Diagnose
Urinsyregikt
Urinsyregikt er en sykdom som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddvæske med påfølgende leddbetennelse. Urinsyregikt i grunnleddet i stortåen er kalt «podagra» eller kaptein Voms sykdom.Årsak og utbredelse
Ved urinsyregikt ser man forhøyet urinsyrenivå i blodet. Årsaken til dette er enten økt produksjon eller nedsatt utskilling av urinsyre i nyrene. Overskudd av urinsyre kan bli omdannet til urinsyrekrystaller i leddvæske. Kroppen reagerer videre på urinsyrekrystallene ved å lage en betennelsesreaksjon i leddet. Det blir dannet flest urinsyrekrystaller i vev med lav temperatur, eller vev som tidligere har vært utsatt for skade. Stortåen sitt grunnledd er et typisk slikt ledd.
Urinsyregikt er den vanligste inflammatoriske leddsykdommen, og rammer omtrent 1-2 % av den voksne befolkningen. Hos menn over 75 år er andelen rundt 10 %. Sykdommen er blitt vanligere i løpet av de siste 50 år. Dette kan skyldes økt levealder og endrede matvaner. Gener spiller også en viktig rolle ved utvikling av urinsyregikt.
Symptom og sykdomstegn
Et typisk anfall av urinsyregikt gir raskt økende smerter, rødhet, varmeøkning, hevelse og nedsatt funksjon i leddet som blir rammet. Anfallet er som oftest verst etter 12-24 timer, men det tar gjerne flere dager eller uker før leddet igjen er uten betennelse. Smertene kan starte om natten eller ofte tidlig om morgenen, og forekommer hyppigst i ledd i underekstremiteter. Ofte blir et enkelt ledd angrepet. Noen vil etter lang tids sykdom oppleve å få utfellinger av krystaller i omliggende vev, såkalte tofi. Disse utfellingene kommer ofte til syne i vev nær leddene, i senestrukturer og i slimposer.
Utredning
Diagnosen blir stilt på bakgrunn av typiske symptomer, og gjerne ved påvisning av urinsyrekrystaller etter tapping av leddvæske med sprøytenål. Ultralyd kan brukes til å påvise avleiringer, og noen ganger anvendes også en spesiell CT-undersøkelse (Dual energy CT) for å avdekke urinsyreavleiringer.
Behandling
Økt inntak av alkohol, sukkerholdig drikke, rødt kjøtt og innmat øker risikoen for anfall med urinsyregikt. Det samme gjelder medikament som inneholder salisylsyre, som Albyl-E og vanndrivende medisiner.
Akutte anfall med urinsyregikt blir ofte behandlet effektivt med betennelsesdempende medisin i form av kolkisin eller NSAIDs (for eksempel Naproxen eller diklofenak). Medisinen kolkisin kan være effektivt om man starter behandling helt tidlig i anfallet, og pasienter med gjentatte anfall bør derfor ha denne medisinen klar. Prednisolon blir særlig brukt dersom flere ledd er angrepet, eller hvis kolkisin eller NSAIDs ikke hjelper eller ikke kan brukes. Kortisoninjeksjoner i vonde ledd er meget effektive og er en behandling som de fleste tolererer godt.
Allerede når diagnosen blir stilt bør en diskutere forebyggende behandling mot nye anfall. Forebyggende har som mål å redusere urinsyrenivået i blodet, slik at det ikke oppstår nye krystaller med påfølgende akutte anfall med urinsyregikt. Førstevalg på urinsyresenkende behandling er legemidler med virkestoffet allopurinol. Den første tiden etter oppstart av behandlingen kan man oppleve økt risiko for akutte anfall med urinsyregikt. Man benytter derfor ofte kolkisin som tilleggsbehandling disse månedene.
Den urinsyresenkende medisinen må tas i mange år for å forhindre nye anfall.
Målsetting
Alle tiltak rettet mot urinsyregikt har til hensikt å bli kvitt leddbetennelsen eller toføse dannelser med urinsyrekrystaller. Dersom urinsyrekonsentrasjonen i blodet senkes til under 360 µmol/l (300 µmol/l ved tofi), vil dette etter hvert forebygge og forhindre nye anfall med urinsyregikt.
Kost- og livsstilsråd ved urinsyregikt
Urinsyre dannes ved nedbrytning av puriner. En tredjedel av purinene kommer fra det vi spiser og to tredjedeler kommer fra kroppens egne celler. Kroppen har ingen evne til å bryte ned urinsyre, men skiller det hovedsakelig ut via nyrene. Et restriktivt kosthold med lavt inntak av puriner vil ikke gi tilstrekkelig reduksjon av urinsyre i blodet til å forhindre nye anfall, men med tillegg av legemidler og andre livsstilsendringer er det mulig å oppnå en ekstra urinsyresenkende effekt.
Personer med urinsyregikt har ofte økt insulinproduksjon, høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol. Alle disse livsstilsfaktorene er assosiert med økt produksjon av urinsyre og nedsatt evne til utskillelse av urinkrystaller. Et sunt kosthold vil kunne gi noe reduksjon av urinsyrenivået i blodet.
Fedme og fasting hemmer urinsyreutskillelsen via ulike mekanismer, mens langsom reduksjon av overvekt har en motsatt effekt. Raskt vekttap anbefales ikke.
Alkohol reduserer urinsyreutskillelsen i nyrene, i tillegg til at øl også øker urinsyreproduksjonen ved sitt innhold av puriner. Øl (også lettøl) gir således mest urinsyrestigning av alle alkoholdige drikkevarer, og frarådes ved urinsyregikt.
Nyere kostholdsanbefalinger ved urinsyregikt fokuserer i mindre grad på lister med nei-mat og i større grad på en sunn og variert kost.
Kostholdsanbefalinger
Et sunt og variert kosthold er viktig ved urinsyregikt. Dette bidrar til å holde kroppen frisk og gjør det lettere å kontrollere vekten.
- Unngå eller begrens inntak av alkohol. Alkohol øker produksjonen av urinsyre og reduserer samtidig utskillelse av urinsyre. Dette gjelder spesielt øl og sprit. Alkoholinntaket bør begrenses, og for noen er det nødvendig å kutte helt ut en periode. Drikk alltid vann sammen med alkohol.
- Drikk rikelig, gjerne vann. Rikelig væskeinntak vil hjelpe nyrene å skille ut urinsyren. Unngå energiholdig drikke (brus, juice og melk) som tørstedrikk.
- Vær bevisst på porsjonsstørrelse. En stor porsjon mat med lavt purininnhold kan medføre et høyere inntak av purin enn en liten porsjon mat med høyt purininnhold.
- Begrens kjøtt, fjærkre og fisk. Unngå makrell, ansjos, sild og innmat fra dyr og fisk.
- Reduser fett i kosten. Spis mindre mettet fett. Velg magre meieriprodukter.
- Spis grove kornprodukter, grønnsaker og frukt. Frukt begrenses til 2-3 per dag.
- Reduser sukkerinntaket. Unngå fruktose som søtningsmiddel.
Vær oppmerksom på kosttilskudd som en kilde til puriner. Unngå ølgjær, algebaserte tilskudd, tilskudd med DNA/RNA, og lignende.
Kostholds- og livsstilsendringer kan være utfordrende. En klinisk ernæringsfysiolog kan kartlegge nåværende kosthold og gi individuelle råd.
Oppfølging
De fleste som har urinsyregikt kan følges av fastlege. Ved sykdom som er vanskelig å behandle eller ved hyppige anfall blir man gjerne henvist til revmatolog for vurdering.
Kontakt
-
Kontakt Medisinsk avdeling, Bærum sykehus
Bærum sykehus
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100
1346 Gjettum
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Revmatologisk seksjon, Drammen sykehus
Oppmøtested
Vi holder til i et eget bygg vis à vis inngangen til akuttmottaket ved Drammen sykehus.
Drammen sykehus
Dronninggata 28
3004 Drammen
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus
Kongsberg sykehus
Drammensveien 4
3612 Kongsberg
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Medisinsk avdeling, Ringerike sykehus
Oppmøtested
De medisinske avdelingene ved Ringerike sykehus er lokalisert flere steder på sykehuset.
Ringerike sykehus
Arnold Dybsjords vei 1
3511 Hønefoss
Transport
Praktisk informasjon