Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.
Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.
Før
Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.
Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.
Under
Lista nedanfor er ei oversikt over rehabiliteringstilbod som kan vere aktuell der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller behandlast.
Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemidlar som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut kva du treng, søke om tekniske hjelpemidlar, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
Eit sunt og variert kosthold er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa den trenger. Ved kreftsjukdom og -behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten reduserast. Dette kan gjer det vanskeleg å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjon, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.
Om du ikkje klarar å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sjukdom. Hun/han tilpassar ernæringsbehandlinga til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å tilføre næringsstoff og tilpasse konsistensen på maten, auke tal av måltid, eller supplere med næringsdrikkar, sondeernæring og intravenøs ernæring.
Nokre pasientgrupper blir automatisk tilvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga medfører utfordringar med maten, ut frå tidlegare erfaringar.
Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.
Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.
Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar og pårørande som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sjukdom og behandling. Hensikta er at du får kunnskap nok til å kunne vere med i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.
Kursane gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremme eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får moglegheit til å dele refleksjonar og erfaringar.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ein stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon vil kunne utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulik grad av angst- og depresjonslidingar.
Angst og depresjon kan betrast ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett samen om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.
Mange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Då kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og følelsar sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg gi rettleiing om økonomi og rettar.
Dersom du trur du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtalar, må du snakke med din kontaktsjukepleiar eller behandlande lege som kan tilvise deg.
Eit pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på pusteromma har spesialkompetanse innan fysisk aktivitet og kreft.
Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. kvart pusterom har eigne timeplanar og opningstider.
Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ein oversikt over kva av landets sjukehus som har pusterom, og meir detaljert informasjon om kva som blir tilbudd hos usterommea.
Les meir om pusterommas tilbod
Mange sjukehus tilbyr fleire rehabiliteringstilbod for kreftpasientar innafor raskare tilbake-ordninga. Raskare tilbake-ordninga kan omfatte helsehjelp til pasientar som har sjukepengerettigheitar (dvs. som er sjukmeldt eller står i fare for å bli sjukmeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskare skal bli i stand til å gå tilbake til arbeidet sitt, eller unngå sjukmelding.
Ta kontakt med fastlegen dine eller sjukehuset der du bur/behandlast for å finne ut om det finst eit raskare tilbake-tilbod der du bur.
Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kan ha ulike årsakar, blant anna hormonendringar, nerveskader, seineffektar etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.
Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilete, eller råd om korleis du og din partnar kan snakke samen om desse utfordringane. Du kan kome aleine eller samen med partnar.
Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan tilvise deg til sexologisk rådgiving.
Er du, eller har vert ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremmande å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finst eit slikt tilbod der du bur eller behandlast.
Vardesentra er opne for alle som er, eller har vært, rørt av kreft. Sentra,
som drives av dei største sjukehusa og Kreftforeininga i fellesskap, tilbyr både
individuell samtale og eit stort utval av aktiviteter, kurs og temamøter. På
Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er
å bidra til at kreftramma får et aktivt kvardagsliv med eller etter kreftsjukdom
eller behandling.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange områder i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytt til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.
Sosionomar knytt til sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passer for deg og kva rettigheter du har. Sosionomane kan også gi tilbod om støttesamtalar.
Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be din behandlande lege
eller kontaktsjukepleiar om å tilvise deg.
Lista nedanfor er ei oversikt over rehabiliteringstilbod som kan vere aktuell der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller behandlast.
Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemidlar som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut kva du treng, søke om tekniske hjelpemidlar, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
Eit sunt og variert kosthold er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa den trenger. Ved kreftsjukdom og -behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten reduserast. Dette kan gjer det vanskeleg å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjon, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.
Om du ikkje klarar å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sjukdom. Hun/han tilpassar ernæringsbehandlinga til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å tilføre næringsstoff og tilpasse konsistensen på maten, auke tal av måltid, eller supplere med næringsdrikkar, sondeernæring og intravenøs ernæring.
Nokre pasientgrupper blir automatisk tilvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga medfører utfordringar med maten, ut frå tidlegare erfaringar.
Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.
Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.
Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar og pårørande som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sjukdom og behandling. Hensikta er at du får kunnskap nok til å kunne vere med i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.
Kursane gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremme eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får moglegheit til å dele refleksjonar og erfaringar.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ein stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon vil kunne utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulik grad av angst- og depresjonslidingar.
Angst og depresjon kan betrast ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett samen om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.
Mange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Då kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og følelsar sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg gi rettleiing om økonomi og rettar.
Dersom du trur du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtalar, må du snakke med din kontaktsjukepleiar eller behandlande lege som kan tilvise deg.
Eit pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på pusteromma har spesialkompetanse innan fysisk aktivitet og kreft.
Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. kvart pusterom har eigne timeplanar og opningstider.
Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ein oversikt over kva av landets sjukehus som har pusterom, og meir detaljert informasjon om kva som blir tilbudd hos usterommea.
Les meir om pusterommas tilbod
Mange sjukehus tilbyr fleire rehabiliteringstilbod for kreftpasientar innafor raskare tilbake-ordninga. Raskare tilbake-ordninga kan omfatte helsehjelp til pasientar som har sjukepengerettigheitar (dvs. som er sjukmeldt eller står i fare for å bli sjukmeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskare skal bli i stand til å gå tilbake til arbeidet sitt, eller unngå sjukmelding.
Ta kontakt med fastlegen dine eller sjukehuset der du bur/behandlast for å finne ut om det finst eit raskare tilbake-tilbod der du bur.
Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kan ha ulike årsakar, blant anna hormonendringar, nerveskader, seineffektar etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.
Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilete, eller råd om korleis du og din partnar kan snakke samen om desse utfordringane. Du kan kome aleine eller samen med partnar.
Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan tilvise deg til sexologisk rådgiving.
Er du, eller har vert ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremmande å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finst eit slikt tilbod der du bur eller behandlast.
Vardesentra er opne for alle som er, eller har vært, rørt av kreft. Sentra,
som drives av dei største sjukehusa og Kreftforeininga i fellesskap, tilbyr både
individuell samtale og eit stort utval av aktiviteter, kurs og temamøter. På
Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er
å bidra til at kreftramma får et aktivt kvardagsliv med eller etter kreftsjukdom
eller behandling.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange områder i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytt til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.
Sosionomar knytt til sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passer for deg og kva rettigheter du har. Sosionomane kan også gi tilbod om støttesamtalar.
Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be din behandlande lege
eller kontaktsjukepleiar om å tilvise deg.
Kontakt
-
Kontakt Kreftseksjonen, Bærum sykehus
Oppmøtested
Gå inn sykehusets hovedinngang og ta personheisen til høyre for resepsjonen til 1. etasje. Følg skilt til Kreftseksjonen.
Bærum sykehus
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100
1346 Gjettum
Transport
Resepsjonen finner du rett frem innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag–fredag kl. 07:00–20:00.
Lørdag–søndag kl. 10:00–18:00.
Hovedinngangen er åpen kl. 06:00–21:00.Praktisk informasjon
Apotek på Bærum sykehus
På apoteket ved Bærum sykehus kan du få ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.
Åpningstider og kontaktinformasjon
Apoteket ligger til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.
Besøkstider Bærum sykehus
Besøkstidene ved Bærum sykehus er fra 17 - 19, men kan variere litt mellom avdelingene.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset.Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Blomster på Bærum sykehus
På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.
På Bærum sykehus er det ikke tillatt med blomster i pasientområdet på intensivavdelingen eller på medisinsk overvåkning.
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosken på Bærum sykehus
Kiosken finner du ved sykehusets resepsjon.
Normale åpningstider:
Mandag–fredag: kl. 08:00–19:00.
Lørdag–søndag: kl. 11:00–19:00.Åpningstider i julen 2024:
Julaften: kl. 09:00–15:00
1. juledag: kl. 11:00–17:00
2. juledag: kl. 11:00–17:00
27.12: kl. 13:00–19:00
28.12: kl. 11:00–19:00
29.12: kl. 11:00–19:00
30.12: kl. 08:00–19:00
Nyttårsaften: kl. 09:00–15:00
1. nyttårsdag: kl. 11:00–17:00Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Bærum sykehus
Besøksadresse: Sogneprest Munthe-kaas vei 100, Gjettum.
Bærum sykehus ved Sandvika, vest for Oslo. Kommer du med tog, må du gå av i Sandvika og evt ta taxi eller buss til sykehuset. Bussen stopper ca 100 meter fra hovedinngangen.
- Buss (Ruter)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veibeskrivelse (Google Maps)
- Trikk Du kan ta trikk 3 (Kolsåsbanen) til Hauger stasjon. Derfra er det 20–30 minutter å gå.
Her kan du se kart med gårute fra Hauger stasjon til Bærum sykehus.
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Bærum sykehus
Generell info
Det er parkeringsplass med totalt 700 plasser ca. 300 meter fra sykehusets hovedinngang. Det kan til tider være stort press på disse, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Bærum sykehus
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Andre virus
Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.Åpningstider for blodprøvetaking:
Mandag–fredag, kl. 07:45–14:30.Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften kl. 07:45–11:30Oppmøtested:Benytt sykehusets hovedinngang. Gå rett fram til høyre for resepsjonen og fortsett rett fram. Blodprøvetaking på venstre side. Se skilt. -
Kontakt Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus
Kongsberg sykehus
Drammensveien 4
3612 Kongsberg
Transport
Resepsjonen finner du rett frem innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag-fredag kl. 07:15–20:00.
Lørdag-søndag kl. 11:00–19:00.Praktisk informasjon
Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.
Besøkstider Kongsberg sykehus
Besøkstidene ved Kongsberg sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Blomster på Kongsberg sykehus
Kongsberg sykehus er et blomsterfritt sykehus men på grunn av allergier og infeksjonsfare er det ikke tillatt på Kongsberg.
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosk og kafé på Kongsberg sykehus
Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.
Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.
Normale åpningstider:
Mandag–fredag kl. 09:00–19:00.
Stengt lørdag, søndag og helligdager.Åpningstider jul og nyttår:
27.12: kl. 09:00–16:00
Stengt røde dager.Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Kongsberg sykehus
Besøksadresse: Drammensveien 4, Kongsberg.
Kongsberg sykehus ligger i gangavstand fra Kongsberg sentrum. Fra togstasjonen i Kongsberg tar det rundt 15 minutter å gå.
Du kan ta buss til sykehuset. Timeekspressen, linje 1 mellom Oslo og Notodden, stanser like utenfor sykehuset. Stoppestedet heter Kongsberg sykehus.
- Busstider (Timekspressen linje 1)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veilbeskrivelse (Google Maps)
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Kongsberg sykehus
Generell info
Det er parkeringsmuligheter for besøkende ved hovedinngangen til sykehuset, samt foran Kongsberg distriktpsykiatrisk senter (KDPS) og på parkeringsplassen nedenfor legevakten.
Det er stort press på plassene, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Klikk deg inn for å lese mer om parkering ved Kongsberg sykehus
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Andre virus
Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.Åpningstider for blodprøvetaking:
Mandag–fredag kl. 08:15–14:30.
Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften kl. 08:15–11:30.Oppmøtested:
Laboratoriets poliklinikk finner du i 1. etg. ved kiosken.
Trekk kølapp. -
Kontakt Medisinsk avdeling, Ringerike sykehus
Oppmøtested
De medisinske avdelingene ved Ringerike sykehus er lokalisert flere steder på sykehuset.
Ringerike sykehus
Arnold Dybsjords vei 1
3511 Hønefoss
Transport
Resepsjonen finner du rett frem innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlen ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag-fredag kl. 07:30–20:00.
Lørdag-søndag kl. 10:00–19:00.Praktisk informasjon
Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.
Besøkstider Ringerike sykehus
Besøkstidene ved Ringerike sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosk og kafé på Ringerike sykehus
Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.
Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.
Normale åpningstider:
Mandag–fredag: kl. 09:00–19:00.
Lørdag og søndag: 11:00–18:00.Åpningstider jul og nyttår:
Julaften: kl. 09:00–15:00
1. juledag: kl. 11:00–17:00
2. juledag: kl. 11:00–17:00
27.12: kl. 09:00–19:00
30.12: kl. 09:00–19:00
Nyttårsaften: kl. 09:00–15:00
1. nyttårsdag: kl. 11:00–17:00Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Ringerike sykehus
Besøksadresse: Arnold Dybjords vei 1, Hønefoss.
Ringerike sykehus ligger like ved E16 i Hønefoss. Fra Hønefoss sentrum kan du ta buss nummer 228 til sykehuset. Brakar har ekspressbuss fra Oslo til Hønefoss (linje 200), som stopper utenfor sykehuset. Stoppestedet heter "Ringerike sykehus".
- Buss (Brakar)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veilbeskrivelse (Google Maps)
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Ringerike sykehus
Generell info
Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset, men det er stort press på disse. Derfor anbefaler vi at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Ringerike sykehus
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Blomster på Ringerike sykehus
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er lungeavdelingen L3 blomsterfri.
Åpningstider for blodprøvetaking:
Mandag-fredag kl. 08:30–11:30 og 12:00–15:00.
Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften: kl. 08:30–11:30.Oppmøtested:
Laboratoriets poliklinikk finner du i 1. etasje til venstre når du går inn i poliklinikken. Trekk kølapp på venterommet.