Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.
Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.
Før
Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.
Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.
Under
Listu vuollelis čájeha bajilgova makkár mállet borasdávdaveajuiduhttinfálaldagat sáhttá leat áigeguovdilat doppe gos don orut. Váldde oktavuođa fástadoaktáriin dahje iežat buohcciviesuin vai gávnnat fálaldagaid mat gávdnojit doppe gos don orut ja/dahje oaččut divššu.
Fysioterapiija ulbmil lea veahkehit pasieanttaid veajuiduvvat ja hálddašit fysalaš doaimmaid, ja hehttet borasdávdda váttuid ja maŋŋeeffeavttaid ja/dahje divššus.
Geahpesfysioterapiija lea dehálaš oassi dikšunfálaldagas. Divššu ulbmil lea eastadit geahpesváttuid maŋŋel čuohpadeami ja dikšut geahpesváttisvuođaid mat leat juo čuožžilan. Fysioterapiijadikšun álgá fáhkkamuttus intensiivaossodagain dahje seaŋgalanjain, ja čuovvuluvvo lášmmohallamiin mii lea hárjehallansálas ja/dahje pasieantalanjas maŋŋel.
Fysioterapevttat dikšot vuosttažettiin pasieanttaid geat leat sisačálihuvvon. Sis lea lagas ovttasbargu doaktáriiguin ja buohccedivššáriiguin ja sii čuovvulit pasieanttaid olles dan áiggi go sii orrot buohcciviesus, jus dasa lea dárbu. Visot fysioterapiijadikšun dáhpáhuvvá doaktára čujuheami mielde.
Vuoigŋanlatnja lea hárjehallan- ja aktivitehtaguovddáš mii fállá heivehuvvon fysalaš aktivitehta borasdávdapasieanttaide sihke divššu vuolde ja maŋŋel. Dat lea maiddai deaivvadansadji ja sosiála arena pasieanttaide geat leat seamma dilálašvuođas. Vuoigŋanlanja bargiin lea erenoamášgelbbolašvuohta fysalaš aktivitehtas ja borasdávddas.
Don sáhtát oassálastit joavkohárjehallamis ja/dahje oažžut individuála láhččojuvvon hárjehallanprográmma. Juohke Vuoigŋanlanjas leat sierra diibmoplánat ja rahpanáiggit.
Go deaddelat liŋkka mii lea vuollelis, de oaččut bajilgova das makkár buohcciviesuin Norggas leat Vuoigŋanlanjat, ja eambbo bienastat dieđuid das maid Vuoigŋanlanjat fállet.
Les mer om pusterommenes tilbud
Jus dus lea, dahje lea leamaš borasdávda, de sáhttá leat hui movttiidahtti ja dearvvašvuođaovddideaddji oassálastit hárjehallamis mii lea erenoamážit láhččojuvvon sidjiide geain lea dahje lea leamaš borasdávda. Ollu suohkaniin lea sierra hárjehallanfálaldagat borasdávdapasieanttaide. Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje iežat suohkaniin gávnnahan dihte gávdnogo dakkár fálaldat doppe gos don orut dahje oaččut divššu.
Jus dus lea dárbu láhčit ruovttu ja/dahje teknihkalaš veahkeneavvuide dávdda geažil, de sáhttá ergoterapevtta veahkehit du. Ergoterapevtta sáhttá veahkehit gávnnahit maid don dárbbašat, ohcat teknihkalaš veahkeneavvuid, ja gaskkustit oktavuođa báikkálaš veahkkeapparáhtain. Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje iežat suohkaniin gávnnahan dihte gávdnogo dakkár fálaldat doppe gos don orut dahje oaččut divššu.
Duođalaš ja guhkilmas dávda sáhttá čuohcat ollu dutnje. Oallugat vásihit streassadávdamearkkaid árgabeaivvis, ja muhtumat sáhttet oažžut garra balu ja lossamiela dávdamearkkaid. Oallugat ožžot maid dávdamearkkaid mat dagahit ahte árgabeaidoaibma hedjona. Dát sáhttá dagahit lossamiela ja garra balu. Gávdnojit iešguđet lágan duođalašvuođagrádat garra balu- ja lossamiela gillámušain.
Garra ballu ja lossamiella sáhttá buorránit psykiátralaš divššuin, nugo ovdamearkka dihte ságastallandivššuin. Dasa lassin lea muhtumiidda ávkkálaš dálkkaslaš dikšun. Psykiáhteriin, psykologain ja psykiátralaš buohccedivššáriin dain stuora buohcciviesuin lea lagas ovttasbargu dikšut garra balu ja lossamiela gillámušaid borasdávdapasieanttain.
Oallugat vásihit obbalaš stressendávdamearkkaid árgabeaivvis. De sáhttá leat ávkkálaš jurdagiid ja dovdduid gullevaš reakšuvnnaide mat bohtet dávdda geažil hupmat doarjjaságastallamiin, ja maiddái rievdadusaid birra bearrašis- ja eallindilálašvuođas. Sihke psykiáhterat, psykologat, psykiátralaš buohccedivššárat ja sosionomat sáhttet hupmat obbalaš doarjjaságastallamiin. Dasa lassin sáhttet sosionomat addit bagadusa ekonomiija ja vuoigatvuođaid birra.
Jus doaivvut ahte dutnje livčče ávkkálaš garra balu ja lossamiela psykiátralaš dikšun, de fertet hupmat čujuheami birra iežat gulahallanbuohccedivššáriin dahje doaktáriin gii dikšu du.
Vardeguovddážat lea rahpasat buohkaide geain lea, dahje lea leamaš borasdávda. Guovddážat, maid stuorámus buohcciviesut ja Borassearvi doaimmahit fárrolaga, fállet sihke individuála ságastallamiid ja ollu aktivitehtaid, kurssaid ja fáddáčoahkkimiid. Vardeguovddážis sáhttet pasieanttat deaivat ja hupmat earáiguin geat leat seamma dilis. Ulbmil lea ahte sus geas lea borasdávda oažžu aktiiva árgabeaivvi go lea borasdávda dahje maŋŋel borasdávdda dahje divššu.
Mer informasjon om Vardesentrene
Borasdávda ja borasdávdadikšun sáhttá váikkuhit seksuálaeallimii. Sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa, earret eará hormonarievdadusat, nearvavigit, maŋŋeeffeavttat suonjardivššus ja seallamirkkus/kemiijaterapiijas, fatique (vuoimmehisvuohta) ja gorutgova rievdan.
Máŋga stuora buohcciviesu fállet seksuálalaš ráđđeaddima mas rávvejeaddji lea hárjánan borasdávdadivššár, gii lea seksuálalaš ráđđeaddinspesialista. Sáhtát oažžut rávvagiid ja veahki erekšuvdnaváttisvuođaide, váilevaš seaksamillii, bákčasiidda go anašat, iešgova rievdamii, dahje rávvagiid movt don ja du ovttasorru sáhttibeahtti hupmat dáid hástalusaid birra. Sáhtát boahtit okto dahje iežat ovttasorruin.
Jus dá lea fálaldat maid doaivvut dutnje heivet, de fertet seksuálalaš ráđđeaddima čujuhusa birra hupmat iežat fástadoaktáriin.
Dearvvašlaš ja molsašuddi biebmu lea dehálaš olles eallimis, vai gorut oažžu biebmoávdnasiid maid dárbbaša. Go lea borasdávda ja -dikšun, de dávjá lassána biebmoávdnasiid dárbu, seammás go borranmiella unnu. Dat sáhttá dahkat ahte lea váttis borrat doarvái ja rievttes biepmu. Eahpedáhtolaš ruoidnan áiggi badjel unnida infekšuvdna vuostálastima, unnida eallinkvalitehta ja dagaha ahte vejolaš hávit sávvot njoazebut.
Jus it nagot doarvái borrat, de sáhttá doavttir čujuhit du klinihkalaš biebmanfysiologa lusa. Klinihkalaš biebmanfysiologas lea erenoamášgelbbolašvuohta biebmodoalu birra go leat dávda. Son heiveha biebmandivššu du dárbbuid mielde. Dat sáhttá ovdamearkka dihte leat dan birra maid bijat bibmui dahje heivehit biebmočoahku, lasihit borramiid logu, dahje dievasmahttit biebmojuhkosiiguin ja varrasuona čađa biebman.
Muhtun pasieantajoavkkut čujuhuvvojit automáhtalaččat klinihkalaš biebmanfysiologa lusa go mii leat vásihan ahte dávda ja dikšu dagaha hástalusaid borramiin.
Duođalaš ja guhkilmas dávda sáhttá váikkuhit eallindilálašvuhtii máŋgga eallinsuorggis. Muhtumat sáhttet vásihit praktihkalaš hástalusaid mat leat čadnon ohppui, bargoeallimii, ekonomiijii, orrumii dahje ruovttudillái.
Sosionomat geat leat čadnon buohcciviesuide sáhttet veahkehit du hálddašit daid rievdadusaid ja addit rávvagiid ja bagadusa makkár ortnegat dutnje heivejit ja makkár vuoigatvuođat dus leat. Sosionomat sáhttet maiddái fállat doarjjaságastallamiid.
Jus háliidat hupmat sosionomain, de sáhtát bivdit iežat doaktára dahje gulahallanbuohccedivššára čujuhit du dohko.
Ollu buohcciviesut fállet oahppan- ja hálddašankurssaid borasdávdapasieanttaide ja sin oapmahaččaide. Dat lea fálaldat pasieanttaide ja oapmahaččaide geat háliidit máhtu ja gelbbolašvuođa iežaset dávdda ja divššu birra. Ulbmil lea oažžut dan mutto máhtu ahte sáhtát mielváikkuhit iežat dikšun- ja veajuiduhttinprosessii ja váldit iešheanalaš válljejumiid.
Kurssain oaččut dieđuid dávdda ja divššu birra, rávvagiid movt galggat eallit ja veahki birget dávddain ja ovddidit iežat dearvvašvuođa. Don deaivvat pasieanttaid ja oapmahaččaid geat leat seamma dilis, ja oaččut vejolašvuođa juohkit smiehttamušaid ja vásáhusaid.
Váldde oktavuođa buohcciviesuin doppe gos orut/oaččut divššu gávnnahan dihte fállet go sii oahppan- ja hálddašankurssa.
Leat ollu buohcciviesut mat fállet máŋga veajuiduhttinfálaldaga borasdávdapasieanttaide Jođánit ruovttoluotta - ortnega siskkobealde. Jođánit ruovttoluotta - ortnet sáhttá sisttisdoallat dearvvašvuođaveahki pasieanttaide geain leat buohcanruhtavuoigatvuođat (dm. sii geat leat buohccindieđihuvvon dahje lea várra ahte buohccindieđihuvvojit). Dearvvašvuođaveahki ulbmil lea ahte jođáneappot galgá sáhttit boahtit ruovttoluotta iežas bargui, dahje garvit buohccindieđiheami.
Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje buohcciviesuin gos orut/oaččut divššu gávnnahan dihte gávdno go Jođánit ruovttoluotta- fálaldat doppe gos don orut.
Listu vuollelis čájeha bajilgova makkár mállet borasdávdaveajuiduhttinfálaldagat sáhttá leat áigeguovdilat doppe gos don orut. Váldde oktavuođa fástadoaktáriin dahje iežat buohcciviesuin vai gávnnat fálaldagaid mat gávdnojit doppe gos don orut ja/dahje oaččut divššu.
Fysioterapiija ulbmil lea veahkehit pasieanttaid veajuiduvvat ja hálddašit fysalaš doaimmaid, ja hehttet borasdávdda váttuid ja maŋŋeeffeavttaid ja/dahje divššus.
Geahpesfysioterapiija lea dehálaš oassi dikšunfálaldagas. Divššu ulbmil lea eastadit geahpesváttuid maŋŋel čuohpadeami ja dikšut geahpesváttisvuođaid mat leat juo čuožžilan. Fysioterapiijadikšun álgá fáhkkamuttus intensiivaossodagain dahje seaŋgalanjain, ja čuovvuluvvo lášmmohallamiin mii lea hárjehallansálas ja/dahje pasieantalanjas maŋŋel.
Fysioterapevttat dikšot vuosttažettiin pasieanttaid geat leat sisačálihuvvon. Sis lea lagas ovttasbargu doaktáriiguin ja buohccedivššáriiguin ja sii čuovvulit pasieanttaid olles dan áiggi go sii orrot buohcciviesus, jus dasa lea dárbu. Visot fysioterapiijadikšun dáhpáhuvvá doaktára čujuheami mielde.
Vuoigŋanlatnja lea hárjehallan- ja aktivitehtaguovddáš mii fállá heivehuvvon fysalaš aktivitehta borasdávdapasieanttaide sihke divššu vuolde ja maŋŋel. Dat lea maiddai deaivvadansadji ja sosiála arena pasieanttaide geat leat seamma dilálašvuođas. Vuoigŋanlanja bargiin lea erenoamášgelbbolašvuohta fysalaš aktivitehtas ja borasdávddas.
Don sáhtát oassálastit joavkohárjehallamis ja/dahje oažžut individuála láhččojuvvon hárjehallanprográmma. Juohke Vuoigŋanlanjas leat sierra diibmoplánat ja rahpanáiggit.
Go deaddelat liŋkka mii lea vuollelis, de oaččut bajilgova das makkár buohcciviesuin Norggas leat Vuoigŋanlanjat, ja eambbo bienastat dieđuid das maid Vuoigŋanlanjat fállet.
Les mer om pusterommenes tilbud
Jus dus lea, dahje lea leamaš borasdávda, de sáhttá leat hui movttiidahtti ja dearvvašvuođaovddideaddji oassálastit hárjehallamis mii lea erenoamážit láhččojuvvon sidjiide geain lea dahje lea leamaš borasdávda. Ollu suohkaniin lea sierra hárjehallanfálaldagat borasdávdapasieanttaide. Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje iežat suohkaniin gávnnahan dihte gávdnogo dakkár fálaldat doppe gos don orut dahje oaččut divššu.
Jus dus lea dárbu láhčit ruovttu ja/dahje teknihkalaš veahkeneavvuide dávdda geažil, de sáhttá ergoterapevtta veahkehit du. Ergoterapevtta sáhttá veahkehit gávnnahit maid don dárbbašat, ohcat teknihkalaš veahkeneavvuid, ja gaskkustit oktavuođa báikkálaš veahkkeapparáhtain. Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje iežat suohkaniin gávnnahan dihte gávdnogo dakkár fálaldat doppe gos don orut dahje oaččut divššu.
Duođalaš ja guhkilmas dávda sáhttá čuohcat ollu dutnje. Oallugat vásihit streassadávdamearkkaid árgabeaivvis, ja muhtumat sáhttet oažžut garra balu ja lossamiela dávdamearkkaid. Oallugat ožžot maid dávdamearkkaid mat dagahit ahte árgabeaidoaibma hedjona. Dát sáhttá dagahit lossamiela ja garra balu. Gávdnojit iešguđet lágan duođalašvuođagrádat garra balu- ja lossamiela gillámušain.
Garra ballu ja lossamiella sáhttá buorránit psykiátralaš divššuin, nugo ovdamearkka dihte ságastallandivššuin. Dasa lassin lea muhtumiidda ávkkálaš dálkkaslaš dikšun. Psykiáhteriin, psykologain ja psykiátralaš buohccedivššáriin dain stuora buohcciviesuin lea lagas ovttasbargu dikšut garra balu ja lossamiela gillámušaid borasdávdapasieanttain.
Oallugat vásihit obbalaš stressendávdamearkkaid árgabeaivvis. De sáhttá leat ávkkálaš jurdagiid ja dovdduid gullevaš reakšuvnnaide mat bohtet dávdda geažil hupmat doarjjaságastallamiin, ja maiddái rievdadusaid birra bearrašis- ja eallindilálašvuođas. Sihke psykiáhterat, psykologat, psykiátralaš buohccedivššárat ja sosionomat sáhttet hupmat obbalaš doarjjaságastallamiin. Dasa lassin sáhttet sosionomat addit bagadusa ekonomiija ja vuoigatvuođaid birra.
Jus doaivvut ahte dutnje livčče ávkkálaš garra balu ja lossamiela psykiátralaš dikšun, de fertet hupmat čujuheami birra iežat gulahallanbuohccedivššáriin dahje doaktáriin gii dikšu du.
Vardeguovddážat lea rahpasat buohkaide geain lea, dahje lea leamaš borasdávda. Guovddážat, maid stuorámus buohcciviesut ja Borassearvi doaimmahit fárrolaga, fállet sihke individuála ságastallamiid ja ollu aktivitehtaid, kurssaid ja fáddáčoahkkimiid. Vardeguovddážis sáhttet pasieanttat deaivat ja hupmat earáiguin geat leat seamma dilis. Ulbmil lea ahte sus geas lea borasdávda oažžu aktiiva árgabeaivvi go lea borasdávda dahje maŋŋel borasdávdda dahje divššu.
Mer informasjon om Vardesentrene
Borasdávda ja borasdávdadikšun sáhttá váikkuhit seksuálaeallimii. Sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa, earret eará hormonarievdadusat, nearvavigit, maŋŋeeffeavttat suonjardivššus ja seallamirkkus/kemiijaterapiijas, fatique (vuoimmehisvuohta) ja gorutgova rievdan.
Máŋga stuora buohcciviesu fállet seksuálalaš ráđđeaddima mas rávvejeaddji lea hárjánan borasdávdadivššár, gii lea seksuálalaš ráđđeaddinspesialista. Sáhtát oažžut rávvagiid ja veahki erekšuvdnaváttisvuođaide, váilevaš seaksamillii, bákčasiidda go anašat, iešgova rievdamii, dahje rávvagiid movt don ja du ovttasorru sáhttibeahtti hupmat dáid hástalusaid birra. Sáhtát boahtit okto dahje iežat ovttasorruin.
Jus dá lea fálaldat maid doaivvut dutnje heivet, de fertet seksuálalaš ráđđeaddima čujuhusa birra hupmat iežat fástadoaktáriin.
Dearvvašlaš ja molsašuddi biebmu lea dehálaš olles eallimis, vai gorut oažžu biebmoávdnasiid maid dárbbaša. Go lea borasdávda ja -dikšun, de dávjá lassána biebmoávdnasiid dárbu, seammás go borranmiella unnu. Dat sáhttá dahkat ahte lea váttis borrat doarvái ja rievttes biepmu. Eahpedáhtolaš ruoidnan áiggi badjel unnida infekšuvdna vuostálastima, unnida eallinkvalitehta ja dagaha ahte vejolaš hávit sávvot njoazebut.
Jus it nagot doarvái borrat, de sáhttá doavttir čujuhit du klinihkalaš biebmanfysiologa lusa. Klinihkalaš biebmanfysiologas lea erenoamášgelbbolašvuohta biebmodoalu birra go leat dávda. Son heiveha biebmandivššu du dárbbuid mielde. Dat sáhttá ovdamearkka dihte leat dan birra maid bijat bibmui dahje heivehit biebmočoahku, lasihit borramiid logu, dahje dievasmahttit biebmojuhkosiiguin ja varrasuona čađa biebman.
Muhtun pasieantajoavkkut čujuhuvvojit automáhtalaččat klinihkalaš biebmanfysiologa lusa go mii leat vásihan ahte dávda ja dikšu dagaha hástalusaid borramiin.
Duođalaš ja guhkilmas dávda sáhttá váikkuhit eallindilálašvuhtii máŋgga eallinsuorggis. Muhtumat sáhttet vásihit praktihkalaš hástalusaid mat leat čadnon ohppui, bargoeallimii, ekonomiijii, orrumii dahje ruovttudillái.
Sosionomat geat leat čadnon buohcciviesuide sáhttet veahkehit du hálddašit daid rievdadusaid ja addit rávvagiid ja bagadusa makkár ortnegat dutnje heivejit ja makkár vuoigatvuođat dus leat. Sosionomat sáhttet maiddái fállat doarjjaságastallamiid.
Jus háliidat hupmat sosionomain, de sáhtát bivdit iežat doaktára dahje gulahallanbuohccedivššára čujuhit du dohko.
Ollu buohcciviesut fállet oahppan- ja hálddašankurssaid borasdávdapasieanttaide ja sin oapmahaččaide. Dat lea fálaldat pasieanttaide ja oapmahaččaide geat háliidit máhtu ja gelbbolašvuođa iežaset dávdda ja divššu birra. Ulbmil lea oažžut dan mutto máhtu ahte sáhtát mielváikkuhit iežat dikšun- ja veajuiduhttinprosessii ja váldit iešheanalaš válljejumiid.
Kurssain oaččut dieđuid dávdda ja divššu birra, rávvagiid movt galggat eallit ja veahki birget dávddain ja ovddidit iežat dearvvašvuođa. Don deaivvat pasieanttaid ja oapmahaččaid geat leat seamma dilis, ja oaččut vejolašvuođa juohkit smiehttamušaid ja vásáhusaid.
Váldde oktavuođa buohcciviesuin doppe gos orut/oaččut divššu gávnnahan dihte fállet go sii oahppan- ja hálddašankurssa.
Leat ollu buohcciviesut mat fállet máŋga veajuiduhttinfálaldaga borasdávdapasieanttaide Jođánit ruovttoluotta - ortnega siskkobealde. Jođánit ruovttoluotta - ortnet sáhttá sisttisdoallat dearvvašvuođaveahki pasieanttaide geain leat buohcanruhtavuoigatvuođat (dm. sii geat leat buohccindieđihuvvon dahje lea várra ahte buohccindieđihuvvojit). Dearvvašvuođaveahki ulbmil lea ahte jođáneappot galgá sáhttit boahtit ruovttoluotta iežas bargui, dahje garvit buohccindieđiheami.
Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje buohcciviesuin gos orut/oaččut divššu gávnnahan dihte gávdno go Jođánit ruovttoluotta- fálaldat doppe gos don orut.
Kontakt
-
Kontakt Kreftseksjonen, Bærum sykehus
Oppmøtested
Gå inn sykehusets hovedinngang og ta personheisen til høyre for resepsjonen til 1. etasje. Følg skilt til Kreftseksjonen.
Bærum sykehus
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100
1346 Gjettum
Transport
Resepsjonen finner du rett frem innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag–fredag kl. 07:00–20:00.
Lørdag–søndag kl. 10:00–18:00.
Hovedinngangen er åpen kl. 06:00–21:00.Praktisk informasjon
Apotek på Bærum sykehus
På apoteket ved Bærum sykehus kan du få ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.
Åpningstider og kontaktinformasjon
Apoteket ligger til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.
Besøkstider Bærum sykehus
Besøkstidene ved Bærum sykehus er fra 17 - 19, men kan variere litt mellom avdelingene.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset.Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Blomster på Bærum sykehus
På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.
På Bærum sykehus er det ikke tillatt med blomster i pasientområdet på intensivavdelingen eller på medisinsk overvåkning.
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosken på Bærum sykehus
Kiosken finner du ved sykehusets resepsjon.
Normale åpningstider:
Mandag–fredag: kl. 08:00–19:00.
Lørdag–søndag: kl. 11:00–19:00.Åpningstider i påsken 2024:
Skjærtorsdag: kl. 11:00–19:00.
Langfredag: kl. 11:00–19:00.
Påskeaften: kl. 11:00–19:00.
1. påskedag: kl. 11:00–19:00.
2. påskedag: kl. 11:00–19:00.Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Bærum sykehus
Besøksadresse: Sogneprest Munthe-kaas vei 100, Gjettum.
Bærum sykehus ved Sandvika, vest for Oslo. Kommer du med tog, må du gå av i Sandvika og evt ta taxi eller buss til sykehuset. Bussen stopper ca 100 meter fra hovedinngangen.
- Buss (Ruter)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veibeskrivelse (Google Maps)
- Trikk Du kan ta trikk 3 (Kolsåsbanen) til Hauger stasjon. Derfra er det 20–30 minutter å gå.
Her kan du se kart med gårute fra Hauger stasjon til Bærum sykehus.
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Bærum sykehus
Generell info
Det er parkeringsplass med totalt 700 plasser ca. 300 meter fra sykehusets hovedinngang. Det kan til tider være stort press på disse, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Bærum sykehus
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Andre virus
Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.Åpningstider for blodprøvetaking:
Mandag–fredag, kl. 07:45–14:30.Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften kl. 07:45–11:30Oppmøtested:Benytt sykehusets hovedinngang. Gå rett fram til høyre for resepsjonen og fortsett rett fram. Blodprøvetaking på venstre side. Se skilt. -
Kontakt Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus
Kongsberg sykehus
Drammensveien 4
3612 Kongsberg
Transport
Resepsjonen finner du rett frem innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag-fredag kl. 07:15–20:00.
Lørdag-søndag kl. 11:00–19:00.Praktisk informasjon
Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.
Besøkstider Kongsberg sykehus
Besøkstidene ved Kongsberg sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Blomster på Kongsberg sykehus
Kongsberg sykehus er et blomsterfritt sykehus men på grunn av allergier og infeksjonsfare er det ikke tillatt på Kongsberg.
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosk og kafé på Kongsberg sykehus
Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.
Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.
Normale åpningstider:
Mandag–fredag kl. 09:00–19:00.
Stengt lørdag, søndag og helligdager.Steng røde dager i påsken.
Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Kongsberg sykehus
Besøksadresse: Drammensveien 4, Kongsberg.
Kongsberg sykehus ligger i gangavstand fra Kongsberg sentrum. Fra togstasjonen i Kongsberg tar det rundt 15 minutter å gå.
Du kan ta buss til sykehuset. Timeekspressen, linje 1 mellom Oslo og Notodden, stanser like utenfor sykehuset. Stoppestedet heter Kongsberg sykehus.
- Busstider (Timekspressen linje 1)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veilbeskrivelse (Google Maps)
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Kongsberg sykehus
Generell info
Det er parkeringsmuligheter for besøkende ved hovedinngangen til sykehuset, samt foran Kongsberg distriktpsykiatrisk senter (KDPS) og på parkeringsplassen nedenfor legevakten.
Det er stort press på plassene, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Klikk deg inn for å lese mer om parkering ved Kongsberg sykehus
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Andre virus
Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.Åpningstider for blodprøvetaking:
Mandag–fredag kl. 08:15–14:30.
Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften kl. 08:15–11:30.Oppmøtested:
Laboratoriets poliklinikk finner du i 1. etg. ved kiosken.
Trekk kølapp. -
Kontakt Medisinsk avdeling, Ringerike sykehus
Oppmøtested
De medisinske avdelingene ved Ringerike sykehus er lokalisert flere steder på sykehuset.
Ringerike sykehus
Arnold Dybsjords vei 1
3511 Hønefoss
Transport
Resepsjonen finner du rett frem innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlen ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Resepsjonens åpningstider er:
Mandag-fredag kl. 07:30–20:00.
Lørdag-søndag kl. 10:00–19:00.Praktisk informasjon
Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.
Besøkstider Ringerike sykehus
Besøkstidene ved Ringerike sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke.
Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. Betaling for timer ved våre behandlingssteder
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger
Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
- Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
- Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
- Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
- forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
- vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
- vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
- vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
- vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
- vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
- har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosk og kafé på Ringerike sykehus
Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.
Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.
Normale åpningstider:
Mandag–fredag: kl. 09:00–19:00.
Lørdag og søndag: 11:00–18:00.Åpningstider i påsken 2024:
Skjærtorsdag: kl. 11:00–17:00.
Langfredag: kl. 11:00–17:00.
Påskeaften: kl. 11:00–17:00.
1. påskedag: kl. 11:00–17:00.
2. påskedag: kl. 11:00–17:00.Mat og drikke til inneliggende pasienter
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Ringerike sykehus
Besøksadresse: Arnold Dybjords vei 1, Hønefoss.
Ringerike sykehus ligger like ved E16 i Hønefoss. Fra Hønefoss sentrum kan du ta buss nummer 228 til sykehuset. Brakar har ekspressbuss fra Oslo til Hønefoss (linje 200), som stopper utenfor sykehuset. Stoppestedet heter "Ringerike sykehus".
- Buss (Brakar)
- Tog (VY)
- Kart med mulighet for veilbeskrivelse (Google Maps)
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Ringerike sykehus
Generell info
Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset, men det er stort press på disse. Derfor anbefaler vi at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Ringerike sykehus
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre
- Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
- Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
- Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
- Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
- Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
Virus
Blomster på Ringerike sykehus
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er lungeavdelingen L3 blomsterfri.
Åpningstider for blodprøvetaking:
Mandag-fredag kl. 08:30–11:30 og 12:00–15:00.
Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften: kl. 08:30–11:30.Oppmøtested:
Laboratoriets poliklinikk finner du i 1. etasje til venstre når du går inn i poliklinikken. Trekk kølapp på venterommet.