Kols

Behandlingsprogram,

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Les mer om Kols
Informasjon fra helsenorge.no

Kols

Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha kols i Norge, men omkring halvparten er ikke klar over det selv.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene​
  • Færre luftblærer (emfysem)
  • Økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Røyking er den vanligste årsaken til kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte på røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Les mer om Kols (helsenorge.no)

Innledning

På denne siden finner du informasjon om kols. Innholdet beskriver hvordan sykdommen kan forebygges, og hva som skjer ved utredning, behandling og oppfølging, både på sykehuset og i kommunen du bor i.

Mange pasienter får oppfølging både på sykehus og i kommunen. Spesialisthelsetjenesten og kommune samarbeider for at overgangene mellom sykehus, fastlege og kommunehelsetjenesten skal være trygge og forutsigbare, og at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp. 

Pasientforløp kols er laget av helsepersonell i Vestre Viken helseforetak og samarbeidende kommuner, med utgangspunkt i retningslinjer og nyere forskning.  Se kommuneoversikt her.

Slik forebygger du kols 

Kols er en sykdom som oftest er utløst av ytre årsaker, og kan derfor i stor grad forebygges. Forbyggende arbeid er viktig å starte blant ungdom i skolealder. Sykdommen kan ikke kureres, men hvis den oppdages tidlig, kan forverring unngås. Fysisk aktivitet og trening, samt røykeslutt, er viktig i alle stadier for å hindre utvikling av sykdommen.

Røykeslutt

Det viktigste du kan gjøre for å forebygge kols, er å slutte å røyke. Dette bremser utviklingen av sykdommen.
Når du slutter å røyke vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, minker hosten og bedrer pusten. Røyking er den vanligste årsaken til kols, og risikoen for å få sykdommen øker hvis du har røkt mye og lenge.

Det er flere ting som kan hjelpe deg til å bli ikke-røyker.  Ulike kurs og samtalearenaer, samt nikotinplaster, tyggegummi, tyggetabletter eller nikotin til inhalasjon kan hjelpe deg mot røykeslutt. Snakk gjerne med fastlegen din for hjelp til å slutte, og sjekk mulighetene for å bli henvis til røykesluttkurs.

Frisklivssentralene i kommunene tilbyr individuell veiledning/oppfølging i forhold til røykeslutt, kosthold og fysisk aktivitet. Pasienter selv kontakte Frisklivssentralene for å finne ut hvilke tilbud som finnes.

Hjelp til røykeslutt:

Hva vinner du på å slutte å røykeSlutta.no

Andre årsaker til kols er

  • luftforurensning i arbeidsmiljø fra støv, røyk, giftige kjemikalier/gass og damp
  • astma, spesielt hvis den er underbehandlet/dårlig kontrollert
  • hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at kols utvikles
  • arvelige faktorer spiller inn når det gjelder risiko for å utvikle kols

Er du utsatt for å få kols gjennom jobb?

Miljørettet helsevern og tiltak for å unngå eksponering er viktig. Snakk med din arbeidsgiver eller bedriftshelsetjenesten, dersom du mistenker at du er utsatt.

Tegn på kols

Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene.
Sykdommen medfører innsnevring og tetthet i luftveiene, tap av de små luftblærene i lungene og økt slimproduksjon, noe som gir økt hosting. Årsaken er langvarig irritasjon av slimhinnene i luftveiene, oftest på grunn av røyking, og som følge av dette en kronisk betennelse.

Du kan ha kols hvis du:

  • har langvarig hoste
  • har mye slim i halsen og i det du spytter opp
  • er tungpustet ved anstrengelse – etter hvert også ved hvile

Andre vanlige symptomer:

  • Du føler deg trøtt
  • Brystet føles innsnevret
  • «Hvesende» pust ved forverring
  • Pusten går raskere for å kompensere for anstrengt pust
  • Forlenget utpust (ekspirium) og «pipelyder»
  • Forstyrret nattesøvn
  • Vekttap
  • Gjentatte luftveisinfeksjoner

Hvis du mistenker at du kan ha kols bør du ta kontakt med fastlegen din og få tatt en pusteprøve (spirometri) for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

For helsepersonell

Oversikt over alle faglige prosedyrer og rutiner i pasientforløpet for kols

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Kols bør mistenkes hvis du har tung pust, ofte infeksjoner i nedre luftveier, kronisk hoste og/eller slimproduksjon. Dersom du har vært langvarig røyker eller eksponert for skadelige gasser i yrkeslivet, styrkes mistanken.

Diagnosen skal bekreftes med spirometri (pusteprøve). I forbindelse med diagnostisering av kols anbefales det at legen i tillegg kartlegger andre risikofaktorer og om du har eventuelle tilleggssykdommer.

Kun halvparten av alle pasienter med kols vet at de har sykdommen, og tidlig diagnose er viktig for å kunne forebygge fremtidig forverring.

Spirometri anbefales derfor hos alle røykere over 40 år og alle med langvarige luftveissymptomer.
I tillegg til spirometri kan det være nødvendig at fastlegen gjennomfører andre undersøkelser for å stille diagnosen. Eksempler på supplerende undersøkelser er blodprøver, røntgen og EKG. Hvis diagnosen kols blir bekreftet, tar legen stilling til alvorlighetsgrad og velger behandling ut fra dette.

Les mer om  Spirometri

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Lungefunksjonsprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut (FEV1), og hvor raskt du får til å puste ut luften (PEF).

1. Før

For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du:

  • unngår å spise et større måltid 1 time før undersøkelse

  • unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen

  • ikke anstrenger deg like før undersøkelse (1 time)

  • blir målt og veid før undersøkelsen

Hvis mulig - unngår å ta luftveisåpnende inhalsjonsmedisin:

  •  6 - 48 timer timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

2. Under

Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

Hvis du er tungpust kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da ser vi om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. 

 

 

3. Etter

Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

 

Vær oppmerksom

Noen kan bli svimmel og synes det er ubehagelig og noen kan få litt hoste av undersøkelsen.

Spirometri

2. Behandling

Kols kan ikke kureres, men med god behandling kan symptomene reduseres og forverring forebygges. Like viktig som medisiner, er tiltak du kan gjøre selv, eventuelt med hjelp av andre.

Behandling av kols gjennomføres først og fremst hjemme hos deg selv, i samarbeid med fastlege og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Blir du verre, kan det være nødvendig med time hos lungespesialist eller sykehusinnleggelse.   Nedenfor finner du informasjon om hva som inngår i god behandling av kols.

Behandling uten medisiner

Røykeslutt

Den mest effektive behandlingen av kols er å slutte å røyke. Les mer om røykeslutt under avsnittet Slik forebygger du kols øverst på siden.  

Fysisk aktivitet og trening

Fysisk aktivitet og trening gir helsegevinst i alle stadier av sykdommen. Det er viktig at personer med kols tilpasser aktiviteten til sin allmenntilstand. Det anbefales at med kols trener minst tre økter per uke. Disse bør omfatte øvelser med vekt på styrke, utholdenhet og bevegelse.

Alle med kols kan trene, og det kan gjøres på egenhånd hjemme eller under veiledning av andre, for eksempel fysioterapeut. Vi anbefaler imidlertid at to økter per uke er trening ledet av andre.

Mange kommuner tilbyr treningsopplegg for pasienter med kols, for eksempel ved Frisklivssentralene.   
Ta kontakt med din kommune for å finne hvilke tilbud som finnes der du bor. 

Ved alvorlig grad av kols kan du eventuelt bli henvist til et rehabiliteringsopphold.

Fysioterapi

Fysioterapi til personer med kols innebærer treningsopplegg og lungefysioterapi.

Lungefysioterapi er opplæring i pusteteknikker som du kan bruke ved tungpust i hvile eller aktivitet og ved anfall.
I tillegg innebærer det opplæring i teknikker for å løsne og få opp slim som ligger i luftveiene (slimmobilisering).
Det er en viktig del av behandlingen og særlig viktig under forverringer. Det er også god forebyggende behandling hvis du ofte har infeksjoner. Det finnes ulike teknikker og hjelpemidler og dette tilpasses den enkelte av helsepersonell.

Andre teknikker som brukes i lungefysioterapi er selvdrenasje, anfallsmestring og bruk av PEP-hjelpemidler.
Det benyttes ulike tester i vurdering av funksjon, og for å måle effekt av rehabilitering. De mest aktuelle er 6-minutters gangtest (se informasjon om gangtest nedenfor) og Short Physical Performance Battery (SPPB).

Testene kan brukes ved utskrivning fra sykehus når personer med kols skal ha videre oppfølging av fysioterapeut, enten på institusjon eller individuelt. Testene gjentas etter endt behandlingsperiode for å måle effekt av tiltak.

Personer med diagnosen kols får dekket utgifter til behandling hos fysioterapeut når de er henvist dit av sin lege.

Les mer om  Gangtest ved kols

Gangtest ved kols

Gangtest måler hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutter. Testen er et godt mål for din allmenne funksjonstilstand. Det måles oksygenopptak i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter test.

1. Før

  • Du skal være uthvilt
  • Bruk dine faste medisiner - som du gjør til vanlig. 
  • Bruker du luftveisutvidende medisiner, skal dette tas før testen.
  • Du blir spurt om grad av tungpusthet
  • Du kan bruke dine vanlige ganghjelpemidler, som f.eks. rullator
  • Bruker du oksygenutstyr til vanlig, så kan dette brukes under testen
  • Du skal sitte på en stol å slappe av noen minutter før gangtesten

2. Under

  • Du skal gå i oppmålt lengde på 30 meter, frem og tilbake i 6 minutter, så langt som du klarer å gå på denne tiden.
  • Du skal ikke snakke når du utfører testen
  • Under testen går du med et pulsoksymeter på fingeren (måler oksygenopptak og puls)
  • Du har lov til å senke farten, stoppe og eventuelt sette deg ned hvis du har behov for det. 

3. Etter

  • Du skal sitte å hvile på en stol noen minutter etter gangtesten
  • Du får spørsmål om graden av tungpusthet
  • Resultatet av testen vurderes av lege
Gangtest ved kols

Hvis du har problemer med å puste

Råd til deg som har problemer med pusten Selvdrenasje - teknikk som hjelper deg å bli kvitt slim, med mindre hoste og mindre slit Bruk av mini-PEP (hjelpemiddel for å få opp slim og åpne luftveiene)Anfallsmestring og hvilestillinger ved kols- eller astmaanfall Energibesparende arbeidsmetoder

Riktig ernæring 

Kols i seg selv gir ikke problemer med fordøyelsen eller omsetning av næringsstoffer i kroppen.  Likevel er enten overvekt eller undervekt en utfordring for mange personer med kols.

Det er flere overvektige personer med kols sammenliknet med friske. Årsaker kan blant annet være mindre aktivitet på grunn av sykdommen eller bruk av medisiner med kortison (som øker matlysten).

Overvekt påvirker pusten negativt og i kombinasjon med kols forverres tungpusten ytterligere.

Les Helsedirektoratets kostråd

Nedsatt matlyst og redusert matinntak, samtidig med økt energiforbruk på grunn av tungpustenhet, er årsaker til at det er mange personer med kols som er undervektige. For å unngå vekttap er det viktig spise næringsrikt og å trene for å øke muskelmassen.

Les mer om hva du selv kan gjøre for å ha et best mulig kosthold på nettsiden om å leve med kols

Behandling med medisiner

De fleste med kols vil ha nytte av medisiner. Dette kan dempe symptomene og forebygge forverring.
Hvilke medisiner som er riktige for deg, avhenger av din sykdoms alvorlighetsgrad og symptomer.
Snakk med din fastlege om hvordan du skal bruke medisiner på en trygg og god måte.

Les mer om riktig bruk av legemidler hos eldre

Mange kolsmedisiner er til inhalasjon (det vil si at du puster dem inn). Det er viktig med god teknikk for riktig bruk av inhalasjonsmedisinene og at du tar dem til riktig tid. Opplæring i dette kan du få fra helsepersonell eller på apotek. 
Les om riktig bruk av inhalator

E-læringskurs om inhalasjonsmedisiner

Annen behandling


Oksygenbehandling

Dersom lungekapasiteten din er svært dårlig, kan du ha behov for oksygenbehandling til hjemmebruk. Dette forutsetter blant annet at du har vært røykfri i minimum tre måneder før behandlingen starter. På grunn av risiko for eksplosjon kan du ikke kombinere oksygenbehandling og røyk.

Moderne oksygenutstyr gjør det mulig å ta med seg lette, bærbare beholdere med oksygen slik at du kan bevege deg fritt. Du får låne dette på sykehuset, og en lege eller sykepleier lærer deg hvordan det skal brukes.

Om bruk av oksygenkonsentrator

En oksygenkonsentrator er et apparat som produserer oksygen ved å rense romluften for stoffer som bl.a nitrogen og argon.  Konsentratoren går på strøm. Den går ikke tom, da den hele tiden produserer oksygen. Det finnes stasjonære og bærbare oksygenkonsentratorer.

Type oksygenkonsentrator
Hva slags type utstyr som blir valgt er avhengig av din livssituasjon og aktivitetsnivå og gjøres i samarbeid med helsepersonell

Praktisk informasjon
Utstyret kan leveres fra Seksjon for behandlingshjelpemidler (Drammen sykehus) til ditt hjem, hentes av pårørende, sendes til andre sykehus med prøvebilen eller med helseekspressen. Dette får du informasjon om på det sykehus du behandles ved.

Konsentratoren må ikke plasseres innelukket, den må ha god klarering på siden og bak og må ikke tildekkes.
Tilkobles strøm uten skjøteledning. Startes og stoppes med egen av/på bryter.

Ved igangsetting/stansing av apparatet kan en alarm høres, dette er helt normalt. Hvis alarmen går utenom dette, ring Behandlingshjelpemidler i Vestre Viken på telefon 32 80 38 00 mellom kl 09.00-14.00 på hverdager.

Plassering av kulen på flowmeteret som viser hvor mye oksygen du får, avhenger av hvilket utstyr du får tildelt. Dette vil du få informasjon om ved utlevering av konsentratoren.

Opplæring
Den som bestiller (rekvirerer) utstyret til deg, er ansvarlig for opplæring i og informasjon om bruk. Undervisning gis enten på avdeling, poliklinisk, hos spesialist eller hjemme hos deg.

Renhold
Oksygenslangen (maks 15 meter), skjøter/svivel og nippel byttes 1-2 ganger i året. Nesekateter skiftes 1 gang i måneden. På noen konsentratorer skal luftfilteret vaskes en gang per uke. Dette vil du få beskjed om av den som leverer utstyret. Kabinettet vaskes med mildt rengjøringsmiddel etter behov.

Dosering av oksygen
Det er viktig at du bruker den mengde oksygen som er forordnet av behandlende lege og brukes slik legen har foreskrevet.

Oksygen er et medikament på lik linje med andre preparater, endringer skal gjøres i samråd med lege. For store mengder gass kan, for noen pasienter, være livstruende

Generelt ved bruk av oksygen hjemme:

Røyking forbudt
Karbonmonoksid i røyken fordriver oksygenet i blodet. Det fører til at
oksygenbehandlingen IKKE har noe hensikt.

Oksygen gir næring til ild.
Unngå åpen ild eller gløde – elementer i nærheten av oksygenutstyret.
Sikkerhetsavstand til åpen ild er minst 2 meter.

Du må aldri tenne en lighter eller fyrstikker med oksygen på nesen. Avstand til brødrister, hårføner, vifteovner/stråleovner og lignende som er i bruk, skal være minst 2 meter pga fare for gnister.

Fettholdige kremer og olje bør ikke benyttes sammen med oksygen(spesielt ikke i nesen)

Legg ikke fra deg nesekateteret i seng/sofa/stol og lignende med oksygenet stående på. Tekstiler mettes av oksygen og kan antennes ved en liten gnist.

Utstyr som ikke er i bruk skal være avstengt.
Ved BRANN må du slå av konsentratoren, lukke vinduer og komme deg ut i sikkerhet.

For tilbakelevering av utstyr
Det er veldig viktig at oksygenutstyret leveres tilbake til Behandlingshjelpemidler i Vestre Viken når det ikke lenger er i bruk.  Ring oss gjerne for å avklare hvordan dette kan gjøres praktisk.  Utstyret skal ikke kastes i vanlig avfall.

Om bærbart oksygenutstyr - oksygenflaske med besparer


En oksygenflaske med besparer er lettere enn en vanlig stålflaske og er dermed enklere å bære med seg. Når du skal bruke oksygenet, må du koble den til en besparer (kalles også regulator).
En besparer som kobles til lettflasken doserer oksygenet i den mengden du skal ha, og du kan også selv regulere mengden oksygen avhengig av fysisk aktivitet etter ordinasjon fra lege.
Hva slags type apparat du får avhenger av aktivitetsnivå, livssituasjon og vurderes av deg sammen med dine behandlere. Du får alltid grundig opplæring i hvordan det fungerer enten på sykehuset, hos fastlege eller hjemme hos deg selv.

Viktig informasjon om bruk
Når manometeret på oksygenflasken står på grønt, er flasken full. Rødt betyr at du må skifte til ny flaske.
Husk å bestille bytting av flasker noen dager før du går tom. Ta direkte kontakt med firmaet
OXY tech A/S senest kl 14.00 før leveringsdag. Tlf: 33 36 08 06
Åpningstider mandag tom. fredag mellom 08.00 – 16.00.
Oxytech har faste ukentlige kjøreruter og leverer flaskene hjemme hos deg.

Renhold
Vask oksygenflasken og besparer med mildt rengjøringsmiddel etter behov.
Nesekateter skiftes 1 gang i måneden.

Dosering
For å få best mulig resultat av behandlingen, er det viktig at du bruker så mye oksygen som det legen har forordnet . Endringer skal gjøres i samråd med lege. Oksygen er et medikament som ved feil bruk kan gi alvorlige skader.

Generelt ved bruk av oksygen hjemme:
Røyking er forbudt
Når du bruker oksygen må du ikke røyke. Karbonmonoksid i røyken fordriver oksygenet i blodet. Det fører til at oksygenbehandlingen IKKE gir deg noen helseeffekt og dermed ikke har noe hensikt I tillegg er det farlig da oksygen er lett antennelig. Vi anbefaler også at de rundt deg heller ikke røyker.

Unngå åpen ild eller gløde – elementer i nærheten av oksygenutstyret.
Oksygen gir næring til ild.Hold alltid en avstand til åpen ild på minst 2 meter. Du må aldri tenne en lighter eller fyrstikker når du har oksygen på nesen. Avstand til brødrister, hårføner, vifteovner/stråleovner og lignende som er i bruk, skal være minst 2 meter på grunn av fare for gnister.
Fettholdige kremer og olje bør ikke benyttes sammen med oksygen(spesielt ikke i nesen)
Ikke legg fra deg nesekateteret i seng, sofa eller stol med oksygenet stående på. Tekstiler mettes av oksygen og kan ta fyr ved en liten gnist.

Utstyr som ikke er i bruk skal være avstengt.
Ved BRANN må du skru igjen regulatoren, lukke vinduer og komme deg ut i sikkerhet.

Husk å levere utstyret tilbake
Det er veldig viktig at oksygenutstyret leveres tilbake til Behandlingshjelpemidler i Vestre Viken når det ikke skal brukes lenger. Ring oss gjerne for å avklare hvordan dette kan gjøres. Utstyret skal ikke kastes i vanlig avfall!

Om langtidsbehandling med oksygen (LTOT)

Flere lungesykdommer kan føre til at oksygenmengden i blodet blir for lav. Dette kan gi ulike symptomer som
tungpust selv ved enkle gjøremål, økt trøtthet og mer søvnig på dagtid samt dårligere konsentrasjon og
hukommelse. Bruk av oksygen kan bedre mange av disse symptomene i det daglige.

Å begynne med oksygenbehandling er noe som vurderes grundig over tid av behandlende lungelege/ sykehus.
En forutsetning for å begynne med oksygen er at du ikke røyker, da behandlingen vil ha liten eller ingen effekt
når du røyker. I tillegg er det svært brannfarlig!

Bruk
Oksygen må brukes mer enn 15 timer i døgnet for å ha en livsforlengende effekt. Mengden oksygen som skal
brukes bestemmes av lungelege og det gjøres før du får med deg utstyret hjem. Anbefalt oksygenmengde kan
variere ved hvile, søvn og aktivitet. Det er nødvendig med tett oppfølging og kontroll av oksygenbruk i hjemmet
og det gjøres hos lungelege ved poliklinikk/ sykehus. Oksygenmangel kan også føre til spesielt høyresidig
hjertesvikt, dårlig nyrefunksjon og uønsket høy blodprosent. I tillegg kan det gi redusert livskvalitet og evne til
å fungere i dagliglivet både fysisk, psykisk og sosialt.

Formålet med oksygenbehandlingen er:
 livsforlengende effekt ved bruk av oksygen i mer enn 15 timer i døgnet
 bedre organfunksjon
 hindre utvikling av andre symptomer som følge av oksygenmangel og hindre utvikling av hjertesvikt
 lindre symptomer og forebygge forverrelse

Dosering
Oksygen er et medikament på lik linje med andre preparater og endringer skal gjøres i samråd med lege. Få
skriftlig og muntlig informasjon om oksygenbruken av din lege.
Det er viktig å bruke den mengde oksygen som er forordnet av behandlende lege og brukes slik legen har
foreskrevet.

Bruk av oksygen kan gi noen bivirkninger som:
 tørre slimhinner i øvre luftveger
 skorper/sår i nesen og rennende nese evt. neseblod
 trykksår bak ører, under nesen og på kinnene grunnet bruk av nesekateter
 nattesøvn/hvile kan påvirkes på grunn av støy fra utstyr

Høy konsentrasjon av oksygen kan gi opphopning av kulldioksid i blodet.Dette kan gi hodepine, tretthet,
bevisstløshet og i verste fall pustestopp. Det er viktig at du ikke endrer dosen på oksygentilførselen, men kun
etter avtale med lege. Bruk av oksygentilskudd kan gi umiddelbar symptomlindring, men gir økt livslengde selv
uten merkbar effekt på symptomer.

Utstyr
Moderne oksygenutstyr gjør det mulig å fungere godt i hverdagen. Det finnes både stasjonært og bærbart
utstyr. Oksygen kan være i flytende nedkjølt form, komprimert på flasker eller konsentrator. Lungelege
forordner oksygenbehandlingen og opplæring vil bli gitt av helsepersonell. Hva slags type utstyr som blir valgt
er avhengig av din livssituasjon og aktivitetsnivå og gjøres i samarbeid med helsepersonell.

Tiltak hvis du blir verre 

Mange personer med kols opplever at sykdommen blir verre i perioder.  Du kan selv gjøre tiltak hjemme ved slike anfall. Les om tungpust.

Har du hjemmesykepleie kan du kontakte dem hvis du blir dårligere. De kan da hjelpe og veilede deg i riktig behandling, slik at ytterligere forverring unngås. Hvis du har egenbehandlingsplan, følg den.

Blir sykdommen betydelig verre i forhold til din vanlige tilstand, bør du kontakte din fastlege eller legevakt (nasjonalt legevaktnummer 116 117). Får du et alvorlig kolsanfall, ring 113.

Hvis du har hyppige forverringer kan fastlegen eller sykehuset lage en egenbehandlingsplan slik at du selv kan starte tidlig med nødvendige medisiner, og dermed unngå mer alvorlige forverringer og samtidig øke mestring.

Henvisning videre til spesialist

De aller fleste som har mild eller moderat kols kan utredes, behandles og følges opp hos fastlege.

I noen tilfeller er det nødvendig å henvise deg til lungespesialist, blant annet ved:

  • usikkerhet om diagnose
  • dårlig effekt av behandling
  • alvorlig kols
  • mistanke om kronisk lavt oksygennivå
  • flere tilleggssykdommer

Ved mistanke om at kols henger sammen med arbeidssituasjonen din, er det i tillegg aktuelt å henvise til bedriftshelsetjenesten eller arbeidsmedisinsk avdeling i spesialisthelsetjenesten.

Spesialist vil vurdere henvisningen i tråd med gjeldende prioriteringsveileder for kols.

Innleggelse på sykehus

Ved alvorlig forverring av kols kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Fastlegen eller lege på legevakten vurderer behov for innleggelse ut fra hvor alvorlig kols sykdom du har, din allmenntilstand og erfaringer fra tidligere forverringer.

I noen tilfeller kan en avlastningsplass på sykehjem eller en kommunal akutt døgnplass være den riktige løsningen for deg.

Hvis du skal legges inn på sykehus, pass på at du har med:

  • Oppdatert medisinliste
  • Liste over medisinsktekniske hjelpemidler

Hvis du har hjemmesykepleie, vil de hjelpe deg slik at du får med disse papirene samt en oppsummering av din helsetilstand (sykepleiesammenfatning).

Rehabilitering

Les om rehabilitering for deg med kols under punktet om oppfølging lenger ned på siden.

Lindrende behandling

Lindrende behandling (palliasjon) er pleie og omsorg med helhetlig tilnærming rettet mot personens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. Behandlingen forbindes ofte med kreftsykdom, men den er i mange tilfeller viktig også for personer med kols. God planlegging på et tidlig tidspunkt kan gi færre sykehusinnleggelser, færre øyeblikkelig‐hjelp konsultasjoner og unngåelse av situasjoner med overbehandling i livets sluttfase.

  

3. Oppfølging

Utskrivning fra sykehus

For å sikre en trygg og god utskrivning fra sykehuset starter planlegging av utskrivning allerede umiddelbart etter innleggelse. Hvis du har behov for tjenester fra kommunen etter å ha vært på sykehuset, samarbeider sykehuset og kommunen om å få dette organisert. Ved å starte planleggingen tidlig får kommunen god tid til å tilrettelegge i hjemmet og/eller skaffe korttids- eller rehabiliteringsplass. Nye behandlingshjelpemidler må være bestilt og hensiktsmessig opplæring må være avtalt før utskrivning.

Før du reiser fra sykehuset får du, og eventuelt dine pårørende, informasjon fra legen som behandlet deg. Ut fra din medisinske tilstand vurderer legen ditt behov for oppfølging i tiden etter at du er skrevet ut.

Oppfølgingsbehovet vil variere fra person til person. Generelt har oppfølgingen fokus på å:

  • Hindre videre utvikling av sykdommen
  • Lindre symptomer
  • Forebygge og behandle komplikasjoner og akutte forverrelser
  • Forebygge og minimere bivirkninger av behandlingen
  • Bedre arbeidskapasitet, kondisjon og livskvalitet

Oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Personer med kols kan på ulike tidspunkt i sykdomsforløpet ha behov for spesialisthelsetjenester. For personer med alvorlig kols kan dette være snakk om oppfølging på lungepoliklinikk eller hos privatpraktiserende lungespesialist.

For personer bosatt i Asker og Bærum:
Bærum sykehus har etablert et eget lungeteam som følger opp personer i Asker og Bærum med alvorlig kols, hyppige innleggelser og/eller som har startet med oksygen - eller maskebehandling. Teamet kommer hjem til deg. Du må henvises, feks av din fastlege, for å få bistand fra lungeteamet.

Oppfølging hos fastlege

For personer med kols anbefales oppfølging hos fastlegen:

  • Minst en gang i året ved stabil mild til moderat kols
  • Minst to ganger årlig ved stabil alvorlig kols
  • Innen to til fire uker etter sykehusinnleggelse

På legetimen undersøker fastlegen din allmenntilstand generelt og  lungefunksjon spesielt. Du kan bli spurt om du har hatt noen kols-forverring og/eller sykehusinnleggelse siste tiden, og legen vurderer ditt behov for annen utredning eller behandling/oppfølging.

Oppfølging i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Kommunene skal sørge for at personer med kols, som har behov for det, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I dette ligger også å tilrettelegge for at tjenestene er helhetlige og samordnede.
Kommunen vurderer behovet til den enkelte og avgjør i hvert enkelt tilfelle om tjenestene tilbys i hjemmet og/eller på institusjon.

Hvis du har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, kan de som har ansvaret for deg på sykehuset, fastlegen eller du selv kontakte din hjemkommune og søke om det. Se kommuneoversikt her.

Eksempler på helse- og omsorgstjenester i kommunene til personer som bor hjemme er hjemmesykepleie, individuell oppfølging av fysioterapeut, eller tilrettelegging og praktisk bistand av ergoterapeut eller fysioterapeut. Du kan også, med utgangspunkt i hva du selv greier å gjøre, søke om praktisk hjelp i dagliglivet.

Pasienter som ikke kan bo hjemme, kan søke om plass på kommunale sykehjem og bo- og behandlingssentra. . Tilbudene varierer fra kommune til kommune og kan for eksempel omfatte korttidsopphold, rehabiliteringsopphold eller langtidsopphold. Hva som er aktuelt for den enkelte vil avhenge av om behovet er opptrening, pleie, medisinsk behandling eller avlastning for pårørende. På kommunes internettsider beskrives de ulike tilbudene.

Rehabilitering

Målet med rehabilitering for deg med kols er å redusere sykdomsplagene, bedre livskvaliteten og opprettholde muligheten til å delta i daglige aktiviteter.

Ved rehabilitering samarbeider flere faggrupper med deg for å oppnå best mulig resultat. Vanligvis innebærer rehabiliteringstilbudet fysisk trening, opplæring/hjelp til røykeslutt, ernæringsråd og psykososial støtte. 

Både kommunene og spesialisthelsetjenesten skal tilby rehabilitering for personer med kols. Kommunene har en egen enhet som samordner og sikrer tilbud om rehabilitering og habilitering til innbyggerne. De har også ansvar for individuell plan for de personene det er aktuelt for. Se eget avsnitt under.

Les mer om rehabiliteringstilbud til personer med lungesykdom i Helse Sør-Øst.

Fysioterapi og ergoterapi

Fysioterapeuter i kommunen jobber både på kommunale klinikker og kommer hjem til pasienten. Fysioterapi til personer med kols omfatter treningsøvelser og lungefysioterapi.

En ergoterapeut hjelper mennesker med nedsatt funksjonsevne, slik at de kan mestre daglige aktiviteter. Kommunens ergoterapitjeneste kan bidra med formidling og tilpasning av tekniske hjelpemidler for å få til dette. I enkelte kommuner kan fysioterapitjenesten formidle og tilpasse tekniske hjelpemidler.

Som pasient lærer du som handler om bevisst bruk av pust og energi . Det betyr ikke å gjøre mindre, men tenke igjennom hva du bruker kreftene på og hvordan du utfører ulike aktiviteter. Det handler om prioritering, planlegging, tempo, pusteteknikk, arbeidsstillinger, fysisk tilrettelegging av omgivelsene og bruk av tekniske hjelpemidler.

For informasjon om fysioterapi- og ergoterapitjenesten i din kommune, se kommuneoversikt herenergibesparende arbeidsmetoder
Les mer om  Gangtest ved kols

Gangtest ved kols

Gangtest måler hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutter. Testen er et godt mål for din allmenne funksjonstilstand. Det måles oksygenopptak i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter test.

1. Før

  • Du skal være uthvilt
  • Bruk dine faste medisiner - som du gjør til vanlig. 
  • Bruker du luftveisutvidende medisiner, skal dette tas før testen.
  • Du blir spurt om grad av tungpusthet
  • Du kan bruke dine vanlige ganghjelpemidler, som f.eks. rullator
  • Bruker du oksygenutstyr til vanlig, så kan dette brukes under testen
  • Du skal sitte på en stol å slappe av noen minutter før gangtesten

2. Under

  • Du skal gå i oppmålt lengde på 30 meter, frem og tilbake i 6 minutter, så langt som du klarer å gå på denne tiden.
  • Du skal ikke snakke når du utfører testen
  • Under testen går du med et pulsoksymeter på fingeren (måler oksygenopptak og puls)
  • Du har lov til å senke farten, stoppe og eventuelt sette deg ned hvis du har behov for det. 

3. Etter

  • Du skal sitte å hvile på en stol noen minutter etter gangtesten
  • Du får spørsmål om graden av tungpusthet
  • Resultatet av testen vurderes av lege
Gangtest ved kols

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Dersom det gjelder deg, har du rett til, og oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive ditt behov for tjenester, ønsker og mål som er viktige for deg i hverdagen og i fremtiden. Planen utarbeides i samarbeid med koordinerende enhet i din hjemkommune. Pårørende kan også være aktuelle å ta med i utformingen av planen.

Les mer om individuell plan på Helsenorge.no

Kurs og opplæringstilbud

Det er viktig at du som har kols lærer hvordan du kan leve best mulig med sykdommen og blir i stand til å gjenkjenne symptomer på akutt forverring. Opplæringen består av kurs og undervisning, og foregår både på sykehus og i kommunene.  På flere av kursene er pårørende velkomne til å være med. Ta kontakt med kommunen din for informasjon om hvilke kurs de tilbyr.

Vestre Viken har også kurs for personer med kols. Se aktuelle kurs under Arrangementer nedenfor.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt