventuelle traumatiske hendelser i oppveksten og belastninger i nåværende livssituasjon
Symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon og angstlidelser
Tidligere psykiske lidelser og behandling
Bruk av medikamenter
Bruk av rusmidler
Grad av fysisk aktivitet
Problemer i privatliv, studier eller arbeid
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Det vanligste ved utredning av personlighetsforstyrrelser er bruk av et systematisk diagnostisk intervju (ofte ved et kartleggingsverktøy som kalles SCID-5-PF). Her kartlegges ulike personlighetstrekk og typiske handlingsmønstre. Etter intervjuet skal du få informasjon om resultatet. Sammen med intervjuer skal du kunne ta stilling til hvilke personlighetstrekk som eventuelt skaper mest problemer for deg.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en personlighetsforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi, der også en kombinasjon av individuelle samtaler og gruppebehandling kan være aktuelt. Behandlingen bør legges til rette for den typen personlighetsvansker du strever med. I terapien får du støtte til å utforske og forstå sammenhengen mellom hendelser, følelser og adferd.

Også andre hjelpetiltak kan være aktuelle, som for eksempel hjelp med økonomi og bolig. Av og til må slike tiltak komme tidlig for å kunne konsentrere seg om samtalebehandlingen. Hjelp til arbeid kan også være aktuelt.

Målet med behandlingen er å redusere plagene dine, øke livskvaliteten din og hjelpe deg til å fungere godt i hverdagen. Behandlingen vektlegger å styrke din selvfølelse og tillit til andre. Det vil gjøre deg bedre i stand til å fungere sammen med andre.

Generelt kan en rekke former for psykoterapi være til god hjelp ved ulike personlighetsforstyrrelser.

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Lidelsen kan endre seg over tid. Gamle myter som «en gang personlighetsforstyrrelse – alltid personlighetsforstyrrelse» henger dessverre fremdeles igjen hos mange. Studier viser imidlertid at mange blir bedre over tid, og at godt tilrettelagt behandling kan gi enda raskere bedring. Spesielt gjelder dette ferdigheter til å regulere følelser og forståelsen av deg selv og andre. Det samme gjelder hjelp til å fungere i hverdag, studier og arbeid, ut fra dine behov og ønsker.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling har vanligvis liten betydning for behandling av selve personlighetsforstyrrelsen. Dersom du har psykiske tilleggsvansker, som for eksempel angst, depresjon, ADHD eller psykose, kan medikamentell behandling være nyttig i kombinasjon med samtalebehandlingen.

Kriseintervensjon

I hovedsak skal behandling av personlighetsforstyrrelser foregå ved at du kommer til en samtale på en poliklinikk. Ved akutte kriser kan kortvarig innleggelse på en døgnavdeling i psykisk helsevern være nødvendig. Behovet for innleggelse vurderes i samråd med behandleren din.

Kriseplan

Sammen med behandleren din kan du avtale en kriseplan. Det er en plan for mestring og nyttige tiltak i kritiske faser, med en beskrivelse av varselsignaler, strakstiltak og hvem som bør kontaktes.

Individuell plan

Vi tilbyr hjelp til utarbeidelse av en individuell plan. Den inneholder tiltak og tjenester du som pasient har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som skal være din koordinator. Du finner mer informasjon om individuell plan og koordinator på helsenorge.no

Individuell plan - helsenorge.no

Tilbud til pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med deg, kan være en viktig del av behandlingstilbudet ditt. Det samme gjelder samtaler om barns situasjon og behov, dersom du har barn.

Barn som er pårørende er ofte i en sårbar situasjon, og kan ha behov for informasjon. Helsepersonell som behandler foreldre, har et spesielt ansvar for å kartlegge barnets situasjon. Dersom du har barn, kan du i samtale med behandleren din sammen vurdere om barnet har behov for oppfølging. Du skal dessuten få god informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Det kan ofte være aktuelt å samarbeide om hvordan samtaler med barn konkret skal legges opp, hvor de kan få informasjon som er tilpasset deres alder og behov på en trygg og god måte.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser, problemer og behov.