Hoftebrudd

Behandlingsprogram,

Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Lårhalsbrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er som oftest høy (rundt 80 år). Så å si alle som pådrar seg et lårhalsbrudd må opereres.

Innledning

På denne siden finner du informasjon om forebygging av hoftebrudd. Siden beskriver også hva som skjer ved utredning, behandling og oppfølging etter brudd, både på sykehuset og i kommunen du bor i.
Mange pasienter får oppfølging både på sykehus og i kommunen. Spesialisthelsetjenesten og kommune samarbeider for at overgangene mellom sykehus, fastlege og kommunehelsetjenesten skal være trygge og forutsigbare, og at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp. 

Pasientforløp hoftebrudd er laget av helsepersonell i Vestre Viken helseforetak og samarbeidende kommuner, med utgangspunkt i retningslinjer og nyere forskning. Se kommuneoversikt her.

For helsepersonell

Oversikt over alle faglige prosedyrer og rutiner i pasientforløpet for hoftebrudd

Slik forebygger du hoftebrudd

Redusert muskelstyrke i bena og nedsatt balanse er noen av faktorene som kan forårsake fall og gi brudd i hoften.  Lider du i tillegg av benskjørhet, kan ganske små uhell føre til brudd. Her er noen råd om hvordan du kan forebygge:  

Vær fysisk aktiv

Regelmessig styrke- og balansetrening er viktig for å vedlikeholde eller bedre din fysiske helse.  En 80-åring har like godt utbytte av trening som en 30-åring. Du vil altså ha gevinst av fysisk trening - uavhengig av alder.

En fysioterapeut kan gi råd og veiledning om individuelt tilpasset trening.
Ta kontakt med fysioterapitjenesten i din kommune (du trenger ikke gå via fastlegen). Kontaktinformasjon og søknadsskjema for behandling hos fysioterapeut finnes på den enkelte kommunes hjemmeside. 

Se også:

65+ Øvelser som holder deg i form - tips fra Helsedirektoratet Vær Sterk! Vær stødig! Enkle råd for å holde seg selvstendig og aktiv gjennom livet

Spis vitaminer og mineraler

Vitamin D og kalsium er viktige byggestener for et sterkt skjelett og forebygging av benskjørhet.

Helsedirektoratet anbefaler at personer over 75 år spiser 20 mikrogram vitamin D daglig.
Tilsvarende anbefaling for kalsium for voksne er 800 milligram daglig.

For alle som har fått påvist benskjørhet, og kvinner etter overgangsalder, anbefales 1000 milligram kalsium i døgnet.  Spiser du mye melkeprodukter ellers, er kalsiumtilskudd ikke nødvendig. Hvis du spiser få eller ingen melkeprodukter anbefales et tilskudd på 500 milligram kalsium daglig.

Les mer om vitamin D Les mer om kalsium

Test deg selv:

Får du nok D-vitamin? Får du nok kalsium?

Se på medisinene du tar

Be fastlegen gjennomgå medisinene dine hvis du har problemer med å holde balansen, ofte er svimmel eller har lett for å falle. Medisinbehovet ditt kan endres over tid og det er derfor viktig å gjennomgå dette regelmessig.

Hold oversikt over medisinene Gode råd for riktig bruk av medisiner hos eldre

Tegn på at du kan ha brukket hofte

  • Benet kan være forkortet og rotert utover
  • Vondt i øvre del av lår/lyske, ofte med stråling nedover i låret eller opp i bekkenet
  • Vondt å bevege og belaste ben og fot 
  • Forsiktig banking under fotsåle vil ofte gi smerter i hofteregionen
  • Vanskelig å løfte utstrakt ben opp fra underlaget

Ved brudd uten feilstilling (innkilt brudd) kan smerter være eneste symptom.

Dette gjør du hvis du mistenker hoftebrudd

Ring 113 - Medisinsk nødtelefon

  • Notér tidspunkt for fallet og om det var spesielle hendelser som forårsaket det
  • Har den som falt sykdommer som kan være del av årsaken (for eksempel  svimmelhet, hjertesykdom eller sukkersyke)
  • Personell på medisinsk nødtelefon veileder den som ringer i førstehjelp, samtidig som de varsler ambulanse

Gi enkel førstehjelp

  • Frie luftveier: Sjekk at personen er våken, har frie luftveier og puster normalt.
  • Smertelindring: Hjelp den som har skadet seg med å finne en så behagelig stilling som mulig - legg eventuelt en liten pute under kneet for å unngå strekk i hoften.
  • Temperatur: Hvis mulig, la personen ligge på et varmt underlag og gjerne med pledd over seg.
    Finn frem medisinliste og hjemmejournal hvis det finnes. Send den med ambulansepersonellet til sykehuset.

1. Utredning

Ved mistanke om hoftebrudd, kjøres du direkte til sykehus i ambulanse og legges inn for videre utredning og behandling. behandling. Er du i Hallingdal kjører ambulansen deg til nærmeste legevakt/legekontor for avklaring av brudd og god smertelindring, før eventuelt transport  til sykehus.

Når du legges inn er det viktig å få en oversikt over hvilke medisiner du bruker. Hvis du ikke har medisinlisten med deg, innhenter sykehuset den.

På sykehuset blir det tatt blodprøver og eventuelt gjort andre undersøkelser. De fleste får smertestillende som virker lokalt i hoften ved innleggelse. I tillegg får du smertestillende etter behov.

Sikker diagnose stilles ved å ta røntgenbilde.


 

2. Behandling

Operasjon tilstrebes så raskt som mulig etter at du er innlagt på sykehus, helst innen 24 timer og senest innen 48 timer.

Enkelte ganger kan det være nødvendig å utsette operasjonen. Det kan være at du har andre sykdommer/skader eller bruker medisiner som gjør at operasjonen må forskyves. 

Målet med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at det kan gro godt i riktig stilling.
Operasjonsmetode velges ut fra bruddtype, grad av feilstilling og pasientens alder.

Hoftebruddsoperasjon

Hoftebruddsoperasjon

Hoftebrudd/lårhalsbrudd behandles i dag med operasjon. Hensikten med operasjonen er først og fremst å oppnå en stabil situasjon slik at du umiddelbart kan komme deg opp og belaste benet, enten delvis eller helt.

1. Før

Når du kommer til sykehuset får du snakke med sykepleier og lege. Det er viktig at du tar opp ting som er viktige for deg i forbindelse med operasjonen, sykehusoppholdet eller tiden etterpå. Gjennom samtalen får vi nødvendige opplysninger om din helsetilstand og kan planlegge behandlingen bedre. Du får også informasjon om hvilken type brudd du har pådratt deg og hvilken operasjonsmetode som er anbefalt.

Forberedelser

I forbindelse med innleggelsen tar vi blodprøver av deg og legger inn en tynn plastslange i hånda/armen som du får væske og medisiner gjennom. For å sikre best mulig oksygenopptak, kan du også få surstoff tilført gjennom en slange i nesen. Når operasjonstidspunktet nærmer seg, får du lagt inn et blærekateter (tynn slange inn i blæren som urinen kan renne ut gjennom). Kateteret blir fjerne når operasjonen er over. Legene vurderer om du trenger flere undersøkelser før operasjonen.

Faste

Det er et mål å operere hoftebrudd så raskt som mulig. Så snart tidspunktet er avklart, får du beskjed.   De siste 6 timene før operasjonen må du faste, det vil si ikke spise, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller. Du kan drikke klar væske/ernæringsdrikker inntil 2 timer før operasjonen. Personalet orienterer nærmere om dette.

Smertelindring og bedøvelse

En anestesilege vurderer din fysiske form, eventuelle andre sykdommer og hvilke medisiner du vanligvis tar. Dette gjør vi for å finne riktig bedøvelse. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få best mulig smertelindring. Vanligvis får du før operasjonen bedøvelse i lysken på den siden du har bruddet. Bedøvelsen gjør at du i tiden frem til operasjonen får mindre vondt og lettere kan bevege deg.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved hoftebrudd er ryggbedøvelse. Du vil da i utgangspunktet være våken under operasjonen, men kan samtidig få medisin som gjør at du slapper godt av.

I noen tilfeller er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da er det aktuelt å gi narkose.

En hoftebruddsoperasjon kan vare fra 30 minutter til 3 timer. 

Operasjonsmetoder

Valg av operasjonsmetode avhenger av bruddtype, grad av feilstilling og alderen din.

To skruer

Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen er moderat, blir bruddet stabilisert med to skruer som skrus inn fra hofteknuten - gjennom lårhalsen - forbi bruddet og inn i leddhodet.

Hemiprotese eller totalprotese

Ved betydelig feilstilling av brudd i selve lårhalsen, er det fare for at blodforsyningen til lårbenshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbenshodet blir da erstattet med en halvprotese av metall (hemiprotese). Hos yngre pasienter vil vi vurdere å sette inn totalprotese.

Plate med skruer

Sitter bruddet nedenfor lårhalsen (trochanterområdet), blir bruddet stabilisert med en skrue som settes opp i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate, som festes til øvre del av lårbensskaftet.

Margnagle

Avhengig av hvor langt nedenfor hoften bruddet går, blir det enkelte ganger brukt en margnagle som settes inni knokkelens hulrom.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjon.

Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din.  For å redusere risikoen for blodpropp, får du blodfortynnende medisin. Vi fjerner blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen. 

Det er vanlig å oppleve en del smerte i det opererte området. Hvor mye varierer fra person til person, og av hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke være til hinder for aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir beskjed til personalet når du begynner å få vondt.

Operasjonssår

Etter operasjonen er det ikke unormalt at det renner blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset.Stingene i operasjonssåret fjernes etter 14 dager. Dette gjøres hos din egen lege eller på den institusjonen du eventuelt måtte oppholde deg på.

Hevelse og blodansamling

Hevelse i det opererte benet er normalt. Dette kommer av selve operasjonen, og av at gangfunksjonen ikke er helt normal de første månedene etter operasjonen. Blåmerker og blodansamlinger er også helt vanlig. De blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet.  Når du hviler er det lurt å legge bena høyt.

Betydningen av aktivitet

Aktivitet og trening er viktig etter en operasjon. Du kommer deg fortere og forebygger komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår og problemer med vannlatingen og forstoppelse.

De fleste kommer seg på bena på operasjonsdagen. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.

Opptreningen etter hoftebruddet starter allerede første gang du er oppe. Den består både av gang- og bevegelsestrening samt personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du  ikke har fått beskjed om noe annet.

Etter operasjonen skal du bruke egne klær og stødige sko. Det er vanlig å anbefale at pasienter:

  • Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel påkledning og å komme seg inn og ut av senga
  • Er oppe så mye som mulig på dagtid
  • Sitter oppe ved måltidene
  • Bruker prekestol eller krykker når de går
  • Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med fysioterapeut

Betydningen av ernæring

Etter en operasjon er det svært viktig at du får i deg næringsriktig og proteinrikmat, samt rikelig med drikke. Det du spiser og drikker er av stor betydning for at bruddet og operasjonssåret skal gro ordentlig og for at du skal kunne starte og gjennomføre opptrening. Riktig ernæring er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.

Mange har mindre matlyst etter en operasjon og det er viktig at det du får i deg er ekstra næringsrikt (eks melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg).  Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.

Vær oppmerksom

Infeksjoner

Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på infeksjon. Da må du kontakte sykehuset snarest.

Blodpropp

På sykehuset får du medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå.
Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskelig med å puste, må du straks ta kontakt med lege.

Smerter

Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Da må vi ta et nytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med ny operasjon. Ofte blir det da satt inn et kunstig leddhode (protese).

Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det er gått ett år etter operasjonen (viktig for å sikre at bruddet er skikkelig grodd først).

Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke kunne fungere i lengden. I så fall får du etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte   ett til to år etter skaden. De som opplever dette, får operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).

Hoftebruddsoperasjon

 

Spis og drikk riktig etter hoftebrudd

Etter hoftebrudd og operasjon er det viktig at du får i deg mer – og mer proteinrik – mat enn vanlig, og rikelig med drikke. Dette er av  stor betydning for at bruddet og operasjonssåret skal gro.

Samtidig er det ikke uvanlig å ha mindre lyst på mat. Derfor er det nødvendig at maten du spiser er ekstra næringsrik, slik som egg, kjøtt, fisk og melkeprodukter. Du kan få i deg ekstra næring ved å tilsette smør, fløte og næringspulver i maten.

Vi anbefaler at du spiser til sammen fem måltider hver dag. Det kan være lurt å ta multivitamin daglig, samt tran eller omega 3-kapsler. God og næringsrik mat er viktig for at du skal kunne begynne å trene deg opp igjen, først på sykehuset og etterpå hjemme. Hvis du er innlagt i institusjon, eller mottar hjemmebaserte tjenester, har ansatte der ansvar for å kartlegge ditt ernæringsbehov og hjelpe deg til å følge disse anbefalingene.

Lite eller dårlig mat øker risikoen for nye fall, at såret gror dårlig og at du får trykksår av å ligge lenge i ro.
 

Aktivitet og trening er viktig for å komme i form igjen

Å være fysisk aktiv er viktig i tiden etter operasjonen, og opptreningen bør starte så fort som mulig. Dette gjelder for alle, også hvis du har hatt fysiske og/eller kognitive begrensninger før bruddet. Aktivitet er med på å forebygge komplikasjoner, bedre matlysten, opprettholde kroppsfunksjonene og generelt gjøre at du kommer i form raskere. På sykehuset får du individuell oppfølging av fysioterapeut og utlevert et egentreningsprogram.

Dagliglivets aktiviteter som toalettbesøk, sitte oppe til måltider og personlig hygiene er også trening. Derfor er det viktig at du så raskt som mulig ivaretar dette selv.

Du kan belaste benet fullt, så sant du ikke har fått annen informasjon.

Et hoftebrudd gror og blir vanligvis bra i løpet av 3 måneder. Det er normalt å kjenne smerte i benet noen uker etter operasjonen, men smerter skal ikke være til hinder for aktivitet. Det er derfor nødvendig å ta smertestillende medisiner de første ukene. Etter hvert som du får mindre vondt kan smertebehandlingen tilpasses behovet ditt. Dette kan fastlege og annet helsepersonell i kommunen hjelpe deg med.

Behandling av benskjørhet

For å redusere risikoen for nye brudd, er det viktig å vurdere ditt behov for behandling av benskjørhet.
Det finnes veldokumentert og effektiv behandling for benskjørhet som inntil halverer risikoen for nye brudd.

Mens du er innlagt, skal sykehuslegene vurdere om du trenger medisiner mot benskjørhet og tilskudd av kalsium og vitamin D.

Utskrivning fra sykehus 

Lengden på sykehusoppholdet etter hofteoperasjonen vil variere. Varigheten avhenger av hvilke behov du har for spesialisert medisinsk hjelp etter operasjonen. 
Sykehuset du er innlagt på og din hjemkommune samarbeider om den praktiske tilretteleggingen når du skal skrives ut. Ditt behov for hjemmesykepleie, sykehjemsopphold eller opptrening etter utskrivning avklares i samråd med deg, og eventuelt dine pårørende. Personalet kontakter din hjemkommune og formidler hvilke behov du har slik at kommunen tilbyr deg hjelp i tråd med dette. Før sykehuspersonalet orienterer kommunen om din tilstand, spør de om ditt samtykke til dette.

3. Oppfølging

Målet for oppfølging og trening etter hoftebruddsoperasjon er at du skal kunne gjøre det du gjorde før bruddet – og å forebygge nye fall. Det er viktig at du selv deltar aktivt i å sette mål og tar ansvar for å nå dem.

Oppfølging hos lege

Reiser du rett hjem etter hoftebruddsoperasjon, bestiller sykehuset kontrolltime for deg hos din fastlege to uker etter endt sykehusopphold. Dette gjelder også om du har hjemmesykepleie.

Reiser du til korttids-/rehabiliteringsopphold, er det kommunen som har ansvar for å bestille kontrolltimen hos fastlegen.

Du skal få dag og tidspunkt for denne timen med deg når du reiser fra sykehuset eller rehabiliteringsstedet.

På kontrolltimen hos fastlegen får du oppfølging med tanke på smertelindring, medisiner, aktivitet, risiko for fall og forebygging/behandling av benskjørhet.

Legen vil også vurdere mulige komplikasjoner etter operasjonen.  Det er viktig at du selv tar kontakt med fastlegen hvis du mistenker/opplever komplikasjoner. Les mer under Faresignaler nederst på siden.

Hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste

Etter at du er skrevet ut fra sykehuset, følges du vanligvis opp av helse- og omsorgstjenesten i kommunen du bor i. Hvordan denne oppfølgingen organiseres, avhenger av om du reiser hjem eller til en institusjon.

Se informasjon om tilbudene i din kommune.

Opptrening

Treningen etter hoftebrudd har fokus på styrke, balanse og øvelser i daglige aktiviteter. Hvor raskt du oppnår resultater av treningen er avhengig av din egen innsats og at du gjør så mye du greier i hverdagen. 
Kommunens helse- og omsorgstjenester skal hjelpe deg i opptreningen og med å nå dine egne mål for den, samtidig som det skal tas hensyn til dine helsemessige utfordringer.

På sykehuset får du et treningsprogram som det er viktig at du følger også etter at du er skrevet ut. Programmet blir endret etter din helsetilstand av fysioterapeuten som følger deg opp.

Trening med fysioterapeut starter på sykehuset og skal fortsette etter utskrivning.  Dette skjer enten på en kommunal institusjon, på privat klinikk eller ved at fysioterapeuten kommer hjem til deg. Treningen består i øvelser spesielt rettet inn på å gjenvinne muskelstyrke, bevegelse, stabilitet og balanse.

Når du går til fysioterapeut, får du dekket deler av utgiftene dine til behandlingen. Som hovedregel må du betale en egenandel som teller med i opptjeningen til frikort for egenandelstak 2. Les mer på helsenorge.no

Som pasient kan du ha rett til å få transport til og fra fysikalsk behandling. Dette kan fastlegen og fysioterapeuten du følges opp av, hjelpe deg med. Se også pasientreiser.

Hvis du trenger hjelpemidler

De fleste trenger hjelpemidler som toalettforhøyer, gripetang og gåhjelpemidler etter et hoftebrudd. Sykehuset hjelper deg med å finne ut hva du har behov for og formidler det til din kommune, som leverer det hjemme hos deg. Små hjelpemidler som gripetang, strømpepåtrekker og lignende må du vanligvis kjøpe selv, mens større ting (for eksempel rullestol) får du låne gratis.

 

Råd til deg som har hatt hoftebrudd 

For at du skal fungere best mulig etter hoftebruddet, og unngå nye fall, anbefales du å følge noen enkle råd:

Spis sunt og næringsrikt

Etter hoftebrudd og operasjon er det viktig at du får i deg mer – og mer proteinrik – mat enn vanlig, og rikelig med drikke. Dette er sentralt for at bruddet og operasjonssåret skal gro.

Samtidig er det ikke uvanlig å ha mindre lyst på mat. Derfor er det nødvendig at maten du spiser er ekstra næringsrik, slik som egg, kjøtt, fisk og melkeprodukter. Du kan få i deg ekstra næring ved å tilsette smør, fløte og næringspulver (fås kjøpt på apotek) i maten.

Vi anbefaler at du spiser til sammen fem måltider hver dag. Det kan være lurt å ta multivitamin (daglig), samt tran eller omega 3-kapsler. 
Hvis du er på institusjon eller får hjemmesykepleie, har de ansatte der ansvar for å kartlegge ditt ernæringsbehov og hjelpe deg å følge disse anbefalingene.

Lite og/eller dårlig mat øker risikoen for at du faller på nytt, at såret gror dårlig og for trykksår dersom du ligger eller sitter lenge stille.

Vær så aktiv du kan

Å være fysisk aktiv er viktig for å komme i form igjen, og opptreningen bør starte så fort som mulig etter operasjonen. Dette gjelder også hvis du har hatt fysiske og/eller kognitive begrensninger før bruddet. Du kan belaste benet fullt, så sant du ikke har fått beskjed om noe annet.

Dagliglivets aktiviteter som toalettbesøk, sitte oppe til måltider og personlig hygiene er også trening. Derfor er det viktig at du så raskt som mulig ivaretar dette selv.

Aktivitet er med på å forebygge komplikasjoner, bedre matlysten, opprettholde kroppsfunksjonene og generelt bedre allmenntilstanden. Følg opptreningsprogrammet du fikk på sykehuset også etter utskrivning.

Når du er kommet hjem, kan du kontakte kommunen for å få informasjon om ulike treningstilbud. Mange har organiserte treninger både for enkeltpersoner og grupper, som du kan delta på.
Se også:

65+ Øvelser som holder deg i form - tips fra Helsedirektoratet Vær Sterk! Vær stødig! Enkle råd for å holde seg selvstendig og aktiv gjennom livet

 

Forebygg fall og nye brudd

Etter et hoftebrudd skal sykehuslegene vurdere om du trenger medisiner mot benskjørhet og tilskudd av kalsium og vitamin D.

For å redusere risikoen for at du skal falle på nytt, kan du drive fysisk aktivitet (enkle øvelser), spise sunn og næringsrik mat, bruke de riktige medisinene, få sjekket synet jevnlig og tilrettelegge best mulig hjemme.

Les mer om forebygging av fall

Vent med å kjøre bil

Du må ikke kjøre bil selv før tidligst seks uker etter operasjonen.
Du må ha god kontroll på det opererte benet og har sluttet med sterke smertestillende før du setter deg bak rattet. Snakk med din fastlege eller fysioterapeut om hva som er forsvarlig i ditt tilfelle.

Faresignaler

Etter at du er operert kan du oppleve komplikasjoner som:

  • Sårinfeksjon
  • Blodpropp
  • Lungebetennelse
  • Urinveisinfeksjon
  • Treg mage
  • Akutt forvirring (delir)
  • Trykksår
  • Økende smerter i hoften etter noen uker

Opplever du noe av dette, kontakt fastlegen din. Hvis symptomene kommer plutselig, kontakt kommunens legevakt.

Kontakt