Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Vestre Viken

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse kan oppstå etter ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Hendelsen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner, angst og sterk kroppslig aktivering. Tilstanden kan være langvarig. Det finnes flere gode behandlingstilbud.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Posttraumatisk stresslidelse kalles også traumelidelser og PTSD (av engelsk «Posttraumatic Stress Disorder»). Lidelsen utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder posttraumatisk stresslidelse med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være en dramatisk trafikkulykke eller en traumatisk fødsel.

Lidelsen kjennetegnes av gjentatte plagsomme minner, tanker eller sanseinntrykk knyttet til traumehendelsen, i våken tilstand eller i form av mareritt. Gjenopplevelsen kan preges av sterke følelser og kroppslige reaksjoner, som om hendelsen inntreffer i nåtid.

Personen kan prøve å undertrykke tanker og minner om hendelsen, og unngå mennesker eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer. Man kan ha en vedvarende opplevelse av trussel, være overdrevent på vakt og skvetten for uventede lyder og brå bevegelser. Man kan oppleve en form for nummenhet, der det er vanskelig å kjenne positive følelser.

Det er naturlig å føle seg engstelig og oppskaket etter en traumatisk hendelse, og de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer og hemmer deg, kan du ha posttraumatisk stresslidelse. Plagene kan få store negative følger for funksjon både privat og i utdanning og arbeid.

Vanlige symptomer er:

  • påtrengende minner («flashbacks») der du gjennomlever hendelsen på nytt
  • søvnproblemer og gjentagende mareritt
  • stadig alarmberedskap, anspenthet og engstelse
  • irritabilitet og sinne
  • konsentrasjonsproblemer

Noen kan få problemer med lav selvfølelse, og ha følelser av skyld og skam. Smerter og andre kroppslige plager er også vanlig.

Det er vanlig å utvikle andre psykiske plager i tillegg, spesielt depressive symptomer og angstsymptomer, i form av bekymringsangst, panikkangst eller sosial angst. Posttraumatisk stresslidelse kan i tillegg føre til problemer med rusmidler.

Diagnosen kompleks posttraumatisk stresslidelse beskriver reaksjoner på gjentatte eller vedvarende traumehendelser, der flukt var vanskelig eller umulig. Eksempler er tortur, langvarig vold i nære relasjoner og gjentatt seksuell eller fysisk mishandling i oppveksten. I tillegg til symptomer for posttraumatisk stresslidelse beskrevet over, kjennetegnes kompleks PTSD av problemer med å kjenne igjen og regulere følelser, tanker om seg selv som mindreverdig eller verdiløs, og vansker med å opprettholde nære relasjoner til andre.

Les mer om posttraumatisk stresslidelse på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus.

Henvisningen sendes til:

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:

  • plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår

  • mulige sammenhenger mellom plagene, traumatiske hendelser og nåværende livssituasjon

  • symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon

  • tidligere psykiske lidelser og behandling

  • bruk av medikamenter

  • bruk av rusmidler

  • grad av fysisk aktivitet

  • problemer i privatliv, studier eller arbeid

  • personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre

  • om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva posttraumatisk stresslidelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

For deg som har posttraumatisk stresslidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Samtaleterapi

Du kan bearbeide de traumatiske minnene ved å snakke om dem i terapi. Det innebærer å gå konkret inn på hva som skjedde før, under og etter traumet. Sammen med behandleren din finner dere en trygg måte å snakke om det på. Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere de traumatiske minnene på en for deg hensiktsmessig måte. Du skal få økt forståelse for sammenhengen mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.

Det kan være til hjelp å gjennomgå hendelsen eller hendelsene i mer detalj for å rydde og sortere i traumeminnene. Det kan vekke ubehagelige følelser, men fremgangsmåten er en ansvarlig og naturlig prosess og er ikke farlig. De vonde følelsene kommer etter hvert mer på avstand.

Det er også nyttig å se på hvordan du håndterer egne tanker, følelser og reaksjoner etter hendelsen. Du får forslag til ulike mestringsstrategier som kan være til hjelp for deg.

En annen oppgave i psykoterapi er å utforske hvilken mening du har tillagt det som skjedde. Kanskje du tenker annerledes om deg selv på grunn av hendelsene og på grunn av reaksjonene du har hatt i ettertid. Som nevnt kan traumer gi opphav til sterke følelser av skyld, skam, sinne eller tristhet.

Mange som har opplevd traumatiske hendelser slutter med tidligere verdsatte gjøremål som minner dem om traumet. Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på.

Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb.

Medikamentell behandling 

Behandling med medikamenter (antidepressiver) kan dempe angst og motvirke depressive plager forbundet med posttraumatisk stresslidelse. Dosering gjøres i samarbeid med behandlende lege. Vanligvis anbefaler legene behandling over lengre tid, for eksempel ett år, for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.

Antidepressiver kan gi bivirkninger som munntørrhet, svimmelhet, søvnproblemer eller urolig mage. Noen må prøve ut flere typer antidepressiver før de finner den beste behandlingen. Avslutning bør skje i samarbeid med behandlende lege. Det er vanlig å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Kontakt

  • Kontakt Asker DPS

    Oppmøtested

    Vi tilbyr pasientbehandling på fire steder. I Skysstasjonen og i Kulturhuset i Asker sentrum, på Sikta i Røykenveien og på Hvalstadåsen. Se lenkene til høyre.
    En gate med en lyktestolpe og et hus i bakgrunnen

    Sikta

    Røykenveien 170

    1386 Asker

    Finn frem
    En bygning med trær foran

    BUP Asker

    Kirkeveien 206 A

    1383 Asker

    Finn frem
    En bygning med et skilt på siden

    Skysstasjonen i Asker

    Skysstasjon 11B

    1383 Asker

    Finn frem

  • Kontakt Bærum DPS

    Oppmøtested

    Vi tilbyr pasientbehandling to steder. Se besøksadresser nedenfor eller klikk på seksjonen du skal til i oversikten nederst på siden for mer informasjon. 
    En parkeringsplass foran en bygning

    Dr. Høsts vei

    Dr. Høsts vei 35-39

    1346 Gjettum

    Finn frem
    Fasadebilde av Hamangskogen 60.

    Hamangskogen 60

    Hamangskogen 60

    1338 Sandvika

    Finn frem

  • Kontakt Psykiatrisk avdeling Blakstad

    Oppmøtested

    Vi holder til i Strandveien 35 på Vettre. Helt nederst på denne siden finner du oversikt over alle seksjonene våre og hvilke bygg de holder til i.

    Blakstad

    Strandveien 35

    1392 Vettre

    Finn frem

    Praktisk informasjon

    Bakterier

    Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

    Virus

    Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

     

    Les om hvordan du går frem for å avbestille eller endre time her

     

    ​Besøkstider Psykisk helse og rus

    ​Klinikkens avdelinger har i utgangspunktet ingen faste besøkstider for pårørende. Det gjøres individuelle avtaler med den aktuelle seksjonen.

    ​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

    Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

    I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

    NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

    Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

    ​Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

    Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

    Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

    Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.​


     Info om dekning av reiseutgifter

    Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

    Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

    ​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

    Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.​ 

    Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

    Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

    Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

    Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

    ​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du blir utskrevet bør du få vite:

    • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

    • Hva er det som er mitt hovedproblem?
    • Hva er det jeg selv skal passe på?
    • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

    Før du reiser bør du sjekke at du:

    • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
    • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
    • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
    • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
    • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
    • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
    • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

    Mat og drikke til inneliggende pasienter

    Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

    Allergier og spesielle behov

    Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

    Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

    For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

    ​Parkering ved Blakstad sykehus

    Generell info

    Det er parkeringsmuligheter for besøkende ved bygg 4, 5, 6, 9, og 14–28. Følg skiltingen på stedet.

    ​Klikk her for å lese mer om parkering ved Blakstad sykehus

    ​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

    ​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

    Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

    Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


    Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

    Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

    • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
    • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
    • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
    • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
    • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

    Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

    Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

  • Kontakt Drammen DPS

    Oppmøtested

    Vi tilbyr pasientbehandling på to steder. I Øvre Strandgate 2 i Drammen og i Torsbergveien 20 i Drammen. Se lenkene til høyre.
    Administrasjonen holder til i Øvre Strandgate 2 i Drammen. Henvend deg til resepsjonen, som er åpen kl. 08:00–15:30.
    ARA Konnerud

    ARA Konnerud

    Torsbergveien 20 på Konnerud i Drammen

    3032 Drammen

    Finn frem
    Drammen DPS ved Drammenselva

    Øvre Strandgt 2, Drammen

    Øvre Strandgate 2

    3018 Drammen

    Finn frem

  • Kontakt Kongsberg DPS

    Oppmøtested

    Vi tilbyr pasientbehandling på to steder. I Wergelandsveien 2 og i et eget lokale på området til Kongsberg sykehus. Se lenker til høyre.
    En stor bygning med mange vinduer

    Kongsberg sykehus

    Drammensveien 4

    3612 Kongsberg

    Finn frem

    Wergelands vei 2, Kongsberg

    Wergelands vei 2

    3613 Kongsberg

    Finn frem

  • Kontakt Ringerike DPS

    Oppmøtested

    Vi tilbyr behandling på fire steder. I Arnold Dybsjords vei 1 i Hønefoss, i Skinnillveien 56 på Røyse, i Gordon Johnsons vei 2 i Vikersund og i Helsetunvegen 15 på Ål. Se lenker til høyre.  
     
    Et hus med plen og trær

    Gordon Johnsens vei 2, Vikersund

    Gordon Johnsens vei 2

    3370 Vikersund

    Finn frem
    En bygning med parkeringsplass

    Hallingdal sjukestugu

    Helsetunvegen 15

    3570 Ål

    Finn frem

    Ringerike sykehus, DPS-bygget

    Arnold Dybsjords vei 1

    3511 Hønefoss

    Finn frem

    Røyse

    Skinnillveien 56

    3530 Røyse

    Finn frem