Snorking og søvnapné

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Innledning

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.

Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp pr time har økt risiko for og hjerte- og karsykdommer ubehandlet.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.

Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Drammen sykehus

Henvisning ved snorking / obstruktiv søvnapnè (OSAS)

Henvisning til behandling med søvnapnéskinner ved obstruktiv søvnapné (OSAS)

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafiutstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne hjemme eller på sykehotell.Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Se video om søvnregistrering her:

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør gå ned i vekt, samt øke aktivitetsnivået, hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om Apnéskinne, Drammen sykehus

Apnéskinne, Drammen sykehus

Apnéskinne består av en plastgomme tilpasset tennene både i over- og underkjeven. Det er et forbindelses-stag mellom plastgommene, som bidrar til å holde underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og gjennom nedre del av svelget når man sover.

Pasienter med obstruktiv søvnapné og deres partnere er som regel meget godt fornøyd med PAP-behandling, blant annet fordi snorkelyden forsvinner og man føler seg mer opplagt på dagtid. Dette gjelder særlig for dem med moderat og alvorlig pustestoppsykdom.

I gruppen med mindre alvorlig sykdom er det en større utfordring å venne seg til PAP og annen behandling kan være nødvendig hvis utstyret brukes for lite. Apnéskinne er aktuelt for noen.

Før

Behandling med apnéskinne åpner luftveien mindre effektivt enn PAP. Skinnen tolereres ofte bedre slik at den ofte brukes i flere timer enn PAP. Apnéskinne bør tilpasses hos spesialtrenet tannlege, som støper skinnen etter pasientens tannstilling.
Dårlig tannstatus må behandles hos egen tannlege før apnéskinnen tilpasses. Skinnen er best egnet til snorkere, pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige.
Vanlige spørsmål om apnéskinne (snorkeskinne)
Apnéskinnen trykker mot tennene og kan være ubehagelig å ha på. Er dette normalt?
Det er vanlig at det tar noen netter for å venne seg til skinnen. Det er vanskelig å hindre at apnéskinnen trykker mot tennene og gir spenninger i ansiktsmuskler/kjeveledd, som kan gi forbigående smerter og ubehag. Før du har vent deg til apnéskinnen, kan det være lurt å bruke skinnen i våken tilstand. Etter et par netter går det bedre og apnéskinnen skal deretter bare brukes når du sover. Dersom ubehaget ikke gir seg, må du gi beskjed om dette til tannlegen som har tilpasset apnéskinnen.
Jeg har mer spytt ved bruk av apnéskinne. Er dette normalt?
Noen opplever økt spyttproduksjon i starten av behandlingen, men det pleier å gå over etter noen uker.
Det kjennes som om bittet ikke passer når jeg har tatt ut apnéskinnen. Er dette normalt?
I starten når du har tatt ut apnéskinnen, kan det kjennes som om bittet ditt ikke passer helt når du biter tennene sammen. Dette vil som oftest normalisere seg etter 20-30 minutter. Å bite på en ispinne/trespatel kan hjelpe bittet på plass igjen. Bittet kan etter langvarig bruk av apnéskinnen (som oftest flere år) endre seg mer permanent. Du bør da kontakte tannlege.
Hvordan holder jeg apnéskinnen min ren?
Det er ekstra viktig å pusse tenner når du bruker apnéskinne. Tannoverflatene og særlig mellomrom mellom tennene må rengjøres nøye før og etter at apnéskinnen har vært i bruk. Du holder apnéskinnen ren ved å bruke en vanlig myk tannbørste med mild såpe og vann - før og etter bruk. Apnéskinnen kan gjerne oppbevares i vann når du ikke bruker den.
Hva gjør jeg dersom apnéskinnen ikke passer lenger?
Dersom en apnéskinne som er tilpasset ved Øre-, nese- og halspoliklinikken går i stykker eller ikke passer lenger, må du kontakte oss. Du får en time hos tannlegen vår, som tilpasser apnéskinnen på nytt. Husk å ta med apnéskinnen når du skal til den vanlige tannlegen din. Selv mindre fyllinger i tennene kan gjøre at apnékinnen ikke passer lenger.
Under

Apnéskinnebehandling er godt undersøkt i vitenskapelige studier, og viser god effekt mot snorking og pustestopp. Skinnen er best egnet til snorkere, pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige.
Etter

Resultatet av behandlingen bør kontrolleres med ny søvnregistrering mens man sover med skinnen, for å påse at behandlingen fungerer. Kontroll med søvnregistrering gjøres når man har blitt helt vant til skinnen.

Gå til Apnéskinne

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Akershus universitetssykehus
Søvnapné - teknologisk behandlingsstudie

Oppfølging

Det foreligger i dag ingen nasjonale retningslinjer for behandling av OSA. Som et generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekten av behandlingen som er iverksatt, opp mot symptomer på dagtid. Pasienter med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengende søvnighet omfattes av førerkortforskriftens helsekrav, §24.

Innledning

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Sentral søvnapné (CSA)

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Drammen sykehus

Utredning

Se video om søvnregistrering her:

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Annen behandling:

Apnéskinne, Drammen sykehus

Før

Vanlige spørsmål om apnéskinne (snorkeskinne)

Apnéskinnen trykker mot tennene og kan være ubehagelig å ha på. Er dette normalt?

Jeg har mer spytt ved bruk av apnéskinne. Er dette normalt?

Hvordan holder jeg apnéskinnen min ren?

Hva gjør jeg dersom apnéskinnen ikke passer lenger?

Under

Etter

Relevante kliniske studier

Oppfølging

Kontaktinformasjon