Tuberkulose

Behandlingsprogram, Tuberkulosekoordinator

Tuberkulose er en infeksjonssykdom forårsaket av en bakterie. Sykdommen smittes normalt via lufta, helst ved at syke hoster og at dråper med bakterier inhaleres av friske. En regner med at en tredjedel av verdens befolkning er smittet, men bare en brøkdel blir syke i løpet av livet. I dag kan så godt som alle tuberkulosesyke helbredes med antibiotika. I Norge er utredning, behandling og kontroll av tuberkulose gratis.

Les mer om Tuberkulose
Informasjon fra helsenorge.no

Tuberkulose

Tuberkulose er en alvorlig infeksjon. Den spres med ørsmå dråper i hosten til folk som har lungetuberkulose. Hvis du har blitt syk med tuberkulose, trenger du antibiotikabehandling i minst seks måneder.

​​​​​​​​Tuberkulose er en sykdom forårsaket av bakterier. Den rammer oftest lungene, men kan også ramme andre organer i kroppen. For eksempel er det mulig å få hjernehinnebetennelse, betennelse i beinmarg, lymfeknuter, tarmer, urinveier, hjertet og binyrer.

Bakteriene som forårsaker tuberkulose, kan ligge latent i kroppen i lang tid - til og med år - uten å gjøre deg syk. Dette kalles latent tuberkuloseinfeksjon, og en person med latent tuberkuloseinfeksjon er ikke smittefarlig.

Symptomer på tuberkulose

​De viktigste tegnene på tuberkulose i lungene er:​

  • En hoste som varer mer enn et par uker

  • Feber

  • Tap av appetitt

  • Utilsiktet vekttap

  • Generell følelse av å være syk

  • Svette om natten

Noen mennesker får brystsmerter, føler seg kortpustet eller hoster til og med opp blod, men disse symptomene er mindre vanlige.

Legen din kan foreslå røntgenundersøkelse av brystkassen (røntgen thorax) for å se etter tegn på tuberkulose. Du vil også bli bedt om å hoste opp slim for å bli testet for bakterier.​

Les mer om Tuberkulose (helsenorge.no)

Innledning

For hundre år siden var det meget høy dødelighet av tuberkulose i Norge. Imidlertid sank dødeligheten dramatisk etter innføring av moderne smittevernarbeid. I Norge har vi en egen Tuberkuloseforskrift og Tuberkuloseveileder som regulerer rutineundersøkelser av følgende folkegrupper:

  1. Før arbeid innen helse- og omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller barneomsorg

    Arbeidstakere og praktikanter (inkludert au pair) som har oppholdt seg tre måneder eller mer i land med høy forekomst av tuberkulose siste tre år, eller har vært i risiko for å bli smittet av tuberkulose (alle aldre). Arbeidsgiver har plikt til å påse at lungerøntgen er negativt før tiltredelse.

  2. Ved midlertidig opphold i Norge

    Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose og forventet opphold mellom tre måneder og to år. Barn (0-15 år), asylsøkere og flyktninger følger skjema for varig opphold.

  3. Ved varig opphold i Norge

    Alle flyktninger og asylsøkere. Fra land med høy forekomst av tuberkulose; alle barn under 15 år, og alle med forventet opphold over to år.

Røntgenbilde av lungene og blodprøven IGRA (immunologisk test med tanke på smitte) er hovedinstrumentene i kontrollarbeidet. Noen smittete som ikke er syke, vil kunne få tilbud om forebyggende behandling hvis risikofaktorer er til stede.

I tillegg skal alle som mistenkes å være syke av tuberkulose henvises som øyeblikkelig hjelp til sykehus.

 

Denne videoen er også tilgjengelig i engelsk versjon, og i mange ulike språk. This movie is available in english and many other languages.

Følgende symptomer regnes som klassiske for lungetuberkulose

  • Langvarig hoste (over tre uker), etter hvert med oppspytt
  • Vekttap
  • Nedsatt allmenntilstand
  • Feber
  • Nattsvette

Sjeldnere symptomer er

  • Brystsmerte
  • Tungpust
  • Blodtilblandet oppspytt

Barn kan ha andre symptomer enn voksne

  • Sover mye og orker mindre
  • Spiser lite
  • Går lite opp i vekt
  • Svetter om natten
  • Hoster

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov
  • Eventuelt mobilnummer til pasienten
  • Ved smitteoppsporing; angi indekspasientens smittsomhet og resistensmønster, beskriv den smitteeksponertes sårbarhet og dennes kontakt med indekspasienten. OBS Telefonisk kontakt med spesialist samme dag hvis barn 0-5 år eller smitteeksponerte med kjent alvorlig immunsvekkelse er nærkontakter og indekspasienten er positiv på direkte mikroskopi av luftveismateriale.

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.

Detaljerte regler for hvordan kontrollere og hvem som skal henvises finnes på FHI.no :

Verktøy for helsepersonell (Dokumentasjons- og henvisningsskjemaer, flytskjemaer, rapportskjema, behandlingsplaner og maler.) 

FHI har laget en egen mal for henvisning etter tuberkuloseundersøkelse eller ved utredning for TB sykdom:

Henvisning etter tuberkuloseundersøkelse i kommunen

Henvisning til tuberkuloseundersøkelse, før oppstart DMARD
Til  spesialist  i  barne-,  lunge-  eller  infeksjonsmedisin

Personopplysninger:
Etternavn:
Fornavn:
Fødselsnr/D-nr:               Mann                   Kvinne
Gateadresse: Tlf:
Poststed:
Pårørende/kontaktperson:

Behov for tolk? Ja Nei Hvis ja, hvilket språk?
Tlf:



1. Utredning

Det er et mål å holde forekomsten av smitte i befolkningen på så lavt nivå som mulig. For å kartlegge smitteforekomst gjøres rutineundersøkelser av spesielle grupper i befolkningen. Finner man latent tuberkulose og samtidig forhold som disponerer for aktivering av sykdommen, kan det gis forebyggende behandling. Eksempelvis skal leddgiktpasienter som får behandling med medisiner som svekker immunforsvaret gis forebyggende behandling mot tuberkulose – for å hindre aktivering av infeksjonen under den immunsupprimmerende behandlingen (behandling som svekker immunforsvaret).  

Utredning gjøres således med to siktemål:

  1. Kartlegge smittede for å kunne gi disponerte forebyggende behandling.
  2. Identifisere pasienter med aktiv tuberkuløs sykdom slik at disse kan behandles før de smitter andre. 

 

Les mer om  Røntgen lunger (thorax)

Røntgen lunger (thorax)

Røntgen av lungene forteller oss noe om pasienten har gjennomgått tuberkulose tidligere i livet. Årsaken er at tuberkuloseinfeksjon etterlater karakteristiske forandringer. Aktiv lungeinfeksjon kan også sees ved røntgenbilde av lungene, men bildet alene forteller oss ikke om hvilke bakterier som er årsak til infeksjonen. For å stille diagnosen aktiv tuberkulose må man identifisere bakterien.

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder


 

 

Blodprøver - IGRA

IGRA (interferon gamma release assay) er en blodprøve som kan påvise at pasienten er smittet med tuberkulose. Prøven alene kan ikke si om det er aktiv tuberkuløs sykdom og blir derfor oftest brukt i rutineundersøkelser. Tuberkulinprøving, IGRA og ventrikkelaspirasjon er spesielt nyttig ved utredning hos barn

Luftveisprøver (indusert sputum og lignende)

Ekspektoratprøver

Ved aktiv tuberkuløs lungebetennelse vil vi kunne finne bakterier i det (ekspektoratet) som hostes opp. Dette gjøres tre påfølgende dager, om morgenen før frokost. Ved å studere ekspektoratet i mikroskop (gjort i løpet av 1-2 dager) og eller ved legge ekspektoratet til dyrkning i seks uker kan vi identifisere tuberkulosebakterier.

Utredning av tuberkulose i andre organer gjøres gjerne ved mer spesialiserte undersøkelser under innleggelse.
Det er viktig at pasienten forstår informasjonen som gis. Hvis pasienten ikke snakker norsk/engelsk, bruker vi tolk. Undersøkelsen medfører ikke ubehag eller bivirkninger i ettertid. Den kan imidlertid føre til økte hostereflekser en liten stund etterpå.

Indusert sputum

For barn over 10-12 år og voksne.

Indusert sputum betyr at pasienten inhalerer saltvann for å fuktiggjøre og irritere slimhinnene, slik at hoste fremkalles. Dette gjøres tre påfølgende dager, om morgenen før frokost. Dette løsner slim i bronkiene. Formålet er å få opp slim fra nedre luftveier, som vi undersøker for bakterier.

Undersøkelsen tar fra ti til femten minutter. Etter at undersøkelsen er over kan pasienten reise hjem. Det tar opp til åtte uker før vi har det endelige svaret.

Ventrikkelaspirat

For barn under 10-12 år, og som ikke klarer å avgi en god ekspektoratprøve ved indusert sputum.

Ved denne undersøkelsen gir man barnet noe å slappe av på, og fører en sonde ned i magesekken. Derfra hentes mageinnhold, som man sender til dyrkning. Dette gjøres tre påfølgende dager, om morgenen før frokost.
Undersøkelsen tar ca 1 time.

Bronkialskyllevæske

Hos pasienter som ikke klarer å avgi en god ekspektoratprøve, ikke engang med indusert sputum, kan det være nødvendig med en bronkialskylleprøve (bronkioalveolær lavage) etter installasjon av fysiologisk saltvann gjennom bronkoskop. Minst 5 ml væske oppsamles i steril beholder.

Andre mikrobiologisk undersøkelser (puss, urin, pleuravæske ol)

Se kap 8.3.3 i TB veileder. Prøvene skal ikke tilsettes noen form for konserveringsmiddel. Steril, tett engangs plastikkbeholder skal benyttes.

2. Behandling

Varighet behandling 3 eller 6 måneder

I likhet med andre bakterier blir tuberkulosebakteriene påvirket av antibiotika. Men siden tuberkulosebakterier har spesielle egenskaper – de muterer hyppig og formerer seg langsomt – må man behandle med flere typer antibiotika samtidig og over lengre tid enn det som er vanlig for andre bakterier.

Medikamentell behandling av tuberkulose kan helbrede pasienter raskt og effektivt for sykdommen, hindre muligheten for å bli syk igjen eller hindre at bakteriene utvikler motstandsdyktighet og derved hindre spredning av sykdom. Det er viktig at behandling startes med en riktig kombinasjon av medikamenter.

Spesialist i lungemedisin, infeksjonsmedisin eller pediater har ansvar for igangsetting og valg av behandlingsregime. Tuberkulosekoordinator er ansvarlig for å innkalle til behandlingsplansmøte og opprette behandlingsplan. Dette er forholdsregler som er laget for å hindre utvikling av resistente bakterier. Medikamentresistens  er et problem i enkelte land.

Medikamentell behandling av aktiv tuberkulose

Medikamentell behandling av aktiv tuberkulose går vanligvis over seks måneder. Behandlingen av personer med tuberkuløs sykdom skal skje i samsvar med gjeldene anbefalninger for tuberkulosekontroll, herunder direkte observert behandling (DOT).

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose (til de som er smittet, men ikke syke) går vanligvis over tre måneder. Observert behandling (DOT) er normalt ikke nødvendig ved forebyggende behandling fordi aktiv tuberkulose skal være utelukket og bakteriemengden vil da være så liten at resistens ikke ut kan utvikles. Ved ukentlig dosering med rifapentine og isoniazid skal det i regelen gjennomføres DOT.

3. Oppfølging

All behandling startes hos spesialist.  Behandling ved aktiv sykdom følges med polikliniske kontroller på sykehuset.
Behandling som er satt igang for å forebygge sykdom følges i noen tilfeller opp med blodprøvekontroller hos egen lege. Fastlege skal vite om pasienter med latent TB/IGRA positive på sine lister.

Folkehelsa har retningslinjer for oppfølging av aktiv tuberkulosesykdom og forebyggende tuberkulosebehandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Tuberkulosekoordinator
Telefon
Hege Bjelkarøy: 32 80 40 03 / 992 95 737 og Camilla R. Ingvaldsen: 67 81 44 14 / 452 87 086
mandag - onsdag 09:00–14:30
Hege Bjelkarøy har telefontid kl. 09:00-14:30 også torsdag-fredag.
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen