Reagensrør.

Forskning og innovasjon

Forskning gir ny kunnskap og økt kompetanse.
Dette sikrer behandling med høy kvalitet og trygghet.
Derfor er forskning viktig for oss.

Forskning er en av helseforetakenes lovpålagte hovedoppgaver og Vestre Viken har et aktivt forskningsmiljø. Vi tilstreber å ha høy kvalitet i forskningen vår og vi har fokus på at forskningen skal komme pasientene til gode.

ORGANISERING 

Generell organisering

Forskningen i Vestre Viken skal være klinikknær. Av den grunn er det egne forskningsansvarlige i de syv klinikkene som driver klinisk virksomhet.
 
De forskningsansvarlige i hver enkelt klinikk er i linje til klinikkdirektørene, men forholder seg i forskningsfaglige saker til forskningsdirektøren.

Organisasjonskart for forskningen i Vestre Viken.

Klikk på bildet eller her for å åpne organisasjonskartet som PDF

Forskningsutvalget

Forskningsutvalget (FU) ved Vestre Viken fungerer som et rådgivende organ innen forskningen.

Forskningsutvalget skal:

  • Bidra til utvikling og fornyelse av Vestre Vikens forskningsstrategi, samt bidra til realisering av denne, forankret i strategiens handlingsplan. Tillitsvalgte skal gis anledning til medvirkning.
  • Være høringsorgan og samarbeidspartner for forskningsdirektør i etablering av felles forskningsfaglige retningslinjer, registreringer, prosedyrer og kvalitetssikringssystemer for forskningsaktivitet.
  • Være rådgivende organ for klinikkene i forskningsrelaterte spørsmål
  • Rådgi forskningsdirektør ved tildeling av prosjektmidler til forskning

Medlemmer av Forskningsutvalget:

  • Arnljot Tveit, dr. med.
  • Bjørn Anton Graff, dr. philos. (siv.ing.)
  • Lars Heggelund, dr. med.
  • Paul Møller, dr. med.
  • Sigrid Rød, cand. med.
  • Hans-Christian S. Platou, cand. med.
  • Gernot Ernst, cand.med.
  • Oscar Kristiansen, stipendiatrepresentant (lege), (fra desember 2019)
  • Kirsti Skovdahl, ph.d. (sykepleier), ekstern representant fra USN (fra august 2018)
  • Morten H. Vatn, dr. med., ekstern representant fra UiO
  • Elisabeth Schwencke, brukerrepresentant (fra februar 2018)
  • Nina Helen Mjøsund, ph.d. (sykepleier), helsefaglig representant (fra januar 2018)
  • Kristine K. Sahlberg, dr. philos. (biolog)
  • Bjørn Rishovd Rund, dr. philos. (psykolog)

Bibliotektjenester

Vestre Vikens bibliotektjeneste er fagbibliotek for alle ansatte og studenter i praksis i foretaket.

Biblioteket bidrar med spesialisert informasjonskompetanse slik at ansatte på en effektiv måte kan skaffe seg den informasjonen de trenger til klinisk arbeid, til forskning, til faglig oppdatering og utdanning. Fysiske bibliotek finnes ved Drammen sykehus og Bærum sykehus, elektronisk bibliotek er tilgjengelig for alle alltid fra Vestre Vikens nettverk.

Medisinsk bibliotek, Drammen sykehus

Medisinsk bibliotek, Bærum sykehus

Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus

Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus har hovedansvaret for forskningsaktiviteten til Bærum sykehus og samler forskere innen blant annet hjerte/kar, geriatri, nevrologi, mage/tarm, anestesi og samhandling under ett tak.

Avdelingen skal i tillegg til å gjennomføre store egne studier være en støtte for forskere på sykehuset.

Mer informasjon om Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus

Forskning ved Drammen sykehus

Drammen sykehus tilbyr helsehjelp til nesten en halv million mennesker. Dette gir unike muligheter for pasientnær og bred forskning innen mange områder, som blant annet hjernesykdommer, infeksjonssykdommer, nyfødt- og prematurbehandling og livsstilssykdommer. I tillegg har vi en rekke kvalitetsprosjekter som hele tiden sørger for at våre pasienter får den beste behandlingen.

Mer informasjon om forskning ved Drammen sykehus

Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU), Klinikk for psykisk helse og rus

Forsknings- og utviklingsavdelingen tilbyr råd og veiledning til ansatte i alle faser av forskningsprosjekter og søker å samarbeide med brukere i størst mulig grad. Avdelingen jobber med forskning og fagutvikling som skal komme til nytte, både for ansatte, pasienter og pårørende. De to fagområdene er samorganisert for å styrke hverandre. Forskningen skaffer ny kunnskap og fagutviklingen sørger for at kunnskapen tas i bruk.

Mer informasjon om Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU)

OM FORSKNING

Forskningsstrategi

For å sikre at forskningen i foretaket jobber mot målene for denne kjerneoppgaven har forskningen et styrende dokument for strategien. Dette ligger til grunn for planlegging og organisering av forskningen i Vestre Viken, ved tildeling av interne forskningsmidler, samt utvikling av satsningsområder.

Du kan lese mer om forskningsstrategien til Vestre Viken for 2019–2022 her.

Kliniske studier

Kliniske studier

Veileder for eksterne studier

Innovasjon

En innovasjon i helsesektoren er en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som er tatt i bruk i helsesektoren.
 
Vestre Viken skal legge til rette for innovativ virksomhet for å skape nye tjenester og produkter som kan komme pasientene til gode.

Vestre Viken har avtale med Inven2 for kommersialisering av ideer.

Innovasjonskontakt:
Forskningsleder Kristine K. Sahlberg
E-post: Kristine.Sahlberg@vestreviken.no 
Telefon: 32 86 11 58
Mobil: 986 41 229

Innovasjonspartnerskap

Innovasjonspartnerskap – Videosamtale med Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK)

Prosjekter

Forskningsprosjekter i Vestre Viken

Publikasjoner

Forskerne i Vestre Viken publiserer en rekke vitenskapelige artikler og dokumenter hvert år. Disse registreres i den norske forskningsbasen Cristin. Leter du etter publikasjoner med ansatte i Vestre Viken på forfatterlisten finner du disse her:

Publikasjoner fra forskning ved Bærum sykehus kommer snart.

Publikasjoner fra forskning ved Drammen sykehus kommer snart.

Forskningspriser

Vestre Viken deler årlig ut forskningspris for beste artikkel publisert av en ansatt.

Prisen er en pengepremie, som må brukes til forskningsrelaterte formål. I tillegg mottar vinneren et bilde.

En ekstern komité kårer prisvinneren. Kriterier som legges til grunn i vurderingen av artikler er blant annet originalitet, lettlesthet, hvor artikkelen er publisert og anvendbarhet av den nye kunnskapen som blir presentert.

Forskningsprisen 2020

Overlege og phd-stipendiat Tone Hovda er tildelt Forskningsprisen 2020. Hovda fikk prisen som førsteforfatter for artikkelen «Screening outcome for consecutive examinations with digital breast tomosynthesis versus standard digital mammography in a population-based screening program» som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet European Radiology.

Les mer om forskningsprisen til Hovda i nyhetssaken fra prisutdelingen

Forskningsprisen 2019

Psykolog og phd-stipendiat Charlotte M. Teigset er tildelt Forskningsprisen 2019. Teigset fikk prisen som førsteforfatter for artikkelen «Do clinical characteristics predict the cognitive course in early-onset schizophrenia-spectrum disorders?» som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Journal of Child Psychology and Psychiatry.

Les mer om forskningen til Teigset i nyhetssaken fra prisutdelingen

Forskningsprisen 2018

Overlege og forsker John Munkhaugen er vinner av Forskningsprisen 2018 i Vestre Viken. Han får prisen for sin artikkel om LDL-kolesterol. I artikkelen viser han at over halvparten av alle pasienter som har gjennomgått et hjerteinfarkt har dårlig regulert kolesterolprofil, og at nesten ti prosent ikke bruker kolesterolmedisiner i det hele tatt.

Les mer om forskningen til Munkhaugen i nyhetssaken fra prisutdelingen

Forskningsprisen 2017

Jana Christine Kuhn, lege og stipendiat ved Bærum sykehus og spesialist innen anestesiologi, mottok Vestre Vikens forskningspris for 2017. Åtte av ti kvinner som tar keisersnitt med spinalbedøvelse får blodtrykksfall. Jana Christine Kuhn har forsket på hva som er best å gjøre for å hindre dette.

Les mer om forskningen til Kuhn i nyhetssaken fra prisutdelingen

Forskning i Helse Sør-Øst

Les mer om forskning i Helse Sør-Øst på HSØs egne nettsider

Pasientrettigheter i forskningen

Som hovedregel skal du bli spurt om å delta i forskningsprosjekter. Du har rett til å reservere deg mot å delta. I enkelte tilfeller, kan en regional forskningskomité gi tillatelse til at anonymiserte pasientopplysninger brukes uten at pasienten er spurt.

Hovedformålet med all medisinsk forskning er å gi økt kunnskap om mennesket og de sykdommer som kan ramme det, hvordan dette kan undersøkes og hvilken behandling som er den beste. I mange tilfeller kan dette bare gjøres ved at pasienter og eventuelt kontrollpersoner inkluderes i forskningen.

Noen ganger gjøres dette ved å sette sammen resultatene fra undersøkelser og behandlinger som er foretatt uten at det medfører noen spesiell og annerledes situasjon for pasienten enn den som vanligvis ville ha funnet sted. I andre tilfeller vil pasienter som kommer til sykehuset bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der det man vil prøve ut nye undersøkelsesmetoder eller en ny type behandling. Slike forskningsprosjekter kalles kliniske studier.
 
Alle medisinske forskningsprosjekter er underlagt bestemmelser som innebærer at prosjektet i forkant er grundig vurdert internt ved sykehuset og av en ekstern regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Hvert år deltar mange pasienter deltar i studier på sykehusene og bidrar gjennom dette til å øke vår kunnskap om sykdommer og utvikle nye undersøkelses- og behandlingsmetoder.

Forskning er en av helseforetakenes fire pålagte hovedoppgaver, fastsatt i Lov om spesialisthelsetjenestens § 3.8.

Rettigheter ved deltakelse i forskning

Pasienter, pårørende og familiemedlemmer kan bli spurt om å delta i forskningsstudier. Det kan skje på ulike måter, enten ved at man aktivt er med i studien, at forskere ber om å få bruke opplysninger i pasientjournalen, eller at man undersøker prøver som er tatt i forbindelse med sykehusoppholdet. Prøver kan være blod, urin og annet biologisk materiale som hentes fra pasienten. I noen tilfeller kan man også bli spurt om være med i studier som involverer legemiddelutprøving.

Det er frivillig å delta i forskning. Dersom en ikke ønsker å delta, trenger man ikke å oppgi noen grunn, og det får ingen konsekvenser for den videre behandlingen ved sykehuset.

Dersom man ønsker å delta, kan man senere trekke tilbake samtykket uten at det får konsekvenser for behandlingen pasienten mottar på sykehuset.

Deltakere i forskningsstudier kan også kreve innsyn i opplysningene som samles inn om seg selv og å kreve eventuelle feil rettet opp. Dersom studiedeltakeren trekker deg fra studien kan han/hun kreve at opplysninger og prøver slettes. Unntaket fra dette er legemiddelstudier som Legemiddelverket har godkjent.

Hovedregelen er at pasienter, eventuelt pårørende, skal bli spurt om samtykke til deltakelse i forskningsstudier. For noen forskningsstudier er det likevel åpninger i lovverket for ikke å innhente samtykke. En ekstern forskningsetisk komité - Regional etisk komité - kan godkjenne bruk journalopplysninger uten at pasienten eller pårørende blir spurt på forhånd. Dét gjelder studier der man av ulike årsaker mener den samfunnsmessige nytten ved studien overstiger ulempen det er for pasienten å ikke bli spurt.

Reservasjon mot bruk av biologisk materiale til forskning

Forskere kan søke om å bruke biologiske prover som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i Reservasjonsregisteret hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i Reservasjonsregisteret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert i Reservasjonsregisteret fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet. Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot Reservasjonsregisteret.

Personer som er oppført i Reservasjonsregisteret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du finner mer informasjon om Reservasjonsregisteret på Folkehelseinstituttets nettside

Brede samtykker til forskning

Dersom du har gitt et bredt samtykke til å delta i et forsknings- eller medisinsk kvalitetsregister, skal du gis mulighet til å holdes fortløpende informert om bruken av dine opplysninger.

Du finner mer info om brede samtykker til forskning her

Artikler fra årets nasjonale forskningsrapport

  • 22.05.2019 Sykehuset Innlandet
    Ny behandlingsmodell gir mindre uro

    Forskere ved Sykehuset Innlandet har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har atferdsmessige eller psykologiske symptomer. Modellen kan erstatte bruk av medikamenter for å bedre disse symptomene.

  • Seaking
    21.05.2019 Universitetssykehuset Nord-Norge
    Ny medisin for kalde hjerter

    Dødeligheten blant kraftig nedkjølte pasienter er høy, og hjertestans under oppvarming er en vanlig dødsårsak. Forskning på nye medikamenter kan bidra til å få ned disse tallene.

  • Pasientsentrert helsetjenesteteam
    21.05.2019 Universitetssykehuset Nord-Norge
    Gir pasienten mer makt og ansvar

    Hvordan kan vi bedre kvaliteten på tjenester for pasienter med sammensatte og langvarige behov til det beste for både pasient og helsevesen? Det var utgangspunktet for forskningen som har resultert i utviklingen av Pasientsentrert helsetjenesteteam.

  • Manskow og Anke
    21.05.2019 Universitetssykehuset Nord-Norge
    Pionerarbeid på de pårørende

    I dag finnes ikke noe strukturert oppfølgingsprogram for familie og pårørende etter alvorlige hodeskader ved noen av de fire traumesentrene. Dette til tross for at halvparten av de pårørende opplever økende omsorgsbelastning og redusert liv...

  • Klinisk kommunikasjon
    22.05.2019 Akershus universitetssykehus
    Forskning på gode vaner endrer spesialisthelsetjenesten

    I 2005 var det bare onkologene blant sykehusleger som hadde kommunikasjonskurs som ledd i spesialistutdanningen. Det ville Pål Gulbrandsen gjøre noe med, og hentet kommunikasjonskurset «Fire gode vaner» til Norge.

  • Martine Kajander og Ingelin Testad. Foto.
    22.05.2019 Helse Stavanger
    Demensskole øker livskvaliteten

    Hva skal til for at personer med demens kan leve best mulig med sykdommen? Å sette seg på skolebenken kan ha god effekt, viser en studie ved Stavanger universitetssjukehus.

  • foto. Tre ansatte tar ultralyd av en pasient i seng
    21.05.2019 Helse Bergen
    Høyt blodtrykk mer skadelig for kvinnehjertet

    Det er mer skadelig med høyt blodtrykk for kvinnehjertet enn for mannshjertet. Ny forskning skal gi bedre kunnskap om hvorfor det er slik, og hvordan hjerteskade ved høyt blodtrykk kan forebygges hos kvinner.

  • foto. To ansatte fester hodestativ på pasient.
    21.05.2019 Helse Bergen
    Alt som piper er ikke astma

    Strupen spiller en betydelig større rolle ved pusteproblemer under anstrengelse enn tidligere antatt. Økt kunnskap om dette vil gi færre feildiagnoser og forebygge inaktivitet blant barn og unge.

  • Foto. Tre forskere sitter på laboratoriet.
    21.05.2019 Helse Bergen
    Gir håp til pasienter med autoimmune sykdommer

    Hva skjer når kroppen går til angrep på sine egne organer? Hvilke mekanismer ligger bak? Og hvorfor er det noen som utvikler slike sykdommer, og andre ikke?

  • 29.05.2020 Sunnaas sykehus
    Språktrening rett hjem

    Hvert år rammer hjerneslag nærmere 12 000 mennesker i Norge. Resultatene fra studie på Sunnaas sykehus viser at intensiv språktrening via videokonferanse hjem til pasienten, som et supplement til vanlig behandling, forbedrer språkfunksjonen signifikant.

  • 03.06.2020
    Å bli mamma med bipolar lidelse

    Kvinner med bipolar lidelse og deres familier trenger tverrfaglige helsetjenester ved graviditet, fødsel og i spedbarnsperioden, for å forebygge tilbakefall og negative konsekvenser av sykdomsepisoder.

  • 05.06.2020 Helse Stavanger
    Liten sensor kan gjøre stor forskjell for nyfødte

    De første sekundene av våre liv er også de aller farligste. Hver dag dør 7000 nyfødte barn verden over. Nå undersøker leger ved Stavanger universitetssjukehus og Sykehuset Østfold om en hjerteratesensor som legges rundt magen på nyfødte, ka...

  • Anne Grethe Erlandsen mottar rapporten
    22.05.2019 Sykehuset Østfold
    Får nasjonal oppmerksomhet

    18 forskningsprosjekter er presentert i en nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten. Rapporten ble overrakt statssekretær Anne Grethe Erlandsen i går. Ett av prosjektene som vises fram, er forskningen til jordm...

  • 29.05.2020 Helse Nord RHF
    Når løsningen ligger i tarmen

    Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad drives banebrytende forskning hvor nøkkelen ligger i din og min avføring, og i landets foreløpig eneste avføringsbank.

  • 04.06.2020 Helse Nord RHF
    Bruker kunstig intelligens for å øke pasientsikkerheten

    Da en ny metode for å bedre pasientsikkerheten ble rullet ut i alle landets sykehus for ni år siden, valgte Nordlandssykehuset i Bodø å ta metoden enda et steg videre.

  • 08.06.2020 Helse Nord RHF
    Kunsten å forstå de aller minste

    Økt sosial kompetanse, styrket tidlig kognisjon, redusert foreldrestress, mindre atferdsproblemer og økt trivsel. Dette er noen av funnene strukturert veiledning av foreldre til for tidlig fødte barn har avdekket.

Fant du det du lette etter?