Suprapubisk kateter - innlegging, stell og oppfølging

Skal du ha et langtidsliggende kateter som metode for å tømme urinblæren, anbefaler vi at kateteret legges suprapubisk i stedet for via urinrøret. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen).

Innledning

Et suprapubisk kateter (SPK) er å foretrekke framfor et kateter via urinrøret (KAD) fordi:

Risikoen for utvikling av urinveisinfeksjoner er lavere med SPK enn med KAD.
Faren for at det skal utvikles komplikasjoner reduseres. Eksempel på komplikasjoner vi ønsker å unngå er f.eks. utvikling av sammenvoksinger (strikturer) i urinrøret på grunn av irritasjon fra kateterslangen.
Du kan holde blærekapasiteten oppe ved å klemme av kateteret og åpne det hver gang blæren skal tømmes.

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Før

Det er vanlig at vi legger inn et kateter gjennom urinrøret i forkant av undersøkelsen. Dette trenger vi for å kunne fylle opp blæren underveis i prosedyren.

Dersom du bruker noe form for blodfortynnende medisin, må du gi beskjed om dette før kateterinnleggelsen. Det kan være aktuelt å slutte med denne medisinen før kateteret legges inn.

Under

Du får lokalbedøvelse, og skal normalt ikke merke noe.

Et silikonkateter blir ført inn blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet. Kateteret holdes på plass i blæren ved at det fylles glyserinblanding (steril væske) i kateterballongen.

Over innstikkstedet legges en bandasje. Kateteret festes til en steril urinpose, og denne festes igjen til benet ditt.

Etter

Bandasje skiftes en til to ganger i uken, men oftere dersom den blir fuktig (f.eks. etter dusj) eller om den blir gjennomtrukket av væske fra innstikkstedet. La bandasjen være på ved dusjing og skift etterpå. Bading i basseng må avklares med lege.

Det er viktig å passe på at det ikke blir drag i kateterslangen.

Hygiene

For å beskytte deg mot bakterier er god håndhygiene svært viktig. Vask hendene både før og etter berøring av kateterets innstikksted, samt før og etter tømming og ved skifte av pose.

Urinpose

Urinposen festes til benet. Du må gjerne bytte på hvilket ben du fester posen til, slik at siden på innstikket avlastes regelmessig. Det er viktig at posen ikke festes så stramt at det reduserer blodgjennomstrømningen i beinet. Urinposen må alltid festes under blærenivå. Unngå knekk på slangen og tøm posen før den blir full. Det er en åpne/stenge-mekanisme i bunnen av posen. Husk å tørke av urinrester og stenge tappeåpningen etter tømming. Det finnes større nattposer, som kan kjøpes på apoteket, for de som trenger det. For å redusere oppvekst av bakterier må dagposen aldri kobles fra selve kateteret når du skifter til nattpose. Nattposen bør kobles til dagposen (kobles til tappeenden av dagposen). Husk å åpne tappekranen på dagposen. Skal du ha kateter over lang tid, anbefaler vi at du bytter urinposen to uker etter kateterinnleggelse og deretter en gang per uke.

Rutiner for bytte av kateter avtales med din behandler.

Drikke

Det kan bli litt grums i urinen. Drikk derfor godt, 1,5 til 2 liter væske daglig, hvis ikke lege har gitt annen beskjed. Drikk det du har lyst på, men ta gjerne et ekstra glass vann ved siden av.

Vær oppmerksom

Samme dag som kateteret legges inn må du gjerne ta det litt med ro, men du trenger ikke være sengeliggende. Det kan være greit å ha treningsfri og ikke belaste buk og mage mer enn nødvendig.
Videre er det meningen at du lever som normalt og holder det aktivitetsnivået du selv ønsker.

Mulige problemer, symptomer og tiltak

Hvis du opplever noe av det følgende etter at du er utskrevet fra sykehuset, kan du ta kontakt med fastlege.

Blærekramper

Dette kan oppleves som vannlatingstrang, avføringstrang eller som urinlekkasje. Det er ikke farlig, men kan være ubehagelig. Ta kontakt med fastlege dersom det blir for plagsomt.

Blod i urinen

Dette er ikke uvanlig de første dagene etter kateterinnleggelse. Drikk rikelig for å unngå at kateteret går tett. Kontakt fastlege hvis det varer i flere dager eller oppstår etter en lang periode uten blod i urinen.

Urinveisinfeksjon

Symptomer kan være feber, grumset, illeluktende urin, blod i urinen, smerter og svie over mage/blæreregionen. Ta med en urinprøve til fastlege. Det er normalt å ha bakterier i urinen når man har inneliggende kateter. Det er kun ved symptomer på infeksjon at det er nødvendig å behandle med antibiotika.

Infeksjon ved innstikkstedet

Hovent og rødt ved innstikkstedet, ev. puss kommer ut. Kontakt fastlege. Sørg for god daglig hygiene.

Tett kateter

Lite urin i posen. Sjekk at kateteret, ev. pose-slangen ikke er klemt sammen. Sjekk at posen er plassert under blærens nivå. Har du drukket nok/rikelig?

Urinlekkasje

Om det siver litt urin ut på magen langs kateteret eller du opplever urinlekkasje i truse/underbukse, informer legen, observer at det kommer urin i posen.

Dersom kateteret faller ut

Hvis dette skjer når du ikke er på sykehus, kontakt sykehus eller legevakt raskt.